Slutt på grønn støtte fra Innovasjon Norge
Næringsminister Cecilie Myrseth vil stenge ned Innovasjon Norges grønne satsinger. – Veldig dumt og helt feil sted å kutte, mener Maritim CleanTech.
I forslaget til statsbudsjett foreslår Næringsdepartementet å kutte bevilgninger til grønne tiltak med i overkant av 200 millioner kroner.
Næringsminister Cecilie Myrseth peker på «stramme økonomiske rammer» som grunnen til at de har kuttet i grønne tiltak.
– Reduksjonen er en del av en helhetlig vurdering, og vi har gjort vanskelige, men nødvendige valg. De store pengene går til forsvar, eldre, skole og folk sin hverdagsøkonomi, sier hun til Energi og Klima.
Kuttene på Næringsdepartementets budsjett – der Innovasjon Norge hører hjemme – kommer i tillegg til reduksjonen i overføringene til Enova. Mens Enova i 2027 foreslås tilført 4,1 milliarder kroner, er bevilgningen i år på 7,9 milliarder. I tillegg foreslås et kutt på 403 millioner kroner til energieffektiviseringstiltak via Enova – her brukes 1,5 milliarder i år.
Enova er Innovasjon Norges «storebror» i det såkalte virkemiddelapparatet der små og store virksomheter kan søke om støtte til diverse tiltak. Når Miljøteknologiordningen avvikles og tildelinger gjennom Grønn plattform stoppes, forsvinner pengepotter der bedrifter har kunnet få offentlig støtte til ulike initiativ.
I Næringsdepartementets budsjettforslag begrunnes kuttene med et ønske om å «effektivisere ressursbruken til klima- og miljøformål», og skriver at «innovative miljøprosjekter kan fremdeles søke på eksisterende ordninger». Det vises også til at andre ordninger, som CO₂-kompensasjon til industrien, innebærer betydelig støtte til grønn omstilling i næringslivet.
Selv med et strammere klimabudsjett er næringsministeren trygg på næringslivet fremdeles har gode muligheter for grønn omstilling i tiden som kommer. Hun trekker blant annet frem Enova som hun mener fremdeles har et stort handlingsrom.
Hun viser også til CO₂-kompensasjonsordningen som hun mener vil bidra til mye omstilling i industrien.
– Når minst 40 prosent av støtten må brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak, kanaliseres store beløp til investeringer som kutter utslipp og styrker industrien for framtiden.
– Er ikke regjeringen bekymret for at mindre offentlig risikoavlastning kan føre til at flere grønne industriprosjekter droppes?
– Regjeringen ønsker å legge til rette for bedre tilgang på privat vekstkapital i Norge. Jeg og finansministeren vil invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats for å komme frem til en felles ambisjon for vekstkapital og samarbeide tett om hvordan vi når den.
Myrseth forteller videre at regjeringen også skal se på hvilke reguleringer og rammevilkår som kan forbedres slik at mer privat kapital finner veien til flere oppstarts- og vekstselskaper.
– Mange gode initiativer i Europa og Norden viser hvordan offentlig og privat kapital kan spille bedre sammen, og derfor inviterer vi til et tettere samarbeid med næringslivet også her hjemme.
Siden Miljøteknologiordningen så dagens lys i 2010 er det den maritime sektoren som har blitt tildelt mest penger.
Ada Martine Jakobsen, administrerende direktør i Maritime CleanTech, reagerer kraftig på at ordningen nå avvikles.
Ifølge henne har ordningen vært avgjørende for å utvikle teknologi som i dag er blitt norsk eksportvare og som skaper arbeidsplasser langs hele kysten.
– Det er en effektiv ordning og en investering i morgendagens verdiskaping. Norge henter hjem ett av seks maritime prosjekter i Horisont Europa. Mange av disse prosjektene har sitt utspring i teknologi som først er testet og utviklet gjennom Miljøteknologiordningen, sier hun og legger til:
– Så dette er veldig dumt og helt feil sted å kutte.
Regjeringen legger også opp til at klimainvesteringsfondet Nysnø skal betale et utbytte til staten på 102,7 millioner kroner. Det betyr i praksis at regjeringen reduserer fondets kapasitet til å gjøre investeringer i tilsvarende.
Administrerende direktør i Nysnø Siri Kalvig er hverken skuffet eller bekymret og mener utbyttet er et godt teng på at fondet fungerer som det skal.
– Vi tåler dette utbyttet fint. Det er jo en del av poenget at deler av avkastningen skal gå tilbake til folk flest, sier hun
– Det er ikke bedre at de blir værende i fondet hvor de kan brukes til nye grønne investeringer?
– I 2025 hadde vi et resultat på 244 millioner kroner før skatt. Utbytte på 102,7 millioner kroner tas fra andelen som ble overført til annen egenkapital. Dette er vurderinger som eier (Næringsdepartementet jour. anm) gjør fra år til år.
Rødts budsjettforhandler Mímir Kristjánsson godt fornøyd med utbyttet fra Nysnø. Rødt har tidligere tatt til orde for å legge ned hele Nysnø og pekte da på at pengene kan gjøre langt mer nytte andre steder. Det gjør han også nå.
– Det er positivt at regjeringen foreslår å ta tilbake litt av pengene som er gitt til Nysnø. Vi mener at det finnes langt bedre tiltak for å kutte klimautslipp enn å putte penger i dette selskapet.