Dette fikk støttepartiene gjennom i revidert budsjett
Forliket mellom Arbeiderparti-regjeringen og SV, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne (MDG) flytter på 5,6 milliarder kroner. Av dette går, med litt godvilje, drøyt 2 milliarder til store og små klima-, energi- og naturtiltak.
Arbeiderpartiet la frem sitt forslag til revidert budsjett i mai. Denne saken oppsummerer hvilke endringer og tillegg som de fem partiene ble enige om i forhandlingene på Stortinget.
For å finansiere de nye tiltakene brukes det totalt 4,8 milliarder oljekroner mer enn i det opprinnelige forslaget fra Ap.
Milliard til karbonfangst på avfallsforbrenning
Den største enkeltposten er 1 milliard kroner ekstra til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova.
Denne ekstrabevilgningen skal lyses ut til reduksjon av klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering, med andre ord karbonfangst og -lagring (CCS).
Milliarden er ikke øremerket ett spesielt prosjekt i budsjettenigheten. Men partiene som jobbet for dette, SV og MDG, mener at det er prosjektet med karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget til renovasjonsselskapet Bir i Bergen som står først i køen. Stortingsrepresentant Marthe Hammer (SV) peker overfor Bergensavisen på at det er Bir-prosjektet som er kommet lengst.
Anlegget slipper ut om lag 240 000 tonn CO₂ i året. Av dette er rundt halvparten biogene utslipp og halvparten fossilt CO₂. Prosjektet kan ifølge Bir i første omgang kutte opptil 125 000 tonn CO₂ årlig. Dette kan senere økes.
Forskerne avfeier legitim kritikk av CCS
I april varslet Bir at de ville avslutte satsingen, blant annet på grunn av for stor finansiell risiko. Med de nye signalene vil selskapet sette i gang igjen.
«Budsjettforliket er et viktig gjennombrudd. Samtidig må vi understreke at det fortsatt gjenstår avklaringer knyttet til hvordan ordningen skal innrettes. På bakgrunn av signalene som nå er kommet, vil vi legge frem en sak for konsernstyret 16. juni om å restarte prosjektet for etablering av karbonfangst i Rådalen», skriver konsernsjef i Bir Borghild Lekve på e-post til Energi og Klima.
Den nye milliarden til CCS kommer i tillegg til 700 millioner kroner som ble bevilget til ordningen i statsbudsjettet for 2026.
Transport: Tunge kjøretøy, anleggsdrift, hurtigbåter
Partiene plusser på millionbeløp på eksisterende satsinger innenfor lav- og nullutslipp i transport.
- Tunge kjøretøy: 50 millioner mer i støtte til tunge nullutslippskjøretøy. Enova-ordning.
- Utslippsfrie anleggsmaskiner: 50 millioner mer i støtte. Enova-ordning.
- Utslippsfrie anleggsplasser: 20 millioner kroner til pilotprosjekter. Samferdselsdepartementet forvalter.
- Hurtigbåtprogrammet: 100 millioner kroner ekstra. Forvaltes av Miljødirektoratet, går til fylkeskommunale prosjekter. Støtter fartøy som bruker fornybar energi, som hydrogen, ammoniakk, biogass eller elektrisk drift.
Partiene ber også regjeringen legge frem «konkrete og tidfestede klimakrav til offentlige anskaffelser av hurtigbåter og hurtigbåttjenester som er håndterbare for fylkeskommunene». Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til oppfølging senest i revidert nasjonalbudsjett i mai 2027.
Rimeligere månedskort
Budsjettenigheten betyr lavere pris på månedsbillett i kollektivtrafikken i år. Dette er en midlertidig tilskuddsordning som partiene innførte fra starten av 2026.
Fylkeskommunene får 495 nye millioner til tilskuddsordningen for redusert pris på periodebilletter.
Med den første bevilgningen kunne fylkene kutte prisen på månedsbilletter med 100 kroner per måned for hele 2026. Med de ekstra pengene i revidert kan prisen gå ned med ytterligere 160 kroner i måneden for de siste seks månedene av 2026.
Nasjonalt månedskort: – Enorme økonomiske konsekvenser
Fylkeskommunene får også 300 millioner kroner mer til sammen for å sikre kollektivtilbudet. Dette gis som såkalt frie inntekter.
I mai la Jernbanedirektoratet frem en utredning om nasjonalt månedskort for kollektivtrafikk for 499 kroner. Konklusjonen var negativ, men partiene gir nå regjeringen beskjed om å utrede dette videre. Blant annet skal utredningen beskrive «en trinnvis implementering som trinn for trinn gir billigere og mer sømløse månedskort og som leder opp mot et enhetlig nasjonalt reisekort, med mulig trinnvis implementering fra høsten 2027.»
Opprydding i Oslofjorden
Til sammen 100 millioner kroner ekstra bevilges til ulike tiltak for å bedre natur og miljø i Oslofjorden.
Den største posten er 65 millioner til naturrestaurering. 10 millioner skal brukes på å heve vrak av fritidsbåter, og 10 millioner til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. Det resterende går til oppfølging av forbud mot fiske, økt kompensasjon til yrkesfiskere og skjærgårdstjeneste.
Øvrige revidert-nyheter: Jernbane, Stad-tunnel, kutt i revers
Fornyer jernbanen: 150 millioner kroner ekstra går til fornyelse og mindre investeringer i jernbanen. Videre 150 millioner ekstra til jernbane-vedlikehold.
Går videre med Stad skipstunnel: Ap-regjeringen ville stanse prosjektet, men Senterpartiet stilte seg på tvers. Prosjektet får 150 millioner kroner i oppstartsmidler. Kostnadene er foreløpig beregnet til 8,6 milliarder.
Reverserer kutt: Ap-regjeringen la opp til kutt på 50 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling, og 50 millioner kutt i klima- og miljøbistand. Disse kuttene reverseres.
Sirkulærøkonomi: 15 millioner settes av til tilskudd for sirkulærøkonomi. Dette skal gå til en søkbar tilskuddsordning under Klima- og miljødepartementet. Ordningen skal støtte kommuner og fylkeskommuner som tar i bruk leie-, abonnements- og delingsmodeller.
Bionova: Får 20 millioner ekstra. Støtter klimatiltak i jordbruk, skogbruk og havbruk.
Mer til kommune-satsinger: Støtteordningene Klimasats (10 millioner) og Natursats (5 millioner) får påfyll.
Mindre til kvotekjøp: Noe av de økte utgiftene dekkes inn med nye kutt. Til dette «bidrar» kjøp av utslippskvoter utenfor EU under Artikkel 6 i Parisavtalen. Budsjettet reduseres her med 100 millioner kroner for 2026.
- Revidert-enigheten: Listen over nye bevilgninger og tekstforslag (såkalte verbaler).