Regjeringen dropper gulrot for karbonfjerning – frykter at prosjekter ryker

Regjeringen varslet i fjorårets statsbudsjett at de jobber med en ordning der selskaper som fjerner CO₂, får penger igjen av staten.
Man kan tenke på det som en slags omvendt CO₂-avgift, der selskapene får utbetalt et fast beløp for hvert tonn CO₂ de fjerner, en gulrot for å unngå utslipp.
Men en slik ordning mener regjeringen det nå ikke er hensiktsmessig å gå videre med. I årets utgave av Grønn bok peker regjeringen på utfordringer knyttet til EØS og statsstøtteregelverket.
– Vår tilnærming har vært at en slik ordning er betaling for en tjeneste, ikke nødvendigvis statsstøtte, sier Klima- og miljøminister Sigrun Aasland.
Det siste året er det imidlertid hentet inn to uavhengige juridiske granskninger, samtidig som regjeringen har vært i dialog med ESA.
Vurderingen fra regjeringen nå er at en støtteordning til karbonfjerning trolig vil bli regnet som statsstøtte og derfor måttet tilpasses regleverket.
– Vi vil jobbe aktivt for regelverksendringer som gjør det mulig å gjennomføre en slik ordning på et senere tidspunkt, men vi vet ikke om eller eventuelt når vi vil få gjennomslag for vårt synspunkt.
For flere bedrifter haster det å få på plass ordningen.
Hva er karbonfjerning?
- Når avfall brennes, slippes det ut både fossilt CO₂, særlig fra plast, og biogent CO₂ fra biologisk materiale som papir, matavfall og treverk.
- Ved hjelp av karbonfangst og -lagring (CCS) kan CO₂ fra forbrenningen fanges og lagres permanent under bakken, i stedet for å slippes ut i atmosfæren.
- Fangst og lagring av fossil CO₂ hindrer nye utslipp, mens fangst og permanent lagring CO₂ regnes som karbonfjerning (CDR). Dette fordi et biologiske materialet opprinnelig har tatt opp CO₂ fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Når denne CO₂-en fanges og lagres permanent, fjernes karbon fra det naturlige kretsløpet.
Kilde: Miljødirektoratet
– Prosjekter kan ryke
– Dette vil trolig få konsekvenser for hvordan vi forholder oss til fremtidige prosjekter.
Det sier konsernsjef i BIR, Borghild Lekve.
BIR er et av Norges største avfalls- og gjennviningselskaper og holder til i Bergen.
For BIR kommer beskjeden etter flere år med arbeid for å etablere et CCS-anlegg ved avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. Ifølge planene hadde anlegget et potensial til å kutte mellom 100.000–130.000 tonn CO₂ i året.

Om lag halvparten av dette ville være biogent CO₂, som ved permanent lagring kan regnes som karbonfjerning (CDR).
Prosjektet ble imidlertid satt på pause i april i år. BIR pekte da på manglende rammevilkår og drahjelp fra staten. BIR har likevel sagt at de er klare for å gjenoppta arbeidet dersom rammevilkårene endres.
Nå er Lekve redd for at en manglende støtteordning for karbonfjerning blir den endelige spikeren i kista for prosjektet.
– Prosjektet kan ryke, men vi må nå se nærmere på hvordan dette faktisk slår ut før vi trekker noen endelige konklusjoner.
Klimamål kan ryke
På Forus mellom Stavanger og Sandnes har Forus Energigjenvinning i flere år arbeidet med planer for karbonfjerning ved sitt avfallsforbrenningsanlegg. Det er estimert at anlegget kan kutte opp mot 150 000 tonn CO₂ i året.
Daglig leder, Olav Helge Hogstad, forteller at også han er bekymret for prosjektet etter gårsdagens nyhet.
– Det er ikke godt nytt at vi mister intensiver for karbonfjerning. Jeg er redd det kan sette en stopper for vårt prosjekt.
Takket være gode muligheter for avfallssortering forteller Hogstad at opptil 60–65 prosent av CO₂-en som fanges ved anlegget, kan regnes som karbonfjerning.
Dersom planene ryker, er det ifølge Hogstad dårlig nytt for Stavanger kommunes klimamål.
– Vi er helt avhengige av dette prosjektet for å nå målet, sier han.
– «Juksemaker-pipelort» fra Aasland
MDGs Frøya Skjold Sjursæther reagerer kraftig på at regjeringen ikke går videre med ordningen.
– Dette er «juksemaker-pipelort» fra Aasland. Først lovet regjeringen industrien et marked for permanent karbonfjerning. Nå trekker de seg. Det er dårlig industripolitikk, dårlig klimapolitikk og et klart løftebrudd.
Hun mener videre at regjeringens beslutning kan gjøre det vanskeligere å få bedrifter til å ta risikoen ved store investeringer i karbonfangst.
– Kanskje Aasland kan fortelle oss hvordan skal vi få norsk industri til å investere milliarder i grønne teknologi for å fjerne CO₂ når regjeringen først lover å betale for resultatene, og så trekker seg? Når regjeringen dropper karbonløftet, er det ikke bare industrien som taper. Vi risikerer at investeringene og teknologiutviklingen skjer et annet sted.

– Regjeringen har varslet at de vil jobbe opp mot EU for at det skal bli mulig med en slik ordning på sikt?
– Regjeringen har en lei tendens til å peke på EU i stedet for å gjennomføre egen politikk. Hvis de er interessert i å kutte Norges store punktutslipp i forbrenningsbransjen, trengs dette nå. En rekke europeiske land har allerede gjennomført dette.
Sigrund Aasland er uenig i at regjeringen har gitt opp karbonfangst og karbonfjerning.
– Jeg er helt enig med Sjursæter at dette er viktig for grønn omstilling. Vi har fått på plass en ordning for karbonfangst gjennom Enova. Og vi ville ha en rettighetsbasert ordning og jobber fortsatt for muligheten til å kunne gjennomføre en slik ordning på et senere tidspunkt.