Regjeringen advarer mot EUs metanregler: – Det er ingen tjent med
Fra begynnelsen av neste år kommer det nye krav til EU-importører av olje- og gass. Det kommer som følge av at EU har innført strengere krav til dokumentasjon av metanutslipp.
Metan er en svært kraftig klimagass og har over en 20-årsperiode mer enn 80 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO₂. Reduserte metanutslipp regnes som et av de viktigste tiltakene for å begrense den globale oppvarmingen. Det er derfor EU lenge har jobbet for strengere krav til metanutslipp.
Dersom importørene ikke kan dokumentere kravene, risikerer de bøter på inntil 20 prosent av sin årlige inntekt. Mandag ble det likevel klart at EU-kommisjonen anbefaler å utsette disse bøtene med tre år – frem til 2030.
Det kommer etter press fra blant andre olje- og gassindustrien og USA. Også flere EU-land har vært negative til de nye kravene.
EU-kommisjonen anbefaler å utsette metan-bøter med tre år
EU-kommisjonen begrunner utsettelsen av bøtene med hensyn til forutsigbarhet og forsyningssikkerhet. Disse argumentene har ikke blitt mindre aktuelle ettersom uroen i Midtøsten fremdeles forstyrrer forsyninger av olje og gass globalt.
Flere kritiske
Mandag sa Den europeiske olje- og gasslobbyen (IOGP) til Energi og Klima at bransjen er glad for at EU-kommisjonen ber om at man venter med å innføre bøter, men at de ønsker større endringer i metanforordningen.
EUs metanforordning
Selve loven, metanforordningen, ble vedtatt i 2024. Den fastsetter de overordnede pliktene og gir EU-kommisjonen myndighet til å spesifisere en del detaljer senere.
Loven stiller krav til både produsenter og importører av fossilt brensel.
For produsenter stilles det krav til måling og rapportering av metanutslipp, at man finner og reparerer metanlekkasjer, stanser rutinemessig fakling og kartlegger utslipp fra gamle brønner og kullgruver.
Men det stilles også krav til importører av fossilt brensel. Fra og med 1. januar 2027 er importører pålagt å dokumentere at produsentene de kjøper fra har måle-, overvåkings-, rapporterings- og verifikasjonssystemer som er tilsvarende EUs krav.
Det er dette kravet som har vist seg å være vanskelig å innføre. Det er også kjernen i hvorfor blant annet USA har reagert. EU importerer store mengder flytende gass (LNG) fra USA. Kravene til importører kan gjøre at USA må endre kravene for amerikanske LNG-produsenter.
Metan er en kraftig klimagass og har over en 20-årsperiode mer enn 80 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO₂. Reduserte metanutslipp regnes som et av de viktigste tiltakene for å begrense den globale oppvarmingen.
– Spenningene i Midtøsten kan forsterke problemet, men de er ikke den grunnleggende årsaken – det er den opprinnelige utformingen av forordningen. Dette er et europeisk regulatorisk problem som krever en europeisk lovgivningsmessig løsning, sa IOGP mandag.
IOGP og andre kritikere har ment at kravene til importører kan føre til høye kostnader, svekket konkurranseevne og mindre forsyningssikkerhet.
Også Det internasjonale energibyrået (IEA) har advart mot forordningen og sagt at kravene kan gjøre det vanskelig og dyrt for Europa å fylle oljelagrene.
IEA peker også på at kravene gjør at selv norsk olje og gass kan avvises – til tross for at norske produsenter generelt er blant de beste på å begrense metanutslipp ifølge IEAs Methane Tracker.
Nå advarer også den norske regjeringen mot metanforordningen.
– Det er ingen tjent med
– Effekten av eventuelt å innføre metanforordningen kan bli store kostnader, lavere gasseksport og høyere utslipp. Det er ingen tjent med. Norge vil derfor anbefale EU å se på metanforordningen på nytt, skriver statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak i Energidepartementet i en epost til Energi og Klima.
Skjevrak peker på at metan fra norsk petroleumsproduksjon har vært regulert i tiår og er «svært lave».
– Norsk metanregulering er effektiv, målrettet og tuftet på vår velfungerende reguleringsmodell.
Norge har ikke tatt stilling til om metanforordningen er EØS-relevant. Regjeringen har derfor heller ikke satt i gang noen regelverksprosess knyttet til forordningen, opplyser Skjevrak.
Olje- og gasslobbyen har jobbet for unntak fra EU-regler for metanutslipp i årevis – nå kan de få nettopp det
– Nødvendig verktøy
Mens kritikerne peker på at strengere metankrav vil utelukke store mengder importert olje og gass og dermed hindre europeiske forsyningsgrad, har en analyse fra Rystad Energy vist til at det finnes nok gass i verden som allerede oppfyller kravene til å fylle europeiske lagre.
EU-kommisjonen gjorde mandag ingen andre endringer i metanforordningen enn å anbefale utsettelsen på bøter med tre år. Energikommissær Dan Jørgensen var klar på at kravene er de samme som før og vil tre i kraft fra 1. januar neste år.
– EUs metanforordning er et ambisiøst og nødvendig verktøy for å håndtere skadelige utslipp fra energisektoren som bidrar sterkt til global oppvarming, sa Jørgensen mandag.
Olje- og gasslobbyen har jobbet for unntak fra metanutslipp i en årrekke. Amerikansk olje- og gassindustri har visst om risikoen ved metanutslipp siden i alle fall 1979, viser en rapport fra Center for Climate Integrity som kom denne uken.
Rapporten, som blant annet er omtalt i New York Times, viser også at industrien har unnlatt å dele informasjon om hva de faktisk visste om risikoene knyttet til metanutslipp, blant annet ved å bagatellisere bekymringene knyttet til metan i offentligheten.