«Winter is coming» – EUs energisjef slår alarm
Hormuzstredet forblir stengt, og meteorologer spår en bitende kald vinter. Samtidig truer USAs president Donald Trump med å forby eksporten av diesel.
I Brussel vokser bekymringen raskere enn fyllingsgraden for gass. Nivået passerte i slutten av september 70 prosent av etterspørselen for 90 dager, ifølge unionens egne arbeidsgruppe for energi.
Det er langt under det lovpålagte målet om 90 prosent som skal nås innen 1. november og starten på vinterhalvåret. EU importerer 85 prosent av gassen, og nesten all oljen unionen forbruker.
45 prosent av gassen kommer i form av flytende gass, som handles på globale markeder med kortere kontrakter. Det er særlig denne importen som har blitt rammet av stengingen av Hormuzstredet. Forhåndsfyllingen av lagrene skal bidra med å holde energiprisene nede samtidig som forbruket øker på vinteren, når mange europeiske hjem fyres med gass.
Gassprisen er desto viktigere fordi den svært ofte setter prisen for strøm i Europa, fordi gasskraftverkene kan tilpasse produksjonen, og dermed fyller den siste gjenværende etterspørselen.
Ber om kutt i etterspørselen
I et brev til medlemslandene i EU advarer energikommissær Dan Jørgensen om at «situasjonen i gass- og oljemarkedene ikke har forbedret seg siden mars i år», og at «avhengigheten av fossile brennstoffer eksponerer oss for geopolitisk uro i verden».
«Winter is coming», og det er ingen fantasydrager som kan komme Dan Jørgensen til unnsetning – Det er det bare energisparing i medlemslandene, og Donald Trumps tilbakeholdenhet som kan.
Med «vinteren som snart er her, må vi fortsette arbeidet med å forberede oss», skriver Jørgensen videre i brevet, som Energi og Klima har fått tilgang til.
Det som skaper særlig oppsikt er den avsluttende formuleringen, som oppfordrer til å gjøre grep som kan redusere etterspørselen etter gass og strøm.
Det er brusselsk for at situasjonen er skikkelig alvorlig, erkjenner en embetsperson i kommisjonen overfor Energi og Klima.
I likhet med i Norge, har mange medlemsland møtt energikrisen ved å bruke milliarder på avgiftsletter for drivstoff. Flere har også subsidiert strømprisene. Men disse tiltakene bidrar til å holde energiforbruket høyt, i en tid der energi er et knapt gode. EU-kommisjonen mener mer av pengene bør brukes på å akselerere overgangen til grønn teknologi og fornybar energi, som varmepumper, elbiler og vindkraft.
Kan bli frikort for metanutslipp
Samtidig ser det ut til at måneder med lobbypress fra USA, Norge og oljeindustrien mot EUs metanforordning vil føre frem takket være energikrisen. Reglene setter strenge krav til overvåking, rapportering og sertifisering av metanutslipp, en sterk klimagass. Men industrien mener reglene er så strenge og uklare at deler av EUs gassimport vil være ugyldig.
Regjeringen advarer mot EUs metanregler: – Det er ingen tjent med
Jørgensen sier til Bloomberg at han vurderer å utsette kravene i forordningen med et år for å lette på forsyningsmangelen. Det er et markant brudd med kommisjonens tidligere strategi, var å gi en rådgivende uttalelse som fraråder myndigheter fra å håndheve bøter mot brudd på metanreglene.
Samtidig er det uklart hva slags effekt på pris og forsyning en utsettelse av metanreglene vil ha. Oljeindustrien har ikke kvantifisert hvor mye olje og gass som vil rammes av prisøkninger som følge av rapporteringskravene.
Advarer mot amerikansk eksportforbud for diesel
Utsettelsen av metanreglene kan også leses som en mulig gave til USA, som har vært kritisk. Litt goodwill kan komme godt med, når EU-diplomater jobber på spreng for å avverge en eksplosjon i drivstoffprisene.
USAs president Donald Trump sier nemlig til pressen at han «med stort alvor» overveier å sette eksportbegrensinger på diesel, samtidig som pumpeprisene i USA stiger.
EU får ifølge Euronews 32 prosent av dieselimporten sin fra USA, 180.000 fat per dag, og den andelen er doblet siden i fjor. Dersom 180.000 fat per dag skulle forsvinne, vil europeiske pumpepriser skyte videre oppover. Det vil EU-kommisjonen for enhver pris unngå.
– Vi mener dette er en dårlig ide. Det kan slå negativt ut for begge sider, og det sier vi til våre amerikanske kollegaer, sa kommisjonens talsperson Olof Gill under en pressekonferanse fredag.