Den nye klima- og miljøministeren ser det som sin oppgave å være en «pest og plage» i regjeringen. Også vil hun gjerne møte Frp til debatt så ofte som mulig.
Klima- og miljøminister Sigrun Gjerløw Aasland har fra før blant annet vært leder i Miljøstiftelsen Zero og vært statssekretær i Klima- og miljødepartementet. (Foto: Fredrik Varfjell / NTB)
– Har du ikke merka forskjell ennå?
Den ferske klima- og miljøministeren Sigrun Aasland ler. To uker inn i jobben har hun nettopp fått spørsmål om hvilken forskjell det vil gjøre at det nå er hun som leder Klima- og miljødepartementet. Det var løftet hun ga da Energi og Klima intervjuet henne rett etter ministerbyttet.
– Jeg sa vel at jeg er en annen person enn Andreas Bjelland Eriksen. Så man vil jo sikkert merke litt forskjell. Jeg har jo ikke et annerledes program enn han. Vi skal fortsette det gode arbeidet med å kutte utslipp og ta bedre vare på naturen.
– Men?
– Det har nok litt å gjøre med hvor jeg kommer fra, men jeg kommer nok til å være mer opptatt av å vise fram at det skjer utrolig mye bra klimaomstilling rundt omkring i Norge. Alle bedriftene som jeg kjenner fra min tid i Zero, som står på hver dag for å kutte utslipp og finne mer sirkulære løsninger.
– Det er min oppgave å være en «pest og plage»
Det er knappe to uker siden hun overtok nøkkelkortet fra Andreas Bjelland Eriksen når Energi og Klima møter henne på kontoret hennes i regjeringskvartalet. Eriksen er nå parlamentarisk nestleder for Arbeiderpartiet på Stortinget.
– Det er et stort spenn i Arbeiderpartiet. Og det er jo ingen hemmelighet at det kan bli tidvis høylytte diskusjoner når det kommer til olje og hvor raskt den grønne omstillingen skal gå.
Det er nettopp i disse dragkampene Aasland ser sin egen rolle.
– Min oppgave er å ta vare på klimadelen av vårt arbeid.
– Er det noe som vil være annerledes i partiets neste program hvis du skulle lykkes fullt ut med det?
– Jeg lever veldig godt med det partiprogrammet vi har nå, men jeg tror jo at når vi lager det neste programmet, så vil omstillingen hos våre viktigste handelspartnere, og EU ha kommet enda lenger. Og det kommer jo til å gjenspeiles i det programmet.
– Hvordan da?
– Det vil bli syneligere at omstillingen haster enda mer.
Avtroppende klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen overrekker nøkkel til påtroppende minister Sigrun Aasland klima- og miljødepartementet. (Foto: Cornelius Poppe / NTB)
Men når Aasland sier at hennes oppgave er å gjøre regjeringspartiet grønnere, består det også i at det er hennes oppgave å hele tiden å minne om klimadimensjonen av alle spørsmål.
– Det er min oppgave å være en «pest og plage» i regjeringen. På samferdselsområdet, på energiområdet, i arealpolitikken, alle steder, så er det min jobb å si: Her må vi ta vare på mer areal. Her må vi ha lavere utslipp. Her må vi stille krav om elektrifisering.
Så fort som mulig – så sakte som nødvendig
Det kan høres ut som en selvmotsigelse når Aasland beskriver sin foretrukne klimapolitikk: Den skal gå «så fort som mulig og så sakte som nødvendig», som hun har uttalt til TV2.
Poenget, forklarer Aasland, er at omstillingen må skje raskt, men uten at kostnadene eller kravene blir så store at motstanden velter hele prosjektet.
Hun trekker fram elektriske anleggsmaskiner som eksempel.
– Teknologien har utviklet seg, flere søker støtte og færre trekker seg. Da kan myndighetene etter hvert stille strengere krav.
Det samme gjelder elbiler. Da markedet var umodent, var støtteordningene omfattende. Nå mener Aasland at pengene i større grad kan flyttes til lastebiler og anleggsmaskiner.
Aasland peker også på erfaringene med utslippskrav i verdensarvfjordene. Kravene må være strenge, men samtidig mulige å etterleve.
– Skal du få det til å fungere uten at alle kommunene i Sognefjorden og Geirangerfjorden får sterk motstand mot klima- og omstillingsarbeid, så må du gjøre det på en måte som ikke tar knekken på reiselivet.
– Min jobb er jo å pushe det så langt som mulig. Men hvis man stiller kravene for fort og merkostnaden blir for stor, så får du en masse motstand.
– Jeg vil møte Frp i debatt så ofte som mulig
Den nye klimaministeren har merket seg noe nytt hos det største partiet på Stortinget.
– Nå er det en litt ny tone fra Frp. De anerkjenner klimaendringene som helt reelle. Og de støtter Parisavtalen. Men de er mye ute å sier at klimapolitikken er altfor dyr. Og vi subsidierer for mye.
Til Energi og Klima har Tor Mikkel Wara gitt utrykk for at FRP ikke vil støtte ny norsk klimapolitikk før den er fullstendig kostnadsberegnet.
Det er en debatt Aasland gjerne vil ta. Igjen og igjen.
– Jeg vil møte Frp i debatt så ofte som mulig.
Hun mener problemet med Frps regnestykke er at kostnadene ved klimaendringene ikke alltid lar seg regnes frem til.
– Alt fra at isbreene smelter til at barn på Nesbyen må flytte og begynne på en annen skole fordi huset ble oversvømt og det finnes ikke nye tomter. Det har en kjempekostnad, selv om det ikke så lett å sette kroner og øre på den.
Og der Frp vil finne frem kalkulatoren vil Aasland heller finne frem globusen.
– Det betyr noe hva Norge gjør. Det synes hva Norge gjør. Og hvis ikke vi får dette til, så er vi et dårlig eksempel og er med på å undergrave internasjonale avtaler.
Oljen som skal fases ut
Også miljøbevegelsen har rettet kritikk mot Aasland. I september ble det kjent at EU viderefører fossilmoratoriet i sin nye Arktis-strategi, til tross fra intens lobbing fra Norge for det motsatte.
Det at EU vil arbeide for at det ikke utvikles nye olje- og gassprosjekter i Arktis, og dersom nye prosjekter likevel blir realisert, vil EU søke å unngå import av oljen og gassen som produseres der.
Arbeiderpartiet har i etterkant vært tydelige på at det ikke endrer norsk petroleumspolitikk.
Til TV2 fortalte Aasland at hun støtter opp om Arbeiderpartiets slagord om å utvikle, og ikke avvikle oljenæringen.
På spørsmål fra Energi og Klima om hvordan det henger sammen at Arbeiderpartiet forsvarer videre leting i nye olje- og gassfelt i Arktis, samtidig som EU har sagt de ikke ville kjøpe noe derfra svarer Aasland tvetydig:
– Vi kommer til å produsere og selge mindre olje og gass i tiden som kommer, og det betyr at vi har en stor omstillingsjobb foran oss, sier Aasland og legger til:
– Det som var blitt sagt til EU før det moratoriet kom var at vi vil ta vare på sårbare områder både nord og sør for Arktis. Og så har energiministeren sagt at Norge bestemmer. Og det er jo riktig.
