Enova med millionsatsing på karbonfangst

– Enova går nå fra å støtte kostnadsutredninger og småskala uttesting av teknologier for å fange CO₂, til å også støtte storskala investeringer som kan gi store utslippskutt.

Det sier konstituert direktør i Enova Rune Holmen i en pressemelding.

Ifølge Miljødirektoratet er karbonfangst og -lagring (CCS) det tiltaket som kan bidra klart mest til kutt i utslipp av klimagasser i Norge frem mot 2035. De anslår at karbonfangst kan ende med å kutte norske utslipp med nærmere 5,8 millioner CO₂-ekvivalenter i 2035.

Aksjonsbasert støtte

Den nye støtteordningen for karbonfangst skal være auksjonsbasert. Selskaper vil derfor måtte konkurrere om midlene. Dette for å sikre best mulig bruk av midlene, ifølge Enova.

I tillegg til potten på 700 millioner kan Enova bruke ytterligere midler fra Klima- og energifondet.

Første auksjon vil foregå høsten 2026 eller tidlig i 2027, avhengig av når ordningen blir godkjent av EØS-avtalens tilsynsorgan ESA.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener den nye satsingen er viktig.

– Vi skal både kutte utslipp og styrke norsk industri, og CO₂-fangst og -lagring er avgjørende for at vi skal lykkes i dette arbeidet. Gjennom de nye ordningene i Enova legger vi både til rette for at flere deler av norsk industri kan omstille seg, og for at Norge kan nå sine klimamål, sier han i pressemeldingen.

Ny støtteordning for CO₂-mottak

I tillegg til karbonfangst lanserer Enova en støtteordning for investeringer i mottaksterminaler for CO₂. Disse terminalene skal ta imot CO₂ som fraktes med lastebil, før den transporteres videre til permanent lagring under bakken.

Målet er å gjøre det enklere for flere virksomheter å ta i bruk karbonfangst.

I dag er transport av CO₂ i stor grad basert på skip, noe som krever store mengder CO₂ for å være lønnsomt. Dette gjør løsningen lite tilgjengelig for små og mellomstore aktører, som ofte har lavere utslipp og mindre volum. Med mottaksterminaler kan flere selskaper levere mindre mengder CO₂ lokalt, uten å være avhengige av egne skipsløsninger.

Det kan både redusere transportkostnadene og senke terskelen for å delta i karbonfangst og -lagring, mener Enova.

Støtteordningen er på inntil 250 millioner kroner per prosjekt. Tildelingen skjer gjennom søknader, i motsetning til potten til karbonfangstprosjekter, som deles ut gjennom auksjoner.

Tror på reduserte kostnader

– Når Enova nå øker støtten til karbonfangstanlegg og mottaksterminaler for CO₂, bidrar vi til å redusere kostnader og lette logistikkutfordringer. Det gjør at flere aktører vil kunne kutte sine CO₂-utslipp betydelig, forklarer Rune Holmen i pressemeldingen.

Han får støtte av energiminister Terje Aasland, som i pressemeldingen sier at CO₂-håndtering er avgjørende for å kutte utslipp og samtidig ta vare på verdiskaping og arbeidsplasser i norsk industri.

– Enovas satsing styrker regjeringens arbeid med å utvikle denne viktige klimaløsningen og legger til rette for at flere prosjekter blir gjennomført, sier energiministeren videre i pressemeldingen.

Gledelig, men langt fra nok

Leder i Bellona, Sveinung Rotevatn, omtaler Enovas nye satsning som «svært viktig». Han er likevel noe forbeholden.

– Dette er veldig gledelige nyheter. Men jeg vil legge særlig vekt på ordet «minst» når de sier at de vil legge minst 700 millioner i potten.

Ifølge Rotevatn er dette langt fra nok. Skal det virkelig ha en effekt, må man opp i milliarder, ifølge ham.

– Det er selvsagt viktig at at hovedtyngden av kostnadene blir båret av investorene selv, men jeg tror ikke 700 millioner er nok her. Særlig hvis potten fordeles utover veldig mange prosjekter.

Fagansvarlig for industri i Zero, Martine Mørk, mener at støtteordningen til karbonfangst er et viktig og etterlengtet steg for å få fart på omstillingen i norsk industri.

– Det er veldig positivt at vi får en ordning som vil bidra til faktiske investeringer i store utslippskutt.

Hun håper i likhet med Bellona at den følges opp med flere midler.

– Nå er det avgjørende at dette følges opp med tilstrekkelige midler i årene som kommer, slik at ordningen kan bidra til å realisere flere prosjekter.