WWF får Brussel-støtte i sak om gruvedrift på havbunnen

Det var i 2024 at WWF Verdens naturfond saksøkte staten for å åpne for utvinning av havbunnsmineraler. Organisasjonen mener regjeringen undersøkte miljøkonsekvenser for dårlig før den åpnet store havområder for gruvedrift i 2024

WWF tapte saken i Oslo tingrett i fjor, men har anket. Nå får de støtte av EØS-organane EFTA og ESA.

Både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan ESA går imot den norske statens syn i ankesaken om havbunnsmineraler. I skriftlige innlegg til EFTA-domstolen mener de at mulige virkninger på land ikke kan holdes utenfor konsekvensutredningen bare fordi mineralene skal hentes opp til havs.

– Det er kjempeviktig, rett og slett, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur til Energi og Klima.

Det er Borgarting lagmannsrett som har bedt EFTA-domstolen avklare hvordan aktuelle EØS-regler skal forstås før den avgjør anken. Det er her ESA og EU-kommisjonen har uttrykt sitt syn. Uttalelser fra EFTA-domstolen blir som regel fulgt av de norske domstolene.

EFTA-domstolen holder muntlig høring 9. oktober, og saken går deretter tilbake til lagmannsretten.

Gruveavfall på land avgjørende

Spørsmålet EFTA-domstolen må avgjøre, er om regjeringen har gjort en god nok jobb med å følge EU-reglene når den har utelatt å vurderere konsekvensene på land av gruvedrift på havbunnen.

Du leste riktig: Mineralene som skal hentes opp fra havbunnen, må nemlig bearbeides før metallene kan brukes. Det kan skape gruveavfall på land. Noen forekomster kan også inneholde naturlig radioaktive stoffer.

Striden gjelder kravene i plandirektivet, et EU-direktiv som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen.

Det krever at «sannsynlige» og «vesentlige» miljøvirkninger vurderes når myndighetene vedtar planer som legger grunnlaget for senere prosjekter. Partene er enige om at åpningsvedtaket omfattes av direktivet, og at det ble laget en konsekvensutredning. De er uenige om hva den måtte inneholde.

– Vi mener generelt at hele konsekvensutredningen som ble gjort i forkant, ikke er god nok, sier Andaur.

WWF mener regjeringen skulle ha vurdert mulige virkninger av bearbeiding og avfall på land. Utover dette mener WWF at konskevensvurderingene har vært for dårlig til havs også, men dette skal ikke EFTA-domstolen ta stilling til.

ESA støtter WWFs tolkning. EU-kommisjonen mener også at virkningene må tas med, men sier at hvor detaljert utredningen må være, avhenger av tilgjengelig kunnskap og informasjon.

– Det kommer jo òg fram at staten vurderte å utrede det, men valgte å ikke gjøre det, sier Andaur.

Staten er uenig i hovedspørsmålet. Regjeringen skriver at vedtaket gjelder leting og utvinning til havs, og at bearbeiding på land er en senere og separat virksomhet. Fordi verken stedet, teknologien eller mengden avfall er kjent, mener staten at virkningene først kan vurderes når konkrete prosjekter på land behandles. Men det mener Andaur blir for snevert.

– Det sier seg selv: Hvis du har tenkt å drive med gruvedrift på havbunnen og skal ta opp mineraler, så må de prosesseres, sier Andaur.

Vil finne en ny mineralnæring

Regjeringen startet arbeidet med å åpne norsk sokkel for havbunnsmineraler i 2020. Da regjeringen la fram forslaget i 2023, forsvarte energiminister Terje Aasland (Ap) gruvedriften som nødvendig fra et klimaperspektiv:

– Vi trenger mineraler for å lykkes med det grønne skiftet. I dag blir ressursene kontrollert av få land, noe som gjør oss sårbare, sa han.

Andaur er sterkt kritisk til det hun mener er en overivrig tankegang.

– Jeg tror dette handler om at vi i Norge, og norske politikere, har hatt en tankegang på at alle ressurser ligger der ute for at vi skal utnytte. Det virker nesten som de satser på at de bare skal komme unna med det, sier hun.

Prøver fra norsk havbunn viser blant annet forekomster av kobber, sink, kobolt og sjeldne jordarter. Kobber brukes i strømnett og elektrisk utstyr, mens Kobolt brukes i batterier, og sjeldne jordarter kan brukes i magneter.

Stortinget støttet åpningen i januar 2024. I april åpnet regjeringen formelt deler av Norskehavet og Grønlandshavet for kommersielle undersøkelser. Det norske selskapet Adepth er i gang med å utvikle teknologi og kartlegge havbunnen, men har ikke søkt om tillatelse for gruvedrift enda.

EU vil ha metaller, men advarer mot gruvedrift

EU er også opptatt av å øke tilgangen på mineraler, men har vist seg kritisk til den norske iveren etter gruvedrift på sokkelen.

I februar 2024 uttrykte Europaparlamentet bekymring for den norske åpningen. Der ba parlamentarikerne medlemslandene om å arbeide for en internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen inntil miljøkonsekvensene er bedre forstått.

Det norske Havforskningsinstituttet har advart om potensielt store miljøskader. Instituttet frykter at partikler fra utvinning kan spre seg og skade livet i havet. Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har advart mot mulige skader fra avfall og radioaktive stoffer på land.

– Mye av den kunnskapen som de sier trengs for å kunne vurdere miljøpåvirkningen, finnes ikke, sier Andaur.

Målet hennes er å få åpningsvedtaket kjent ugyldig. Da må regjeringen starte på nytt, mener Andaur.

– Da kan de ikke fortsette med å tildele lisenser, sier hun.