EU har tatt lange steg i retning av en mer bærekraftig energisektor med stor satsing på fornybar energi og i tillegg en omfattende elektrifisering. Dette har blant annet vært et svar på Russlands bruk av gass som et politisk våpen.

Men avkarbonisering blir ikke lett.

«Energiomstillingen vil skje gradvis, og fossilt brensel vil fortsette å spille en sentral rolle i energiprisingen for resten av dette tiåret, noe som kan gi fortsatt prisvolatilitet for sluttbrukere,» er en av konklusjonen i den tidligere italienske statsminister, Mario Draghis rapport. Den har fått navnet «EU competitiveness: Looking ahead.»

Dyster fremtid

Det er et dystert bilde Draghi, som også har ledet Den europeiske sentralbanken, tegner av Europas situasjon. Europa trenger investeringer større enn Marshall-planen som etter andre verdenskrig fikk Europa ut av ruinene. Ifølge rapporten må det investeres 750-800 milliarder euro pr år, som er rundt 5 prosent av BNP. Og det er sektorer som energi, energieffektivisering, nett, forsvar og nye teknologier som desperat trenger penger.

Draghi har vært en tilhenger av at EU skal ta opp lån samlet, noe som er kontroversielt blant de store landene som for eksempel Tyskland.

Høye energipriser en utfordring

På en pressekonferanse mandag sammen med Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa Draghi:

­–EU sliter med å håndtere høyere energipriser etter å ha mistet tilgangen til billig russisk gass og ikke lenger kunne stole på åpne utenlandske markeder.

Mens energiprisene har falt betydelig fra toppen i 2022, står EU-selskapene fortsatt overfor strømpriser som er to-tre ganger høyere enn i USA og naturgasspriser som er fire-fem ganger høyere, ifølge rapporten.

Lede an i avkarbonisering

Draghi peker i rapporten på at avkarbonisering kan være en mulighet for Europa.  EU kan ta ledelsen innen nye rene teknologier og sirkulære løsninger (gjenvinning). I tillegg endre kraftproduksjon mot sikre, rimelige og rene energikilder som EU har selv.

«Om Europa kan gripe denne muligheten vil imidlertid avhenge av all politikk i synkronisering med EUs avkarboniseringsmål,» konkluderer rapporten.

I rapporten likestilles fornybar energi og kjernekraft (atomkraft) i arbeidet med å dekarbonisere Europa. Rapporten foreslår at all atomkraft og all fornybar kraft skal nyte godt av en del av ordningene som EU har etablert, blant annet differensekontrakter. Der tar staten en større del av prisrisikoen.

Sjeldne mineraler og handel

I rapporten understrekes det kraftig at EU er verdens mest åpne økonomi og derfor sårbar.

«Europa må reagere på en verden med mindre stabil geopolitikk,» konkluderer rapporten.

Tiår med globalisering har skapt «strategisk gjensidig avhengighet» mellom store økonomier, noe som øker kostnadene ved enhver rask løsrivelse.

–EU må både redusere sin avhengighet av andre, spesielt Kina for essensielle mineraler, sa Draghi på pressekonferansen.

«For å oppnå genuin strategisk uavhengighet og øke sin globale geopolitiske innflytelse, trenger Europa en plan for å håndtere disse avhengighetene og styrke forsvarsinvesteringer,» heter det i rapporten som viser til at de samlede forsvarsutgifter i EU er en tredjedel av USAs nivå. I tillegg: Den europeiske forsvarsindustrien lider av flere tiår med underinvesteringer.

Denne rapporten sammen med Enrico Lettas rapport om det fremtidige indre marked, vil være utgangspunkt for de reformene som EU skal jobbe med i de neste fem årene.