I sitt svar på Energi og Klima beskylder Sintef-forskere meg for å bruke stråmannsargumentasjon og drive med kirsebærplukking i min kritikk av karbonfangst og -lagring (CCS).

Men Sintef-forskerne identifiserer ingen stråmenn i mitt innlegg. Og eksemplene på kirsebærplukking er svake og i ett tilfelle også feil. Dermed styrker innlegget fra Sintef-forskerne argumentene mine for at CCS for det meste har feilet, er ekstremt dyrt og dessuten: tjener oljenæringen.

Beskyldningene fra forskerne fremstår dermed som et forsøk på å avfeie kritikk, og bekrefter poenget mitt om manglende kritisk debatt om CCS.

Lav fangstgrad

I innlegget mitt siterte jeg DNV. DNV viser til en gjennomsnittlig global fangstgrad – det vil si andel utslipp som blir fanget av CCS fra anlegget teknologien knyttes til - på 53 prosent. Sintef-forskerne mener dette er urettferdig fordi det «primært gjelder for CCS brukt til økt oljeutvinning og prosessering av naturgass». Men dette er feil.

Når de så bort fra CCS-prosjekter for gassprosessering, fant DNV en enda lavere gjennomsnittlig global fangstgrad, det vil si 46 prosent. Og ved å vise til at CCS hovedsakelig er brukt til økt oljeutvinning og prosessering av naturgass, illustrerer Sintef-forskerne poenget mitt om at CCS først og fremst fremmer fossil energi.

Sintef-forskerne er kritiske til at jeg ikke nevnte at «gjennomsnittlig fangstgrad de siste fem årene har økt til 60 prosent». Jeg synes ikke dette er et sterkt bevis for hvor bra CCS har blitt, særlig når det er rundt 50 prosent når man utelukker gassprosessering. Det gir uansett ikke belegg for at 90 prosent fangstgrad nå bør «regnes som et minimum» eller for at avfallsforbrenningsanlegget i Oslo med troverdighet kan sikte på 90 prosent.

Og det styrker poenget mitt om at det er svært misvisende at forskernes første innlegg på Energi og Klima ga inntrykk av at CCS kan kutte alle utslipp fra anlegget teknologien knyttes til.

Kan fortrenge billigere løsninger

Sintef-forskerne mener at jeg burde nevnt at rapporten om ekstremt høye CCS-kostnader fra CCS som jeg siterte, også «konkluderer med at «Governments should rapidly scale up CCS but reserve it only for essential use cases»». Som Sintef-forskerne selv innrømmer, kom rapporten frem til de ekstremt høye kostnadene fordi CCS kan «fortrenge billigere løsninger som fornybar energi og resultere i veldig høye omstillingskostnader».

Igjen er dette et svakt poeng for CCS og styrker mine argumenter. Mer prinsipielt: Debatten om CCS (og alle andre temaer) blir fattigere hvis det blir «kirsebærplukking» å vise til bevis fra en studie uten å nevne alle konklusjonene. Særlig der det er rimelig å mene at konklusjonene ikke stemmer med beviset lagt fram, eller man kan trekke ulike konklusjoner fra samme data.

Ikke særlig mye billigere over tid

Sintef-forskerne avslutter med at «systemisk transformasjon er kronglete og tar lang tid» og «tid har vi lite av i klimakampen». Dette ligner mye mer på en stråmann enn noe av det jeg skrev, fordi jeg selvsagt aldri har sagt noe som kan tolkes som at systematisk transformasjon er lett og går fort. Men det er jo nettopp derfor flere argumenterer for at vi ikke bør kaste bort tid på en teknologi som feiler i de aller fleste tilfellene og en teknologi som ikke ser ut til å bli billigere eller særlig mye mer effektiv over tid til tross for svimlende subsidier. Og som dessuten brukes hovedsakelig for å kunne argumentere for mer olje og gass.

Sintef-forskerne gjentar at flere innflytelsesrike aktører støtter CCS. Når mektige aktører støtter et tiltak som fremmes og drives av næringer som har en åpenbar interesse i å beskytte eksisterende systemer, er det enda viktigere at forskere og sivilsamfunn setter kritisk søkelys på temaet.

Å avvise slik legitim kritikk med merkelapper som «kirsebærplukking» tar i hvert fall ikke debatten videre.