Regjeringen advarer mot EUs metanregler: – Det er ingen tjent med

Loven stiller krav til både produsenter og importører av fossilt brensel.

For produsenter stilles det krav til måling og rapportering av metanutslipp, at man finner og reparerer metanlekkasjer, stanser rutinemessig fakling og kartlegger utslipp fra gamle brønner og kullgruver.

Men det stilles også krav til importører av fossilt brensel. Fra og med 1. januar 2027 er importører pålagt å dokumentere at produsentene de kjøper fra har måle-, overvåkings-, rapporterings- og verifikasjonssystemer som er tilsvarende EUs krav.

Det er dette kravet som har vist seg å være vanskelig å innføre. Det er også kjernen i hvorfor blant annet USA har reagert. EU importerer store mengder flytende gass (LNG) fra USA. Kravene til importører kan gjøre at USA må endre kravene for amerikanske LNG-produsenter.

Metan er en kraftig klimagass og har over en 20-årsperiode mer enn 80 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO₂. Reduserte metanutslipp regnes som et av de viktigste tiltakene for å begrense den globale oppvarmingen.

– Spenningene i Midtøsten kan forsterke problemet, men de er ikke den grunnleggende årsaken – det er den opprinnelige utformingen av forordningen. Dette er et europeisk regulatorisk problem som krever en europeisk lovgivningsmessig løsning, sa IOGP mandag.

IOGP og andre kritikere har ment at kravene til importører kan føre til høye kostnader, svekket konkurranseevne og mindre forsyningssikkerhet.

Også Det internasjonale energibyrået (IEA) har advart mot forordningen og sagt at kravene kan gjøre det vanskelig og dyrt for Europa å fylle oljelagrene.

IEA peker også på at kravene gjør at selv norsk olje og gass kan avvises – til tross for at norske produsenter generelt er blant de beste på å begrense metanutslipp ifølge IEAs Methane Tracker.

Nå advarer også den norske regjeringen mot metanforordningen.

– Det er ingen tjent med

– Effekten av eventuelt å innføre metanforordningen kan bli store kostnader, lavere gasseksport og høyere utslipp. Det er ingen tjent med. Norge vil derfor anbefale EU å se på metanforordningen på nytt, skriver statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak i Energidepartementet i en epost til Energi og Klima.

Skjevrak peker på at metan fra norsk petroleumsproduksjon har vært regulert i tiår og er «svært lave».

– Norsk metanregulering er effektiv, målrettet og tuftet på vår velfungerende reguleringsmodell.

Norge har ikke tatt stilling til om metanforordningen er EØS-relevant. Regjeringen har derfor heller ikke satt i gang noen regelverksprosess knyttet til forordningen, opplyser Skjevrak.

Les også:

Olje- og gasslobbyen har jobbet for unntak fra EU-regler for metanutslipp i årevis – nå kan de få nettopp det

– Nødvendig verktøy

Mens kritikerne peker på at strengere metankrav vil utelukke store mengder importert olje og gass og dermed hindre europeiske forsyningsgrad, har en analyse fra Rystad Energy vist til at det finnes nok gass i verden som allerede oppfyller kravene til å fylle europeiske lagre.

EU-kommisjonen gjorde mandag ingen andre endringer i metanforordningen enn å anbefale utsettelsen på bøter med tre år. Energikommissær Dan Jørgensen var klar på at kravene er de samme som før og vil tre i kraft fra 1. januar neste år.

– EUs metanforordning er et ambisiøst og nødvendig verktøy for å håndtere skadelige utslipp fra energisektoren som bidrar sterkt til global oppvarming, sa Jørgensen mandag.