14 av 38 plattformer eller feltområder på norsk sokkel er i dag helt eller delvis forsynt med strøm. Ytterligere ni plattformer og ett landanlegg er planlagt elektrifisert innen 2030.

Det totale strømforbruket innen produksjon av olje og gass har økt fra 1,1 TWh i 1996 til 11,5 TWh i dag.  Dersom alle vedtatte og planlagte elektrifiseringstiltak gjennomføres, kan strømforbruket øke til 17,8 TWh. 

Se hvilke felt på norsk sokkel som er elektrifisert, hvor mye strøm de bruker og hvor store utslippskutt det bidrar med på klimaportalen tilnull.no her:Energiskiftet i olje og gass

Flesteparten av prosjektene er allerede vedtatt og godkjent av myndighetene. Prosjektene som det foreløpig ikke er tatt investeringsbeslutning for og som ikke er endelig godkjent er økt elektrifisering av Snorre, elektrifisering av Grane/Balder og elektrifisering av Haltenområdet (Kristin, Heidrun og Åsgard B). Disse prosjektene er beregnet å samlet bruke 1,85 TWh strøm i 2030.
 

9 prosent av Norges strømforbruk går til petroleumssektoren

I dag går 9 prosent av Norges totale strømforbruk til produksjon av olje og gass. Dette inkluderer både forbruket på sokkelen og forbruket på land, inklusiv i prosesseringsanlegg og raffineri.   

Prosjekter som vil øke forbruket med 4,4 TWh er allerede godkjent

I 1996 fikk Troll A – som den første plattformen på norsk sokkel – strøm fra land. I 2015 var fire felt på norsk sokkel helt eller delvis elektrifisert. I dag er 14 plattformer, felt eller feltområder helt eller delvis forsynt med strøm fra strømnettet eller fra lokal havvind. Dette er Troll, Ormen Lange, Gjøa, Valhall, Goliat, Johan Sverdrup, Martin Linge, Edvard Grieg, Ivar Aasen, Snorre (fra havvind), Gina Krog, Gullfaks (fra havvind), Gudrun og Sleipnerområdet.  

Innen 2030 vil Troll og Valhall øke strømforbruket. Equinor planlegger også økt forbruk på Snorre, men endelig investeringsbeslutning er ikke tatt. I tillegg er det vedtatt eller planlagt at Hammerfest LNG på Melkøya og ni plattformer eller feltområder skal elektrifiseres. Dette er Oseberg, Yggdrasil, Njord, Draugen, Grane, Balder, Kristin, Heidrun og Åsgard B.   

Status per prosjekt: 

Troll(Equinor) 
Troll A fikk strøm fra land i 1996.  
I desember 2021 ble endret plan for utbygging av drift av Troll-feltet, som inkluderer økt bruk at strøm, godkjent av Olje- og energidepartementet. I september 2024 ble Troll B og C delvis elektrifisert og Troll C skal være hel-elektrifisert fra andre halvdel av 2027. Det årlige strømforbruket er i dag 1,9 TWh og forbruket vil øke til 2,5 TWh i 2030. 

Valhall(Aker bp) 
Valhall har fått strøm fra land siden 2013. Endret plan for utbygging og drift (PUD) som inkluderer samordning av Valhall og Fenris-feltet og økt strømforbruk, ble godkjent i 2023.  Valhall inklusiv Hod har et årlig kraftforbruk på ca. 450 GWh. I 2027 vil forbruket øke med 190 GWh til 640 GWh. 

Hammerfest LNG, Snøhvit Future(Equinor) 
I august 2023 ble endret plan for drift av Snøhvit Future og Hammerfest LNG på Melkøya godkjent av regjeringen, med noen vilkår. Godkjenningen innebærer elektrifisering av anlegget fra 2030. Prosjektet er beregnet å øke strømforbruket fra i overkant av 1 TWh i dag til inntil 3,3 TWh i 2030.  

Oseberg(Equinor) 
Oseberg er et større feltområde som blant annet inkluderer Oseberg feltsenter, Oseberg sør og Oseberg Øst. I desember 2022 godkjente regjeringen endret plan for utbygging og drift, som blant annet inkluderer at feltet skal delvis forsynes med 500 GWh strøm fra land fra slutten av 2027.  

Yggdrasil(Aker bp) 
Plan for utbygging og drift av Yggdrasil-området, som omfatter en rekke felt og funn i den midtre delen av Nordsjøen, ble godkjent av Stortinget i 2023. Produksjonen skal starte opp i 2027 og forsynes med strøm fra land ved produksjonsstart. Årlig strømforbruk er beregnet til inntil 720 GWh.  

Njord(Equinor) 
I desember 2023 ga Olje- og energidepartementet konsesjoner og godkjente ombyggingsplanene som innebærer å forsyne Njord med kraft fra land.  Fra 2027 vil Njord ha et årlig strømforbruk på 200 GWh.

Draugen(Okea) 
I desember 2023 ga Olje- og energidepartementet konsesjoner og godkjente ombyggingsplanene som innebærer å forsyne Draugen med kraft fra land.  Fra 2028 vil Draugen ha et årlig strømforbruk på 350 GWh.

Snorre(Equinor) 
Sammen med Gullfaks har Snorre fått kraft fra havvindparken Hywind Tampen siden august 2023. Hywind Tampen produserte i overkant av 300 GWh strøm i første hele driftsår (2024). Equinor planlegger å også forsyne Snorre med 550 GWh strøm fra land. Prosjektet har fått reservert 180 MW kapasitet i kraftnettet på vilkår. I juni 2025 meldte Equinor at de kun har behov for 90 MW.  

Investeringsbeslutning er ventet i 2026. Tiltaket er foreløpig ikke godkjent av myndighetene.  

Grane(Equinor)/ Balder(Vår Energi) 
Vår Energi, som er operatør på Balder, og Equinor som er operatør på Grane, vurderer en felles løsning for elektrifisering av feltene.NVE sendte Melding om nettilknytning på høring høsten 2023. Prosjektet har fått reservert 120 MW kapasitet, og årlig strømforbruk er beregnet til 600 GWh i 2030.

Det er ventet investeringsbeslutning i 2026. Gitt en positiv investeringsbeslutning og godkjenning fra myndighetene kan Grane og Balder få kraft fra land i 2030.  

Halten-området (Åsgard B, Kristin og Heidrun)(Equinor) 
Equinor vurderer delvis elektrifisering av Halten-området. Prosjektet har fått reservert 135 MW fra Statnett. Årlige utslipp fra området er i dag på ca. 1,3 millioner tonn CO₂. Delelektrifisering av Åsgard B, Kristin og Heidrun kan redusere utslippene med om lag 440 000 tonn CO₂årlig. 

Forventet investeringsbeslutning i 2026. Gitt positiv investeringsbeslutning og godkjennelse fra myndighetene kan Halten-området være delvis forsynt med strøm fra land i 2030. Det årlige strømforbruket er beregnet til 700 GWh.