Utredningen av et nasjonalt månedskortet for kollektivtransport ble tatt inn i avtalen om statsbudsjettet for 2026. Det var Miljøpartiet De Grønne som fikk gjennomslag for en av sine valgkampsaker.

Månedskortet skal gjelde på all kollektivtrafikk som fylkeskommunene har ansvaret for i dag – buss, båter, ferger og trikk/bybane. Videre skal det gjelde på alle tog som ikke er driftet kommersielt (se faktaboks). Ekspressbussene drives kommersielt og vil ikke være del av ordningen.

Jernbanedirektoratet samarbeider med Statens vegvesen om en rapport om ordningen som skal leveres til Samferdselsdepartementet innen 4. mai. Den knappe tidsfristen gjør det mulig å ta saken med i arbeidet med statsbudsjettet, slik at det kan bli mulig å innføre månedskortet fra 2027.

Fylkene: Vil involveres mer

Sist uke ga fylkeskommunene og interesseorganisasjonen KS sine første innspill muntlig til Jernbanedirektoratet i et felles møte. Fylkene skal følge opp med egne skriftlige vurderinger, og KS skal levere et felles, prinsipielt innspill om månedskortet før neste møte 9. april, opplyser spesialrådgiver Anne Johanne Enger i KS.

– Dette er et politisk vedtak som beveger seg godt inn på det fylkeskommunale myndighetsområdet, uten at man har invitert fylkeskommunene til å være med og utrede det. Det er stor forskjell på å få et ansvar for å utrede noe og gi et innspill til de som utreder det. Jeg tror jeg kan si at det er utfordrende for fylkeskommunene, men alle fylkeskommuner har et ønske om å få flere til å reise kollektivt, sier Enger til Energi og Klima.

Vestland fylkeskommune sendte denne uken egne innspill til Jernbanedirektoratet, som Energi og Klima har fått innsyn i. Vestland peker på at fylkeskommunene har ansvar for 90 prosent av kollektivtrafikken. Fylkeskommunene bør være mer involvert i utredningen, mener Vestland.

«Problemstillinga er svært kompleks, og det er ikke mogleg å avdekke alle utfordringane og konsekvensane i ei utgreiing med så korte tidsfristar», skriver fylkeskommunen.

Vil ha økonomisk garanti

De økonomiske konsekvensene av et nasjonalt månedskort vil være enorme for fylkeskommunenes inntekter, men det er vanskelig å forutsi hvor store konsekvensene faktisk blir, fremholder Vestland.

Anne Johanne Enger i KS peker på økonomien som det viktigste spørsmålet for fylkene.

– De har et ansvar for dagens kollektivtransport, og den har store økonomiske utfordringer. Hvis man skal innføre en slik ordning, så blir det viktig å få en garanti for at midlene følger tiltaket, sier hun.

Jernbanedirektoratet skal utrede to alternative modeller for ordningen. Den ene er det nasjonale månedskortet for fylkeskommunal kollektivtransport og tog til 499 kroner. Det andre alternativet er foreløpig ikke definert. Disse to modellene skal direktoratet sammenligne med et referansealternativ som beskriver hva som skjer hvis månedskortet ikke innføres. I referansealternativet ligger dagens situasjon og vedtatt politikk til grunn.

– Uklart formål

Både KS og Vestland fylkeskommune mener intensjonen bak det nasjonale månedskortet er uklar.

– Hva er det man ønsker med et nasjonalt reisekort? Vi antar at det er å få flere til å sette igjen bilen og reise kollektivt, men det er jo også dette med det sosiale knyttet til billigere månedskort. Det blir veldig viktig å få klargjort ordentlig hva det er man vil oppnå med dette tiltaket, sier Enger.

I oppdraget til Jernbanedirektoratet heter det at «utredningen skal belyse hvordan et slikt månedskort vil påvirke reisemønstre, kan få flere til å reise kollektivt, redusere biltrafikk, samt økonomiske, operative og rettslige konsekvenser.»

Blant spørsmålene direktoratet skal vurdere, er om et nasjonalt månedskort vil øke etterspørselen etter kollektivtrafikk samtidig som biltrafikk, sykkeltrafikk og gange reduseres.

Usikker utslippseffekt

Jernbanedirektoratet starter ikke på bar bakke med hurtig-utredningen. Direktoratet regnet på innføring av et nasjonalt månedskort til 499 kroner i 2023, opplyste klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i et svar på spørsmål fra Venstre på Stortinget sist november.

Den gang kom direktoratet til at ordningen vil koste staten 5-6 milliarder kroner per år.

Bjelland Eriksen pekte på enighet i fagmiljøene om at en får flest til å bytte ut bil med kollektivtransport gjennom en kombinasjon av virkemidler som begrenser bilbruken og gjør kollektivt mer attraktivt.

«Et nasjonalt månedskort er et gulrot-virkemiddel. Effekten av et nasjonalt månedskort vil derfor være sterkere dersom det innføres i kombinasjon med andre virkemidler,» skrev Bjelland Eriksen.

Statsråden viste også til usikre beregninger om at klimagassutslippene kan kuttes med 70 000 tonn CO₂-ekvivalenter som følge av et nasjonalt månedskort. Det tilsvarer omtrent 1 prosent av utslippene fra veitrafikken. Imidlertid kan kuttene bli større dersom månedskortet erstatter en viss andel flyreiser.