At norske boligeiere blir pålagt enorme kostnader dersom EUs bygningsenergidirektiv vedtas, er en påstand Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har framsatt gjentatte ganger i norske medier, nå sist i Nettavisen.

Vedums påstander er ikke riktige: Her får du tre myter om EUs bygningsenergidirektiv, og faktaene som faktisk gjelder.

Vedums hovedpåstand: EUs bygningsdirektiv pålegger boligeiere dyre oppgraderinger for å gjøre boligmassen mer energieffektiv.

Fakta: EUs bygningsdirektiv pålegger ikke private boligeiere noen oppgraderinger. Men statene, for vår del den norske, pålegges å ha en nasjonal plan for energieffektivisering og fastsette minimumsstandarder («nasjonale veikart») for energiytelse for eksisterende bygninger. De må også definere hvilke bygninger som omfattes, og sørge for finansiering, gjennom for eksempel støtteordninger og insentiver.

Vedums påstand om Norges Banks beregninger: Norges Bank har regnet ut at norske boligeiere kan måtte betale opp mot 450 000 kroner for å sørge for at boligen når standardene som settes i EU-direktivet.

Fakta: I memoet som er gitt ut fra Norges Bank, estimerer Norges Bank konsekvensene dersom det var den enkelte husstand som måtte gjennomføre energioppgraderingen, og uten at de fikk offentlig støtte. Det er altså en hypotetisk situasjon som går mye lengre enn EUs rettsbestemmelser, for å se hvordan et slikt tenkt scenario ville påvirket økonomien til husstandene i ytterste konsekvens. Dette scenarioet er ikke et krav i bygningsenergidirektivet, og det er opp til statene å bestemme hvilke virkemidler som brukes for å få ned energibruken i husholdningene.

Så kan man innvende: Setter Norge seg mål om å få ned energibruken, vil regjeringen til syvende og sist legge regningen til boligeierne – selv om direktivet ikke krever det.

Fakta: Regjeringen skriver: «Det er ikke aktuelt for regjeringen å pålegge huseiere å energieffektivisere boligene sine. Regjeringen vil bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, som for eksempel støtteordninger som Enova og Husbanken, og god veiledning om smarte energitiltak når man av andre grunner vil pusse opp boligen.»

Til sist: Uansett om vi innfører direktivet eller ikke, er det klokt å unngå sløsing med begrensede ressurser. Bygninger generelt og boliger kan redusere energibruk gjennom enøk. Siden store deler av gevinstene er på samfunnsnivå, er det rett og rimelig at samfunnet skalerer opp støtteordninger, som Enova og Husbanken. Behovet for fornybar kraft og klimaendringene gir oss ikke valget mellom å gjøre noe eller ingenting: Skal vi kutte strømregningen, redusere presset på kraftsystemet og gjøre oss mindre sårbare for fremtidige prisøkninger, må vi oppgradere bygg og boliger. Det gagner boligeierne, og det gagner oss som samfunn.

Vi i NBBL ønsker en ærlig debatt om hvordan vi kan bruke mindre energi i bygg, uten å skremme folk til motstand.