Oljenæringen slipper unna mesteparten av klimaregningen – kan betale enda mindre snart
Norske olje- og gasselskaper betaler halvparten så mye for CO₂-utslipp som tyske gasskraftverk. Regjeringen undersøker om kostnadene kan kuttes enda mer.
Vår Energi og Equinor droppet i april å elektrifisere olje- og gassfeltene Grane og Balder på grunn av for høye kostnader. Samtidig er de reelle CO₂-kostnadene for feltet langt lavere enn for flere andre sektorer. Foto: Vår Energi / Norsk Petroleum
Saken oppsummert
Olje- og gasselskapene møter i teorien en samlet karbonpris på rundt 1815 kroner per tonn gjennom EUs kvotesystem og den norske CO₂-avgiften.
Den faktiske belastningen er langt lavere. Bare 95 prosent av utslippene er kvotepliktige og 86 prosent avgiftsbelagte.
Gratiskvoter reduserte kvotekostnaden med om lag 28 prosent i 2025. Deretter kan selskapene trekke fra 78 prosent av de gjenværende utgiftene i petroleumsskatten. Energi og Klima beregner dermed den effektive kostnaden til rundt 310 kroner per tonn, eller drøyt 3 milliarder kroner samlet.
Et tysk gasskraftverk betaler til sammenligning rundt 600 kroner per tonn etter skatt, fordi det må kjøpe alle kvotene.
Fremskrittspartiets Tor Mikkel Wara vil fjerne CO₂-avgiften på sokkelen, mens Energidepartementet utreder avgiften.
En fjerning vil omtrent halvere den effektive karbonkostnaden og føre nivået i 2030 tilbake mot nivået norsk petroleum møtte i 2021. Det vil samtidig svekke lønnsomheten i nye utslippskutt på norsk sokkel.
Olje- og gassproduksjon er Norges desidert største utslippskilde, og kommer sannsynligvis ikke til å nå målet om utslippskutt på 50 prosent innen 2030.
For å bøte på utslippene, må selskapene betale CO₂-avgift og kjøpe europeiske utslippskvoter. De siste årene har både avgiften og kvoteprisen økt til en samlet kostnad på rundt 1800 kroner. Dette skal motivere til utslippskutt som for eksempel av plattformene.
elektrifisering
Likevel er det en rekke ordninger som reduserer kostnadene. Energi og Klima skrev torsdag om tildelingen av gratiskvoter til norsk olje og gass. Bare i 2025 utgjorde denne ordningen en rabatt på norsk petroleums kvoteutgifter på 28 prosent.
Nye beregninger gjort av Energi og Klima viser at flere store kostnadsreduksjoner fører til at den reelle CO₂-prisen er på bare omtrent 310 kroner per tonn.
Samtidig bekrefter Energidepartementet at det fremdeles jobbes med utredningen om CO₂-avgift på sokkelen. Utredningen skulle være klar før sommeren, men har blitt utsatt. Det er konsulentselskapet Wood Mackenzie som har fått i oppdrag å skrive rapporten.
Sammen med kvoteprisen utgjør CO₂-avgiften de to viktigste virkemidlene for å prise petroleumsnæringens utslipp.
Vil redusere CO₂-avgiften på sokkelen
Nestleder i Stortingets energi og miljøkomité, Tor Mikkel Wara (Frp), har tatt til orde for å fjerne CO₂-avgiften.
Resonnementet er følgende:
Dobbel virkemiddelbruk: Siden oljenæringen allerede er med i EUs kvotesystem, er det usikkert om de ekstra kostnadene knyttet til CO₂-avgift gir tilstrekkelig klimaeffekt.
Energisikkerhet: Karbonkostnader kan føre til at enkelte felt stenger ned tidligere.
Mindre potensial for elektrifisering: Ytterligere elektrifisering kan være lite lønnsom.
Den norske oljeskatte-modellen
Norske politikere som statsminister Jonas Gahr Støre og oljenæringen selv peker på at olje- og gassnæringen møter noen av de strengeste miljøavgiftene i verden.
Ifølge myndighetenes egen informasjonsside norskpetroleum.no, var den samlede CO₂-regningen i 2025 på omtrent 18 milliarder kroner.
Det de ikke nevner, er at selskapene i etterkant får et skattefradrag på 78 prosent for hver krone de betaler i miljøavgift. Dette er fordi det i den norske oljeskatte-modellen gis 78 prosent skattefradrag for driftsutgifter, mot at overskuddene i etterkant beskattes med 78 prosent.
Med andre ord betaler oljeselskapene reelt sett kun for 22 prosent av CO₂-avgiften, og 22 prosent av kvoteprisen. Det skiller seg sterkt fra andre sektorer i Europa, som typisk møter skattenivåer på rundt 20 til 30 prosent av overskuddet.
Lavere kostnad enn et tysk gasskraftverk
I tillegg til dette skattefradraget får oljeselskapene i Norge gratiskvoter som i 2025 i snitt tilsvarte 28 prosent av kvoteprisen. Dessuten er det kun deler av utslippene fra petroleumssektoren som omfattes av ETS (95 prosent), og deler av utslippene som er omfattet av CO₂-avgift (86 prosent).
Med alle disse tildelingene, unntakene og fradragene er det langt ifra slik at utslippskostnadene for norsk olje og gass var på 1800 kroner per tonn. Den reelle kostnaden etter skatt og etter gratiskvoter er nærmere 310 kroner per tonn, eller en drøy sjettedel av full prising. I stedet for 18 milliarder, betalte oljenæringen etter skattefradragene bare 3 milliarder kroner.
Linden gasskraftverk i Tyskland må betale omtrent dobbelt så mye for sine utslipp som de norske gassplattformene som forsyner gassen. Foto: Christian A. Schröder / Wikimedia Commons
Det er halvparten så mye som kostnaden knyttet til utslipp ved for eksempel et tysk gasskraftverk, som etter skatt er på rundt 600 kroner per tonn. Tyske gasskraftverk må betale full kvotepris, og får ingen gratiskvoter. Selskapene betaler ordinær tysk selskapsskatt på omtrent 30 prosent, og får dermed skattefradrag for i snitt 30 prosent av kostnadene knyttet til kvotekjøpene. Samtidig slipper de CO₂-avgift.
Da SSB sammenliknet ulike sektorers CO₂-utgifter i 2021, ble det klart at petroleumsnæringa bare betaler en tredjedel av det husholdningene betaler per tonn.
Den samme prosessen som fører til utslipp, brenning av gass for å drive en gassturbin, prises altså langt lavere på en norsk oljeplattform enn ved et tysk gasskraftverk.
Kan rykke karbonkostnaden ti år bakover
Dersom CO₂-avgiften skulle fjernes, vil den reelle kostnaden ved å slippe ut CO₂ for oljenæringen plutselig halveres.
Et utvalg analytikere anslår ifølge Reuters at kvoteprisen vil øke til 109 euro i 2030. Det gir omtrent samme samlede CO₂-kostnader per tonn på norsk sokkel, som den selskapene måtte håndtere i 2021.
Med andre ord: En slik ordning ville rykket karbonkostnadene for norsk olje og gass omtrent ti år bakover i tid. Insentivene for utslippskutt vil svekkes, samtidig som de mest lavhengende fruktene allerede er plukket av treet.
