Store forventninger til den nye klimaministeren
Miljøbevegelsen roser Sigrun Aaslands erfaring og gjennomføringsevne. Samtidig stiller flere spørsmål ved hvor mye handlingsrom hun får av resten av regjeringen.
Sigrun Gjerløw Aasland ble fredag utnevnt til ny klima- og miljøminister etter Andreas Bjelland Eriksen. Aasland kommer fra posten som forsknings- og høyere utdanningsminister. Hun har tidligere ledet miljøstiftelsen Zero og vært statssekretær i Klima- og miljødepartementet.
Hun overtar en krevende politisk portefølje. Norges utslipp falt med 1,2 prosent i 2025, til 44,1 millioner tonn. Det er bare rundt 14 prosent lavere enn i 1990. Innen 2030 skal Norge kutte utslippene med minst 55 prosent. Utslippsgapet har bare blitt større.
Samtidig er de internasjonale klimaforhandlingene fastlåst på flere områder, og på hjemmebane er CO₂-avgiften under press. Regjeringen har i år fjernet avgiften for kvotepliktig fastlandsindustri og innenriks luftfart, redusert den for deler av skipsfarten og åpnet for å vurdere avgiftsnivået for olje- og gassnæringen.
Norge har også fått et stadig større etterslep i innføringen av EUs regelverk. Etter EØS-komiteens møte i juli ventet 568 EU-rettsakter på å bli tatt inn i EØS-avtalen. Flere sentrale regler på klima-, miljø- og energiområdet er forsinket.
Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender, sier organisasjonen har store forventninger til den nye statsråden.
– Hun kommer inn med stor faglig tyngde og en no-nonsense, målrettet profil. Det trengs på en overopphetet klode der de fattige rammes hardest, og i en regjering som dessverre har mislyktes i å få gjennomslag for mye av Arbeiderpartiets egen klima- og miljøpolitikk.
Hungnes mener Aasland på kort sikt bør «stoppe Temu», den kinesiske nettmarkedsplassen organisasjonen lenge har kritisert. Den langsiktige oppgaven er større:
– På lang sikt bør hun stoppe utslippsgapet.
Aaslands tidligere arbeidsgiver Zero er svært positiv til utnevnelsen:
– Med Sigrun Aasland får vi en klimaminister med stort engasjement for klimasaken og solid kunnskap om hva som trengs i klimapolitikken. Klimasaken trenger Sigruns utålmodighet og sterke endringskraft. Vi forventer både raskere utslippskutt i Norge og en langt sterkere internasjonal innsats, sier Zero-leder Stig Schjølset.
Også Bellona-leder Sveinung Rotevatn trekker fram Aaslands erfaring, men mener hovedspørsmålet gjelder regjeringens ambisjoner.
– Så langt har det virket som ambisjonene strekker seg til å opprettholde status quo. Men jeg håper på å bli positivt overrasket, sier Rotevatn.
Han takker samtidig Bjelland Eriksen for et godt samarbeid.
Paal Frisvold, EU-ekspert og folkevalgt for Miljøpartiet De Grønne, mener Aaslands raske politiske karriere tyder på at hun nyter respekt internt i regjeringen.
– Spørsmålet er om hun har tyngde nok til å stå imot presset fra kollegaene fra energi og finans, sier han.
Frisvold trekker særlig fram etterslepet av klimarelaterte EU-regler og oppfølgingen av Omstillingskommisjonens arbeid.
Naturvernforbundet roser Bjelland Eriksen for det organisasjonen kaller modige tiltak på naturfeltet. Leder Pernille Bonnevie Hansen viser blant annet til freding av vannforekomster fra fiske og arbeidet med arealnøytralitet.
– Men han etterlater seg også en rekke uløste saker. Vi forventer at regjeringens miljøpolitikk nå styrkes, sier hun.
Regnskogfondet forventer at Aasland viderefører Norges internasjonale regnskogsatsing. Leder Tørris Jæger peker særlig på arbeidet med å redusere avskogingen og skaffe finansiering til det internasjonale regnskogsfondet «Tropical Forest Forever Facility».
Fra industrien er budskapet mer avventende. Norsk Industri takker Bjelland Eriksen for samarbeidet.
– Vi ser fram til et godt samarbeid med den nye klima- og miljøministeren, som vi er sikre på vil gjøre en god jobb i den nye rolle, sier administrerende direktør Harald Solberg.
Også Offshore Norge ønsker Aasland lykke til. Leder for klima- og miljø i organisasjonen, Benedicte Solaas, benytter anledningen for å etterlyse en «fortsatt forutsigbar og kostnadseffektiv klima- og miljøpolitikk».
Rederiforbundets administrerende direktør Knut Arild Hareide har mer konkrete forventninger. Han ber Aasland jobbe mer aktivt med maritim sektor for å få på plass tiltak for energieffektivisering og raskere innføring av ny teknologi.
– Norsk skipsfart har redusert sine utslipp betydelig, men skal kutte mer, sier Hareide til Energi og Klima.
Zero-leder Schjølset håper på sin side på nye klimatiltak i årets statsbudsjett:
– I årets statsbudsjett forventer Zero en skikkelig satsing på utslippsfrie lastebiler, utslippskutt i industrien og en omvendt CO₂-avgift for å realisere prosjekt med CO₂-fjerning, sier han.
Bestillingen fra Fornybar Norge er hovedsakelig å gi fornybar oftere forrang, og mer finansiering til private solceller. I august kom regjeringen med nye planer om raskere utbygging av kraft og strømnett:
– Vi forventer at hun følger opp regjeringens arealpolitikk, hvor behovet for kraft og strømnett må komme foran andre utbygginger. Vi står i en situasjon hvor Norge skal være med på å løse både klima- og naturkrisen, og da må kommunene pålegges strengere prioritering av areal, sier Bård Vegar Solhjell, som leder bransjeorganisasjonen.
– Vi forventer også at hun gir Enova i oppdrag å støtte solceller på private tak i kombinasjon med batterier, fortsetter han.
