EU-kommissærene Teresa Ribera og Wopke Hoekstra la onsdag frem EU-kommisjonens forslag til 90 prosent utslippskutt i 2040 – målt mot 1990-nivå. Forslaget skal nå behandles i Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) før endelig beslutning fattes. Det er Danmark, som overtok formannskapet 1. juli, som skal lose disse forhandlingene i havn.

• Her er pressemeldingen om EU-kommisjonens forslag, og denne Q&A-teksten gir mer detaljer.

Med et vedtatt mål for 2040 skal EU så levere inn sin plan for utslippskutt i 2035 til FN under Parisavtalen, slik Norge akkurat har gjort.

• Hetebølgene gir kontekst til EUs klimastrev. I dette intervjuet med The Guardian sier EU-kommissær Teresa Ribera at effektene av krisene blir mer og mer synlige, men det oversettes ikke til tilstrekkelig handling.

EU ligger brukbart an til å komme i land med målet om 55 prosent utslippskutt i 2030, men det sier seg selv at det vil kreve betydelig innsats å nå til 90 prosent utslippsreduksjon gjennom det neste tiåret. Men 90 prosent i 2040 er nødvendig for å nå karbonnøytralitet i 2050, slik EUs klimalov og Parisavtalen forutsetter. EUs vitenskapelige klimaråd har anbefalt 90-95 prosent utslippskutt i sitt faglige underlag som kom i 2023.

Dette er de viktigste punktene i forslaget fra EU-kommisjonen:

• Målet om 90 prosent utslippskutt skal i all hovedsak nås innen EUs grenser, men det åpnes for noe kvotekjøp mot slutten av perioden, fra 2036. Kvotekjøp for inntil 3 prosent av EUs nettoutslipp i 1990 gjennom bruk av FN-kvoter/kreditter foreslås tillatt. Hvordan dette skal kobles til EUs øvrige klimaregelverk vil Kommisjonen komme tilbake til, men det vises til at det vil bli stilt strenge krav til kvaliteten. Utslippskutt fra bioenergi med karbonfangst og direkte fangst av CO₂ fra luft nevnes konkret, samt at landene det kjøpes fra, må ha politikk i tråd med Parisavtalen.

Den norske politikken setter mindre tydelige begrensninger for slike kvotekjøp, selv om Ap, Høyre og Venstre i Stortinget nylig ble enige om at man skal «planlegge for» at utslippskuttene skal skje i Norge og EU.

• I EUs kvotesystem har det hittil ikke vært lagt opp til at negative utslipp gjennom CO₂-fjerning kan brukes for å kompensere for utslipp. Dette vil EU-kommisjonen nå åpne for, slik at industrisektorer med utslipp det er svært vanskelig å kutte, kan kjøpe kvoter for eksempel fra avfallsforbrenningsanlegg som sørger for lagring av CO₂ fra biogene kilder.

• EU-kommisjonen vil også gi medlemslandene mer fleksibilitet til å møte sine klimamål. Ved å overoppfylle mål om kutt innen for eksempel transport og avfallshåndtering, kan det kompenseres for mindre opptak av CO₂ i skog og annen arealbruk.

• Med vekten som nå legges på EU-industriens konkurransekraft, foreslår Kommisjonen flere tiltak som skal lette industriens kår. Mens tildelingen av gratiskvoter gradvis strammes inn, skal industrisektorer som stål, aluminium og sement fortsatt få gratis tildeling av kvoter for varer som eksporteres ut av Europa. Med en slik endring, påfører ikke klimapolitikken en ekstra kostnad når det konkurreres i markeder uten CO₂-prising. Denne lettelsen knyttes til arbeidet for å forenkle ordningen med karbontoll, som allerede er varslet. For selskaper som konkurrerer i globale markeder, vil dette kunne innebære store lettelser. Denne ordningen er en del av EUs kvotesystem, som kobles med innføringen av karbontoll – CBAM. Dette regelverket vil automatisk omfatte norske virksomheter fordi Norge fra 2027 slutter seg til CBAM og fordi Norge fra før er en del av kvotesystemet gjennom EØS.

Det gjenstår å utforme politikk for mange viktige detaljer når det gjelder rammeverket for klimapolitikken etter 2030. Dette varsler EU-kommisjonen at vil komme i etterkant av at det er gjort vedtak om å kutte 90 prosent i 2040.

Politisk dragkamp

Som alltid vil det være politisk dragkamp mellom ulike interesser når Europaparlamentet og medlemslandene nå skal navigere seg frem til enighet. En viss fleksibilitet – som adgang til kvotekjøp – er sammen med lettelser for industrien antakelig med på å gjøre det lettere å spise målet om 90 prosent utslippskutt for regjeringer som mener det er i meste laget.

At det settes et ambisiøst 2040-mål er med på å vise at EU holder fast ved sine klimaambisjoner og sender signal til både næringsliv og borgere – og til resten av verden – om at veien fremover handler om avkarbonisering av alle sektorer i økonomien.

I pressemeldingen heter det at forslaget gir investorer og næringsliv forutsigbarheten og stabiliteten de trenger i EUs overgang mot ren energi. Ved å holde fast i kursen mot avkarbonisering vil EU drive investeringer i innovasjon, jobbskaping, vekst – og øke motstandskraften mot virkninger av klimaendringer og gjøre unionen mer energiuavhengig. At importregningen for fossil energi vil gå ned, vektlegges også.

– Målet er klart, reisen er pragmatisk og realistisk, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.