Enorm usikkerhet om Norges klimamål for skogen – potensielt 32 millioner tonn i minus
I motsetning til mesteparten av klimapolitikken, er det mulig å ha negative klimagassutslipp når det er snakk om natur. Trær, myr og plankton binder opp CO₂ fra atmosfæren og lagrer den i bakken, i vannet eller i trestammer.
Disse effektene er avgjørende for norsk klimapolitikk, ettersom vi deltar i EUs klimapolitikk, der det er satt krav for hvor mye karbonopptak som skal skje i skog og naturområder. Reglene som bestemmer dette er LULUCF-forordningen, og Norge ble med i dette regelverket i 2019.
For perioden 2021 til 2025 er målet at det skal være null endring i netto årlig karbonopptak i Norge sammenliknet med perioden 2000 til 2009. Det tilsvarer 21,7 millioner tonn CO₂ per år, eller totalt 108,5 millioner for hele perioden. I fjor var det anslått at dette skulle bli svært vanskelig for Norge, og at underskuddet ville ligge på 36,4 millioner tonn.
Godt nytt i regjeringens Grønn bok for 2027: Underskuddet for perioden er nå anslått å «bare» være på 11,1 millioner tonn. Endringen skyldes en teknisk justering i utregningen fra NIBIO og Miljødirektoratets side.
Samtidig kutter regjeringen potten til klimatiltak i skogen med 28,2 millioner kroner, ifølge Nationen. Pengene skulle gå til blant annet ungskogpleie og planting.
Utslippsgapet har «flyttet seg»
Selv om det er en bevegelse i riktig retning, er det ingen grunn til å sprette champagnen for klimaminister Sigrun Aasland. For perioden 2026 til 2030 har nemlig pilen svingt i den andre retningen.
I 2023 skjerpet EU kravene til LULUCF for perioden 2026 til 2030. Da ble det klart at EU ikke bare skulle sikre netto null endring i karbonopptaket – karbonopptaket skal økes med 310 millioner tonn CO» for hele unionen. Norge har ikke vedtatt dette oppdaterte regelverket, men klima- og miljødepartementet legger til grunn at vi skal det.
Grunnen til at vi ikke har bestemt om LULUCF skal oppdateres for 2026 til 2030, er at EU og Norge fremdeles er i dialog for om utmark skal regnes med eller ikke.
Utmark inkluderer blant annet fjell, myr, strender og skogplantefelt. Avhengig av om utmark er med eller ikke, svinger kravene for karbonopptak ganske kraftig for Norge, fra 1,5 millioner tonn økt opptak hvis utmark ikke inkluderes til omtrent 3 millioner hvis utmark inkluderes.
Basert på nåværende anslag for karbonopptak i norske naturområder fører dette enten til et underskudd på 26,4 millioner tonn, eller et underskudd på 32,1 millioner tonn i perioden 2026 til 2030.
Dette er en massiv økning fra anslaget fra fjorårets Grønn bok – da underskuddet var anslått å ligge på bare 1,4 millioner tonn CO₂.
Med andre ord har utslippsgapet «flyttet seg» fra perioden 2021-2025 til perioden 2026-2030, på grunn av endringer i måten fremskrivingene og beregningene gjøres. Uansett hva ligger Norge etter, og regjeringen må finne løsninger på hvordan dekke underskuddet.
Norge sliter med EU-mål for skogens klimaeffekt – får hjelp fra Danmark
Usikkert om Norge kan kjøpe seg fri
«Klimatiltak i skog virker primært på lengre sikt, og vil derfor i liten grad kunne bidra til måloppnåelsen i denne perioden», skriver regjeringen i Grønn bok, og forklarer videre at Norge må avklare med EU og medlemslandene hvorvidt Norge kan kjøpe seg fri.
I statsbudsjettet for 2027 foreslår Arbeiderparti-regjeringen nemlig å bruke 600 millioner kroner på kjøp av utslippsenheter og skogkreditter. I tillegg skal fullmakten til kjøp av «fleksible mekanismer» i klimasamarbeidet med EU økes fra 1 til 3,4 milliarder kroner. Disse vil bli nødvendige når det endelige oppgjøret i EU finner sted høsten 2027.
Selv med fire milliarder kroner ekstra til rådighet er regjeringen usikker på om Norge kan få tak i nok skogkreditter. Et vesentlig usikkerhetsmoment er at Norge fortsatt ikke har innlemmet de oppdaterte reglene for LULUCF i EØS-avtalen.
«At det oppdaterte EU-regelverket for 2030 ikke er gjort gjeldende for Norge kan være en risiko for selgerland, da salget ikke kan gjennomføres før regelverket er på plass. Det kan føre til at eventuelle selgerland foretrekker å inngå avtaler med andre EU-land fremfor Norge» heter det i Grønn bok.
I tillegg til dette er det usikkert hvor vidt land vil ha nok overskudd til å selge skogkreditter, og det er usikkert om EU i sin helhet når målet. Dersom det blir et samlet underskudd i EU, vil det begrense tilgangen på skogkreditter.
Sett i sammenheng med usikkerheten om Norge klarer å oppnå klimamålet under innsatsfordelingen, og om Norge klarer å kjøpe nok internasjonale klimakvoter, er det generelt høy usikkerhet om Norge kan nå klimamålet for 2030.
– Det er fortsatt risiko for at vi ikke når klimamålene. Derfor styrker regjeringen både arbeidet med å redusere nasjonale utslipp, og samarbeidet for å kutte utslipp internasjonalt, sa klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) i forbindelse med fremleggelsen av Grønn bok.