1,5-gradersmålet er dødt – leve 1,5-gradersmålet!
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
«Vi må nok sette oss noen nye mål», sa Aker BPs sjeføkonom Torbjørn Kjus nylig. Han viste til hvor dårlig det går med energiomstillingen og netto null-målet, og han mente vi ikke bør tilpasse oss «mål som vi helt sikkert ikke kommer til å nå».
Netto null utslipp er dit verden må, senest i 2050, om oppvarmingen skal kunne begrenses til 1,5 grader. Oljemannen har rett i at dette målet ser ut til å ryke, i alle fall på kort sikt. Skal vi da bare gi opp?
Går snart over 1,5 grader
En ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) har konkludert med at verden vil passere 1,5 graders global oppvarming i løpet av noen få år. Men det er håp: Rapporten sier at vi, i beste fall, kan øke temperaturen med 1,8 grader og så presse den ned igjen, slik at vi kommer tilbake til 1,5-graders oppvarming, eller mindre.
Det finnes flere mål som er vanskelig å nå, som vi ikke gir opp. Fordi målene er viktige og nødvendige for at vi skal ha gode og trygge samfunn.
FN-rapporten bærer navnet «Limiting overshoot». Et sentralt budskap er at perioden med «overshoot» – der vi overskrider 1,5 grader – må være så kort som mulig.
Som CICERO-forsker Glen Peters har påpekt, har både «overshoot» og hastverket vært det typiske budskapet fra forskningen det siste tiåret.
Klimaendringer ut av kontroll
Vi må kutte stort sett alle utslipp, og kompensere for restutslipp med opptak av CO2, slik at vi kommer ned i netto null utslipp så raskt som mulig. For så lenge det er utslipp over nullstreken, vil det skje ytterligere oppvarming.
Selv om vi skulle klare å komme tilbake til 1,5 graders oppvarming, vil vi ikke komme tilbake til et «normalt» klima. Vi får uansett en betydelig oppvarming og stor risiko for å passere vippepunkter der klimaendringene kommer ut av kontroll.
Når Kjus i Aker BP og andre er kritiske til dagens klimamål og ambisiøs klimapolitikk, er det lett å lure på om de ikke er særlig bekymret for konsekvensene av stadig sterkere klimaendringer. Hva er egentlig problemet med å ha ambisiøse klimamål?
Parisavtalen virker fortsatt uten Trumps USA
Riv opp autovernet og fjern fartsgrensene!
Å argumentere for å droppe 1,5-gradersmålet fordi det sannsynligvis ikke er mulig å oppnå, er ikke godt nok. Det finnes flere mål som er vanskelig å nå, som vi ikke gir opp. Fordi målene er viktige og nødvendige for at vi skal ha gode og trygge samfunn.
Samfunnet har for eksempel et mål om at ingen skal drepes i trafikken. En nullvisjon ble vedtatt av Stortinget i 2001. Antallet drepte har falt betydelig, men det er fortsatt mange som mister livet i trafikken.
At vi ikke har nådd målet klokkerent ennå, betyr ikke at vi lar målet fare, river opp autovernet og fjerner fartsgrensene. Vi fortsetter arbeidet – og leter etter måter å bli bedre på.
1,5-målet er hovedmålet
Sommeren 2025 kom Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag med en uttalelse om staters klimaansvar. Domstolen tolket Parisavtalen strengt og sa at maks 1,5 graders oppvarming – ikke 2 – er det viktigste temperaturmålet.
ICJ var tydelig på at stater som ikke følger opp sin juridiske forpliktelse til å jobbe for å ta vare på klimasystemet, kan holdes rettslig ansvarlig.
Kan Norge stilles til ansvar for klima-ødeleggelser i andre land?
Norge, og alle andre, må jobbe aktivt i retning 1,5-gradersmålet og innrette samfunnet mot en slik verden. Uansett om målet er oppnåelig eller ikke i praksis.
Hver eneste desimal teller. Det er mye bedre for verdens befolkning, og framtidige generasjoner, om vi kan stanse oppvarmingen på 1,6 i stedet for 1,7 – eller 1,9 i stedet for 2,0 grader. Akkurat nå ligger vi ifølge UNEP an til å ende på 2,7 grader innen år 2100.
1,5-målet har endret verden
Da jeg begynte å jobbe med klimaspørsmål for 20 år siden, husker jeg at de fleste klimaforskerne jeg møtte sa at det var håpløst å skulle klare å begrense oppvarmingen til 2 grader.
Under klimatoppmøtet i København i 2009, ble «One point five – to stay alive» brukt som et slagord av små øystater, og 1,5 grader kom inn i en vag formulering i sluttdokumentet. I Parisavtalen i 2015 ble det vedtatt at målet skulle være å komme godt under to grader, helst ned mot 1,5 graders oppvarming. På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble 1,5 grader og netto null tillagt veldig stor vekt, og i fjor sommer ble det altså slått fast av ICJ at 1,5 er hovedmålet.
Politikk, ikke markedet, driver fornybarveksten
At verden klarte å flytte seg fra 2 grader til 1,5 grader som hovedmål, har hatt enorm betydning for staters politiske planer, og næringslivets forventninger til klimapolitikk. Alle fikk en klar retning og et nivå å strekke seg etter.
Dette har gjort at det har blitt mulig å håpe på en verden der oppvarmingen til slutt stopper ved 1,5 grader.
Så selv om all statistikk nå viser at vi passerer 1,5 graders oppvarming, må vi holde fast ved målet. Lenge leve 1,5!