Sigrun Aasland må gjøre mer enn å være flink
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Det er ingen enkel oppgave den nye klimaministeren Sigrun Aasland har takket ja til. Det såkalte utslippsgapet – gapet mellom hvor mye utslippene må kuttes for å nå klimamålet og hvor mye vi faktisk ligger an til å kutte – har bare økt de siste årene.
Uten ny politikk, klarer neppe Norge å nå minst 55 prosents utslippskutt innen 2030. Regjeringens nyvunne oljeiver innebærer ikke bare business as usual, men også storstilt utvidelse. Samtidig utfordres hele den klimapolitiske arkitekturen av energikrisen og en fremvoksende ny klimaskepsis som har fått fotfeste ved å kategorisere nærmest alle klimatiltak som «sløsing».
Men hvem er vel best til å takle alt dette, hvis ikke det er Sigrun Gjerløw Aasland?
Spørsmålet nå er hvor mye Aasland faktisk får til på klimafeltet og hvor mye av sitt tidligere engasjement hun vil hente frem igjen.
Mange ble overrasket da den tidligere lederen av miljøorganisasjonen Zero ble håndplukket til jobben som statssekretær i Klima- og miljødepartementet i 2024. Årene før hadde hun brukt på å kritisere regjeringens klimapolitikk, nå skulle hun forsvare den. At hun bare ett år senere ble utpekt til statsråd for forskning og høyere utdanning, ble nok en bekreftelse på at statsminister Jonas Gahr Støre hadde sikret seg et talent.
Store forventninger til den nye klimaministeren
Kunnskap holder ikke
Da Energi og Klima spurte sivilsamfunn og industriaktører om forventninger til og erfaringer med den nye klimaministeren, var det ikke mangel på godord: Stort engasjement, solid kunnskap, hardtarbeidende og profesjonell er ord som brukes for å beskrive Sigrun Aasland.
Men spørsmålet nå er hvor mye Aasland faktisk får til på klimafeltet og hvor mye av sitt tidligere engasjement hun vil hente frem igjen. Som statssekretær i det samme departementet hun nå returnerer til, var hun pragmatisk, i alle fall utad. Det var en tydelig kontrast til Zero-lederen som bare ett år tidligere hadde etterlyst «radikal klimapolitikk» fra den samme regjeringen hun straks skulle tre inn i.
Men det holder ikke å være flink dersom man skal få gjennomslag for klimapolitikk i 2026.
Frps klima-makeover kan lokke nye velgere
Andreas Bjelland Eriksen har vært en meget kompetent statsråd, som lærte seg både klima- og energipolitikk ned i aller minste detalj. Jeg glemmer aldri mitt første møte med ham som fersk VG-journalist som ville stille konfronterende spørsmål om regjeringens havbunnsmineralpolitikk. Resultatet var at jeg satt igjen med flere spørsmål enn svar. Jeg gikk hjem uten noen sak den dagen, men lærte til gjengjeld at jeg måtte stille bedre spørsmål.
Men til tross for evner, kunnskap og at Bjelland Eriksen har rykte på seg for å være en favoritt hos statsministeren (noe den forventede utnevnelsen som toppforhandler på Stortinget også understreker), er det begrenset hva Eriksen fikk gjort i rollen som klimaminister dersom man legger de faktiske klimamålene til grunn.
Sterke krefter
Det skyldes kanskje først og fremst at klima- og miljøministeren opererer i et landskap der andre departementer ofte har mer makt. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen leverte i 2024 besk kritikk mot evnen og viljen til å gjennomføre klimamålene Stortinget har vedtatt.
Maktdynamikkene i klimapolitikken blir ikke borte ved et skifte av en statsråd.
Det er tunge krefter i regjeringen som ikke først og fremst tenker på fordelene ved klimaomstilling. Energidepartementet pumper på og forbereder en petroleumsmelding der den kjente punchlinen «utvikle, ikke avvikle» skal nedfelles (om enn ikke bokstavelig, så vil det i alle fall være budskapet).
Maktdynamikkene i klimapolitikken blir ikke borte ved et skifte av en statsråd. Det blir spennende å følge med på Aasland vs. Aasland: Klimaminister Sigrun og energiminister Terje.
Energiminister Terje Aasland: – Det er noen store funn framfor oss
På pulten i Klima- og miljødepartementet etterlater Bjelland Eriksen noen svært vanskelig saker som Sigrun Aasland må ta hånd om. De handler ikke om klimapolitikkens utforming, men om utslippstillatelser. Staten tapte i Høyesterett om dumping av gruveavfall i Førdefjorden, men virksomheten har fortsatt som før. To liknende saker handler om nitrogenutslipp fra sprengstoffabrikken på Hurum og planene om en pappfabrikk på Hønefoss. I den saken har både LO og NHO krevd raskt klarsignal.
I høst skal Aasland også på to store, internasjonale toppmøter: FNs naturtoppmøte COP17 i Armenia og deretter klimatoppmøtet COP30 i Tyrkia. Til Energi og Klima sier Aasland at hun og Eriksen deler regjeringens plan, men at ministerbyttet vil merkes. «Jeg skjønner at mange blir utålmodige, og det blir jeg også», sier hun.
Bjelland Eriksens klima-comeback?
Eriksens rolle i klimapolitikken er likevel ikke forbi. Dersom han får den varslede nøkkelrollen om å forhandle statsbudsjettet med sine partnere i Sp, SV og MDG er det ingen tvil om at vanskelige klima- og energispørsmål vil komme på dagsorden.
Under forrige forhandlingsrunde var det nettopp i klimasaker det låste seg. Senterpartiets klagesang om høye drivstoffpriser har ikke akkurat fått et mer dempet lydnivå enn for noen måneder siden.
Det har vært langt mellom politikerne fra Ap og Høyre som har møtt «nye» Frp med motstand, men Bjelland Eriksen har gjort det.
I tillegg har partiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, varslet omkamp om opptrapping av CO₂-avgiften frem mot 2035. Her vil de få med seg Frp, som har gjort flere nummer ut av å gå til angrep på klimapolitikk denne rekordvarme sommeren. I en rolle på Stortinget vil den avgåtte klima- og miljøministeren stå friere til å ta politiske oppgjør med Frp. Det har vært langt mellom politikerne fra Ap og Høyre som har møtt «nye» Frp med motstand, men Bjelland Eriksen har gjort det.
Går ut av regjeringen
På den andre siden står venstresidens rødgrønne og vil ha gjennomslag for store og små tiltak til klima og miljø. De vil neppe glemme klimaløfter regjeringen tidligere har gitt for nå å gi etter for Senterpartiets krav om å droppe utslippskutt.
Med andre ord er det duket for knalltøffe forhandlinger denne høsten.