7

Stillinger
7
Klimakalender
Oskar Haltbrekken Tveitdal
Oskar Haltbrekken Tveitdal
Journalist i Energi og Klima. Har erfaring fra Klassekampen, Studvest og Stoffmagasin.
Publisert 04.06.2026, 14:39
Sist oppdatert 04.06.2026, 15:08
Nyhet

Nye utslippstall:­ – Kutter farlig sakte

Nye SSB-tall viser at utslippene i Norge går svakere nedover enn før. Med revidert nasjonalbudsjett like rundt hjørnet er miljøorganisasjonene tydelig i sine krav.
Bildet viser elver som demonstrerer under klimastreiken i 2019. En holder en plakat med teksten: «Vi skulker timene for å lære dere en lekse».
Per 2025 var Norges klimagassutslipp på 44 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Da elever streiket utenfor Stortinget for klimaet i 2019, var utslippene på 51 millioner tonn. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Publisert 04.06.2026, 14:39
Sist oppdatert 04.06.2026, 15:08
Oskar Haltbrekken Tveitdal
Oskar Haltbrekken Tveitdal
Journalist i Energi og Klima. Har erfaring fra Klassekampen, Studvest og Stoffmagasin.

Nye tall fra SSB viser at det var en liten nedgang i Norske utslipp i 2025.

Sammenliknet med 2024 er det snakk om en nedgang på 1,2 prosent.

– Utslippene fortsetter å synke, men nedgangen er noe svakere enn det vi har sett de siste par årene, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSB i en pressemelding.

Dette viser de nye utslipps-tallene til SSB:
  • Utslippene av klimagasser i Norge var på 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i fjor. Det tilsvarer en nedgang på 1,2 prosent sammenliknet med 2024.
  • Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Sammenlignet med 1990 har det nå vært en nedgang på 13,9 prosent.
  •  Utslippene fra veitrafikk var det største bidraget til nedgangen totalt i klimagasser. Her gikk utslippene ned med over 8 prosent fra 2024.
  •  Fra 2024 til 2025 er det også en svak nedgang i utslippene fra olje- og gassutvinning. Dette skyldes en kombinasjon av driftsstans ved Mongstad og Hammerfest LNG og at felt som ble delvis elektrifisert i 2024 (Sleipner, Gudrun og økt elektrifisering av Troll) hadde full effekt av energiomleggingen gjennom 2025.
  • Utslippene fra industri og jordbruk økte fra 2024 til 2025, med henholdsvis 1,6 og 0,9 prosent.
  • Tallene fra SSB er kun midlertidige. De endelige utslippstallene for 2025 publiseres først i november.

– Går hårreisende sakte

Den svake utviklingen bekymrer de norske miljøorganisasjonene som mener det er avgjørende at det rødgrønne flertallet nå tar ansvar. Det må gjenspeiles tydelig i en ny og revidert budsjettavtale, mener de.

– Norge kutter klimagassutslipp farlig sakte. Ap-regjeringen har stått ved roret mens dette har skjedd. Nå er det siste rest av Støres klimatroverdighet overfor barn og barnebarn som står på spill, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender i en pressemelding.

Hun får støtte fra Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

– Vi står midt i en klimakrise, og dette går hårreisende sakte. Det viser en total mangel på styring, og manglende respekt for internasjonale avtaler, sier han.

Også Greenpeace er bekymret.

– Dette handler om framtiden til oss alle, og barna som skal vokse opp etter oss. Skal vi ha en trygg og stabil framtid må Støre-regjeringen komme de andre partiene på venstresiden i møte og kutte farlige klimagassutslipp, sier Haldis Tjeldflaat Helle, leder i Greenpeace.

Les også:

Norges utslipp fortsetter å gå ned for sjuende år på rad

Endring siden 1990: -13,9 %. 2025 viser 44,1 millioner tonn, sammenlignet med 51,2 millioner tonn i 1990.

Må kutte betydelig mer

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte minst 55 prosent av utslippene innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Per 2025 gjenstår det 41,1 prosent.

Ifølge Naturvernforbundet er det nå best potensial for å kutte utslipp i transportsektoren.

– Her må regjeringen vise at de mener alvor. Det krever både gulrot og pisk med storsatsing på kollektiv, sykkel og gange, og samtidig veiprising og høyere drivstoffavgifter – i stedet for å legge opp til en trafikkvekst vi ikke har plass til. Hvis de rød-grønne partiene ikke leverer på dette i revidert, har de i praksis gitt opp 2030-målet, sier Truls Gulowsen.

Han understreker samtidig at kuttene i dieselavgift, norgespris og store nye oljeutlysninger tegner et enda verre bilde for årene som kommer.

– Med dette tempoet blir det veldig vanskelig, hvis ikke umulig, å nå klimamålene våre ved utslippskutt i Norge. Det betyr at vi må ty til enda mer kvotekjøp i årene framover, sier Gulowsen.

Den største kilden til klimagassutslipp i Norge er olje- og gassutvinning som står for nesten en fjerdedel av totalutslippene.

Greenpeace håper på gjennomslag her i budsjettforhandlingene.

– Det må legges klare begrensninger på oljeindustrien, som er hoveddriveren for de klimaendringene som for alvor har begynt å ramme folk i hele Norge og resten av verden, sier Haldis Tjeldflaat Helle, leder i Greenpeace.

Kilma- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen påpeker i en kommentar til NTB at utslippene i Norge har falt mer de siste fem årene enn de gjorde hele perioden 1990-2020.

Han vil likevel ikke si seg fornøyd og påpeker videre at tallene viser at man må forsterke innsatsen fremover.

ANNONSE
Bluesky

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere