Enova­-milliarder hoper seg opp

Enova har fått betydelig mer å rutte med de siste årene.

Gjennom Klima- og energifondet støtter Enova tiltak som skal gi utslippskutt og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Men en større andel av pengene enn før ser ut til å bli stående i fondet. Det viser Energi og Klimas gjennomgang av Enova-tall fra 2017 til 2026.

Fordi pengene til prosjekter utbetales på ulike tidspunkter, svinger totalbeholdningen i fondet gjennom året.

I tillegg til pengene som står i fondet ved årsskiftet, bevilger Stortinget hvert år nye midler over statsbudsjettet. Til sammen utgjør dette den samlede rammen i fondet.

Klima- og energifondet har vokst kraftig de siste årene. Fra 2017 til 2026 er fondet tredoblet – fra 11 milliarder kroner i 2017 til 35,8 milliarder kroner på det høyeste i år. I mai var den samlede beholdningen 33,2 milliarder kroner.

Får mer penger

Veksten skyldes blant annet økte bevilgninger over statsbudsjettet. I perioden 2024–2026 har Klima- og energifondet i snitt fått 8,4 milliarder kroner i friske midler hvert år. Fra 2017 til 2023 var gjennomsnittet under halvparten, på tre milliarder kroner årlig.

Likevel ser ikke pengebruken ut til å ha økt i samme takt som fondets samlede beholdning.

Store deler av pengene i fondet er riktignok allerede bundet opp i prosjekter som ennå ikke har fått utbetalt støtte. Slike bundne midler er forpliktelser Enova har inngått i tidligere budsjettår, og som skal utbetales senere, forutsatt at prosjektene gjennomføres som planlagt.

Men også mengden penger som verken er brukt eller bundet opp, har økt betydelig. Ved utgangen av 2025 stod 7,5 milliarder kroner ubrukt i fondet. Året før var tallet 3,1 milliarder kroner.

Av de 33,2 milliardene som står i fondet nå, er 18,4 milliarder avsatt til fremtidige utbetalinger til prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Det betyr at nærmere 15 milliarder fremdeles er tilgjengelig i fondet for nye tildelinger.

– Ingen dramatikk

Administrerende direktør i Enova, Rune Holmen, er ikke bekymret for den økte mengden ubrukte midler.

Ifølge ham må utviklingen sees i sammenheng med at Enova har skalert opp virksomheten kraftig de senere årene, og støtter langt flere store prosjekter enn før.

At beholdningen nå er større, forklarer han delvis med tilbakebetalinger fra prosjekter som først har fått midler, men som ikke er blitt realisert. Når Enova støtter flere og større prosjekter, vil også flere prosjekter bli forsinket eller skrinlagt. Da kommer ubrukte støttemidler tilbake til fondet.

– Det er helt naturlig at det kommer mer penger fra kanselleringer tilbake til oss, når aktiviteten har økt så mye i tråd med politiske vedtak. Det er ingen dramatikk i det, pengene blir satt i arbeid igjen så raskt som mulig. Vi har konkrete planer for alle midlene vi disponerer, sier han.

Hvordan pengene skal brukes, er definert i Enovas styringsavtale, som oppdateres hvert fjerde år og fastslår Enovas mandat. Det som nå ligger til grunn, er målet om å bruke penger på klima- og energitiltak som ennå ikke er klare for markedet.

Holmen understreker at Enova ikke måler suksess i hvor raskt midlene brukes opp.

– Når vi utvikler virkemidler og prosjekter, er det viktigste for oss å få til mest mulig for minst mulig. Så sånn sett så er det viktigere for oss å nå målet enn å bruke opp pengene fortest mulig, men vi har ingen insentiver for at det hoper seg opp med midler.

– Fungerer mer som en bank

Enovas økte beholdning av ubrukte midler bekymrer likevel Rødts Sofie Marhaug.

– Det vi ser nå, er at Enova fungerer mer som en bank enn en tilskuddsordning, sier hun. Marhaug er medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Hun får støtte fra leder i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset.

– Når Stortinget i flere statsbudsjett har økt bevilgningen til Enova, er det jo fordi at det skal gi omstilling og utslippskutt – ikke for at Enova skal bli en kapitalforvalter, sier Schjølset.

Også Venstres mann i energi- og miljøkomiteen, Grunde Almeland, er bekymret.

– En klimakasse som vokser raskere enn den tømmes, er ikke et tegn på at vi bruker for mye på klima. Det er et tegn på at pengene ikke kommer raskt nok ut og får virke. Det bør bekymre alle som mener alvor med klimamålene, sier han, og legger til:

– Vi vil heller ha et Enova som får pengene ut i konkrete kutt og energieffektivisering enn et Enova som bygger buffer. Venstre har over lengre tid vært opptatt av å styrke Enova, men styrke betyr resultater, ikke beholdning.

Vil ha penger til tiltak som virker

Ifølge Marhaug er det nå en økende avstand mellom den politiske målsetningen og hvordan Enova faktisk fungerer.

– Dette bekymrer meg. Det er politisk vilje fra mange partier til å gi støtte til eksempelvis energieffektivisering. Samtidig ser vi at Enova, som kan gi den støtten, heller sparer store midler.

– Hvorfor gjør de det, tror du?

– Det tror jeg er fordi Enova mener det er bra å ha penger til store investeringer. Men min erfaring er at vi de siste årene har sett en del urealistiske prosjekter, for eksempel Barents Blue, som faller inn i en slik kategori.

En slik styring mener Marhaug er uklok.

– Hvis målet er å få til klimakutt og energieffektivisering, har jeg mye mer troen på å rulle ut penger til tiltak vi vet virker.

– Har vært for forsiktige

Det er Zero-leder Schjølset enig i. Miljøorganisasjonen har lenge vært for at Enova bør bidra til større utslippskutt gjennom utrulling av moden teknologi.

– At Enova har så mye penger på bok viser at de over flere år har vært for forsiktige. De har prioritert markedsintroduksjon framfor utslippskutt. Det ligger til en viss grad i mandatet, sier Schjølset.

Men ifølge ham er det også innenfor dagens mandat mulighet til å prioritere moden teknologi som gir raske utslippskutt.

– Enova har ganske stor frihet i utformingen av de ulike programmene og i hvilken grad disse vektlegger teknologiutvikling eller utrulling av moden teknologi.

Almeland i Venstre mener det ene ikke trenger å gå på bekosting av det andre.

– Svaret er ikke å tone ned innovasjon, men å slutte å bruke innovasjonsmandatet som forklaring på at pengene blir stående, sier han.

– Innovasjon og direkte kutt er ikke konkurrenter om de samme kronene når kassa er så stor, da er det rom for begge, forutsatt at pengene faktisk brukes.

– Vi er ikke en bank

Holmen avviser påstanden om at Enova fungerer som en bank.

– Vi er ikke en bank, og vi sparer ikke.

Han mener kritikken som nå blir fremmet er unyansert.

– Mens Marhaug kritiserer Enova for å ta for høy risiko og satse på urealistiske prosjekter, hevder Schjølset at vi er for forsiktige. Vi mener at vi har lagt oss på en fornuftig linje i tråd med mandatet vi er gitt, ved at vi både støtter innovasjonsprosjekter med høy risiko og tiltak i mer modne markeder, slik som utslippsfrie anleggsplasser og elektrifisering av tungtransporten, sier Holmen.

Ifølge Holmen er det andre virkemidler enn Enovas som er ment å utløse tiltak med løsninger som er godt etablerte i markedet, slik som CO₂-avgiften og EUs kvotesystem.

– Det er et politisk spørsmål, men jeg tror nok det er mer effektivt å holde disse virkemidlene separat, det er mer samfunnsøkonomisk effektivt. Jeg tror det er bedre enn om vi skulle ha drevet vår virksomhet helt inn på det sporet.

– Men dere kunne ha nedtonet innovasjonsfokuset litt?

– Vi skal bidra til varige markedsendringer. Det betyr at vi må tenke lenger enn de raske og effektive utslippskuttene.

I følge Holmen leverer Enova godt på oppdraget sitt.

– Vi kan blant annet nevne vesentlige klimakutt innen skipsfart og industri, omstilling til fossilfri landtransport, og vellykkede innovasjonsprosjekter som havvindprosjektet Hywind Tampen. Vi har også sørget for at norske husholdninger er blitt vesentlig mer energieffektive, sier Rune Holmen.

I følge Holmen har også Enovas prosjekter lavere kanselleringsgrad enn tilsvarende ordninger ellers i Europa.

Rødt: – Nødt til å detaljstyre

Marhaug er ikke overbevist om at aktiviteten kan omtales som rekordhøy. Hun viser til at Enovas disponible ramme økte med over fem milliarder kroner fra 2025 til 2026.

– Mitt inntrykk er at Enova er mer opptatt av å vise til store tilsagn enn av hvilke prosjekter som faktisk blir gjennomført. Erfaringen er at mange av tilsagnene aldri blir brukt. Det viktigste må være å realisere konkrete prosjekter og tiltak som kutter utslipp og energibruk.

Hun mener løsningen er mer detaljstyring.

– Man kunne for eksempel satt av en minimumsprosent i støtte til energieffektiviseringstiltak for å sikre utbetalinger til dette. Rødt har også foreslått samtidig utbetaling for å få fortgang i energispareprosjekter.

I tillegg vil Rødt øke tilsagnsfullmakten til Enova, som er rammen for hvor mye penger de har lov til å love bort til fremtidige prosjekter.

Flere av tilsagnene Enova gir blir ikke benyttet.

– Et slikt grep vil kunne frigjøre enda flere midler til gode energi- og klimaprosjekter, sier Marhaug.

Venstre: – Tydeligere krav til utslippskutt

Venstres Grunde Almeland tror derimot ikke mer detaljstyring er veien å gå.

– Vi vil ikke detaljstyre hvilke enkeltteknologier Enova skal velge, siden poenget med Enova er nettopp at de finner de mest kostnadseffektive kuttene.

Han vil heller endre på innretningen og stille tydeligere krav til at virkemidlene gir størst mulig reduksjon i utslipp og energiforbruk, samt innføre mekanismer som får midlene raskere ut.

– Skal man styrke noe konkret, mener vi energieffektivisering i industri og husholdninger og støtte til ENØK-tiltak hører til der trykket bør ligge. Men løsningen på en voksende kasse er raskere og mer treffsikker utbetaling, ikke at politikere overtar de tekniske vurderingene.

– Alltid vært utfordrende

Ved utgangen av 2025 hadde Enova 7,5 milliarder som ikke var bundet opp i prosjekter. Ved utgangen av 2024 var beløpet på 3,1 milliarder.

På spørsmål om det har blitt mer utfordrende å bruke opp pengene svarer Enova-sjefen:

– Det har alltid vært utfordrende å finne de riktige prosjektene. Verden og markedet endrer seg hele tiden. Vi har god prosjekttilgang innenfor de aller fleste sektorene vi jobber med, men vi må som alle andre tilpasse virkemidlene våre for å få mest mulig effekt.

– Hvilke garanti kan dere gi for at de 15 milliardene som per nå ikke er bundet opp, vil være det innen utgangen av denne avtaleperioden som går ut i 2028?

– Det er har vi gode planer for. Men det avhenger av utviklingen i markedet og rammebetingelsene.

– Det er blant annet lagt opp til 1,7 milliarder til karbonfangst, og dere har åpnet opp for at det kan komme mer. Kan du si noe om hvor mye?

– Jeg kan ikke si hvor mye mer, men vi ser jo at for å få til dette må det betydelige summer til, i samspill med en økt CO₂-avgift og kvotepris.