Utredning: Nasjonalt månedskort får flere over på buss og tog – men har store ulemper
Et nasjonalt månedskort til 499 kroner får noen flere til å velge buss og tog fremfor bil. Men det vil gi mer reising og trengsel, sier Jernbanedirektoratet. Oppløftende at prisen på tiltaket er moderat, sier MDGs leder.
Hvordan få flere til å ta kollektivt istedenfor bil? Ny utredning vurderer nasjonalt månedskort. (Foto: Ruter As / Nucleus, Erland Skui)
Jernbanedirektoratet har utredet innføring av nasjonalt månedskort etter at Miljøpartiet De Grønne (MDG) fikk gjennomslag for dette i avtalen om statsbudsjett for 2026.
Direktoratet har analysert fire alternativer opp mot dagens system:
Nasjonal periodebillett for 30 dager til 499 kroner. Gyldig på all offentlig kjøpt kollektivtransport, inkludert fjerntog. Sosiale rabatter videreføres. Pris for barn, ungdom, studenter og honnør settes til 249 kroner per måned.
Nasjonal periodebillett for 30 dager til 999 kroner. Samme betingelser som første alternativ.
Nasjonal periodebillett for 30 dager til 499 kroner, men uten fjerntog.
Økt statlig subsidiering av periodebillett i fylkeskommunal kollektivtransport. Videreføring av ny tilskuddsordning som ble opprettet i 2026.
– Anbefaler ikke
Direktoratet ender opp med ikke å anbefale at nasjonal periodebillett innføres. Istedenfor vil det gå videre med dagens løsning i kollektivtransporten.
Hvordan kom Jernbanedirektoratet frem til den konklusjonen?
Direktoratet har vurdert hvordan de ulike alternativene påvirker flere samfunnsmål. Å få til «overgang fra bil til kollektivtransport uten økning i samlet transportvolum er de mest sentrale kriteriene», skriver direktoratet.
Gir mer kollektivreising – og mer transport samlet sett
Nasjonal periodebillett til 499 kroner, inkludert fjerntog, gir «meget stor effekt» på bruk av kollektivtransport. Mange som i dag kjøper enkeltbillett, vil velge ordningen.
De nasjonale periodebillettene gir «noe økt overgang fra bil til kollektivtransport», men effekten på dette vil være moderat, konkluderer utredningen.
«En vesentlig del av økningen i kollektivreiser skyldes nyskapt trafikk og økt reiseaktivitet blant eksisterende kollektivbrukere, snarere enn direkte overføring fra bil», skriver direktoratet.
Med disse effektene blir målet om å unngå økning i samlet mengde transport vanskelig å nå, slår rapporten fast. Særlig gjelder dette for variantene til 499 kroner.
Nasjonale periodebilletter har klare positive sider, som at brukervennligheten vil øke. Kjøp og bruk av kollektivtransport vil bli enklere. Men samtidig vil alternativene med lav pris gi økt trengsel på avganger og strekninger som allerede er presset, særlig i rushtiden, helger og høysesong.
MDG: – Billigere enn fossilavgift-kutt
Det nasjonale månedskortet til 499 kroner er en av MDGs hjertesaker. Partileder Arild Hermstad fremhever de økonomiske beregningene i rapporten som oppløftende.
Å innføre den billigste og mest omfattende varianten – månedskort til 499 kroner med fjerntog – vil medføre at 4,2 til 5 milliarder kroner i billettinntekter bortfaller, ifølge utredningen (beløp uten merverdiavgift). I alternativet uten fjerntog er bortfallet av billettinntekter på 3,1 til 3,9 milliarder kroner. De totale billettinntektene nå er 12,5 milliarder.
Hermstad sammenligner med kuttene i avgifter på bensin og diesel som Stortinget nylig haste-vedtok.
– Det er en ganske moderat pris – det er fortsatt billigere enn de 6,7 milliardene som ble svidd av over natten på avgiftsnedsettelser. Det koster fortsatt mer på de månedene det skal være gyldig enn den årlige kostnaden ved å innføre et nasjonalt månedskort, sier Hermstad til Energi og Klima.
– Vi mener dette tiltaket har større positiv effekt enn det som fremkommer i utredningen, både for å få ned biltrafikken og rett og slett frigjøre byene fra forurensning og arealkonflikt, sier Hermstad.
Jernbanedirektoratets oppdrag var å utrede det nasjonale månedskortet med sikte på mulig oppstart i 2027. Tross den negative anbefalingen vil ikke Hermstad gi opp dette målet.
– Nei. Hvor raskt dette kan skje, er opp til hva vi kan bli enige om i forhandlingene, sier han.
– Burde sett mer på tyske erfaringer
Tyskland innførte et nasjonalt månedskort i 2022 kalt «Deutschlandticket». Billetten gjelder på offentlig kollektivtrafikk over hele landet, men ikke på fjerntogene.
Utredningen fra Jernbanedirektoratet inneholder korte beskrivelser av det tyske tiltaket, men Hermstad mener det burde vært vektlagt mer.
– Faglig sett synes vi det er rart at de ikke har sett mer på den tyske erfaringen, som både viste at du fikk en effekt på at folk parkerte bilen, og at veldig mange folk med lav inntekt fikk muligheten til å få økt mobiliteten sin og dermed økt frihet, sier Hermstad.
Nylig presenterte det tyske samferdselsdepartementet en ny analyse av erfaringene med ordningen. Den reduserer klimagassutslipp med rundt 2,5 millioner tonn CO₂ i året, tilsvarende en reduksjon i bilbruk på 3 prosent. En femdel av befolkningen, 14,5 millioner mennesker, bruker månedsbilletten, og undersøkelser viser at potensialet er enda større. Billetten forbedrer mobilitet og sosial deltakelse, særlig for folk med lavere inntekter, konkluderer evalueringen.
Bedre tilbud viktigere enn pris?
I analysen av eventuell overgang fra bil til kollektivtransport lener direktoratet seg på studier fra Transportøkonomisk institutt (TØI). De viser at økt frekvens, bedre fremkommelighet og kortere reisetid kan bidra til at folk velger kollektivtransport istedenfor bil.
TØIs forskning viser at pris har effekt, men at forbedringer i tilbudet ofte har større betydning enn å sette ned prisen, skriver direktoratet.
I arbeidet med utredningen har fylkeskommunene og interesseorganisasjonen KS vært invitert til å gi innspill i to omganger. Blant tilbakemeldingene var at forbedret tilbud og tiltak som legger restriksjoner på bilbruk, har større effekt enn lavere priser når det gjelder å flytte reiser fra bil til kollektivt.
En annen effekt utredningen vurderte, er om et billig nasjonalt månedskort kan få folk til å droppe gange og sykling. Dette er det risiko for, ifølge Jernbanedirektoratet: Samlet sett forventes det en liten nedgang i andelen som sykler og går sammenlignet med å fortsette med dagens system.
Kan gjøre subsidiert månedskort permanent
Selv om utredningen konkluderer med at det er best å videreføre dagens system, åpnes det likevel for en endring: Målrettet bruk av statlig subsidiering av dagens periodebilletter.
Dette ble nylig innført (for eksempel i Oslo og Akershus) som en midlertidig tilskuddsordning, også det som resultat av forhandlingene om statsbudsjettet for 2026. Forutsetningen for at dette alternativet velges, er at det gjøres om til en varig eller langsiktig løsning, mener direktoratet.
Utredningen fra Jernbanedirektoratet skal sendes på offentlig høring.
Blir det nasjonale månedskortet til 499 kroner noe av? Tidsplanen for utredning av ordningen er stram. Fylkene advarer om de økonomiske konsekvensene og vil involveres mer i forarbeidet.
Mer penger til fornybar i u-land, omstillingskommisjon for norsk økonomi, utredning av nasjonalt månedskort, støtte til utslippskutt i industri og avfall. Ap er enig med støttepartiene om statsbudsjettet.
