Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Dansk meny: EU-formannskapets to do-liste på klima- og energifeltet.
• Spansk strømbrudd: Rapport om hva som gikk galt – mer granskning underveis.
• Tysk budsjett: Investerer i forsvar – og klima.

Danskene vil holde EU på det grønne sporet

Nyheten: Klimamålet er den akutte utfordringen – og den blir vanskelig nok. Danmark skal med formannskapet i EU-rådet også prøve å holde den grønne omstillingen på sporet.

Bakgrunn: Danmark har noe å vise til i klima- og energipolitikken:

• Nærmer seg 90 prosent fornybarandel i strømproduksjonen, høyeste i EU.
• Ser ut til å klare sitt ambisiøse klimamål om 70 prosent utslippskutt innen 2030.
• Satte ny rekord i eksport av energiteknologi i 2024.

Som formannsland i Ministerrådet planlegger og leder Danmark rådets arbeid og møter, der ministre fra medlemslandene drøfter saker og gjør vedtak. Og formannslandet representerer rådet overfor de andre EU-institusjonene.

Danmarks regjering peker selv ut sikkerhet og et konkurransedyktig, grønt EU som sine hovedprioriteringer. På klima- og energifeltet innebærer dette blant annet å ta tak i disse sakene:

Klimamål under tidspress: EU skal vedta klimamål for 2040. Dette målet vil også avgjøre ambisjonsnivået i EUs oppdaterte klimamål (NDC), som skal sendes til FN før klimatoppmøtet COP30 i Brasil i november. EU-kommisjonen skal legge frem sitt forslag 2. juli.

Danmark og klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard får en nøkkelrolle i å lose klimamålet i havn i EU, og vil være under sterkt politisk press og tidspress.

Aagaard peker i et intervju med Information onsdag (krever abo.) på en rekke utfordringer som gjør forhandlingene om 2040-målet så vanskelige: EU er presset geopolitisk, næringslivet sliter med konkurransedyktigheten, og det er stigende folkelig motstand mot klimatiltak, noe som utnyttes av høyrepopulister.

– I dag har jeg vanskelig for å få øye på en bred krets av land som er klimabegeistrede. Det gjør det enda vanskeligere for et dansk formannskap. Vi er blitt spilt dårlige kort, sier Aagaard.

Et viktig spørsmål i forhandlingene blir om EU skal åpne for internasjonale klimakreditter for oppfylle 2040-målet.

Regjeringens kjøreplan ser slik ut, skriver Information: En første drøfting med medlemslandene på et uformelt klimaministermøte 10. til 11. juli. Endelig beslutning på et ekstraordinært rådsmøte 18. september. I mellomtiden må Aagaard & co samle støtte blant landene og i Europaparlamentet. Et vedtak i midten av september kan gi akkurat nok tid til å sende inn EUs NDC til FN før en forlenget frist utløper ved utgangen av september.

Klimaforhandler: Aagaard vil sammen med EUs klimakommissær lede EUs delegasjon under COP30, der forhandlingene fort kan bli meget konfliktfylte. Arbeidsforholdene for EU under toppmøtet blir svært vanskelige hvis unionen ikke har levert en ambisiøs NDC i tide. Den bør beskrive EUs omstilling i retning netto nullutslipp i 2050.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Grønt skifte: EUs grønne dagsorden er under press fra mange kanter. Men Danmark mener fortsatt at den grønne omstillingen «kan og bør drive vekst», slås det fast i programmet for formannskapet. En nøkkel ligger i elektrifisering og å bygge ut «ren energi til håndterbar kostnad» i mye større volumer enn i dag. Formannskapet vil blant annet prioritere å drive frem en lovpakke som Kommisjonen planlegger om strømnett og infrastruktur.

Budsjettet: I dag skal 30 prosent av midlene i EUs langtidsbudsjett gå til klimaformål. Forhandlingene om EUs neste langtidsbudsjett fra 2028 innledes nå, og danskene vil jobbe for fortsatt tung vektlegging av klima.

Hva skjer videre? 3. juli markeres starten på Danmarks formannskap i Aarhus, med blant annet hele EU-kommisjonen til stede. Se kalender med alle planlagte møter og hendelser.

Kilder: Mandag Morgen, Information, Klimamonitor, Der Standard.

Mega-strømbruddet: Årsakene og videre granskning

Nyheten: Dårlig spenningskontroll i strømnettet, ikke for mye fornybar kraft, førte til det totale strømbruddet i Spania og Portugal, viser den spanske regjeringens rapport. Et europeisk ekspertpanel arbeider med en egen granskning.

Bakgrunn: Du kan få den spanske rapporten oppsummert og resultatene analysert av NTNU-forskerne Magnus Korpås og Kjetil Obstfelder Uhlen i Energi og Klimas ekspertintervju.

Hva skjer videre? Debatten om hva som skjedde og lærdommene som kan trekkes, fortsetter i ulike fora. Ekspertgruppen nedsatt av Entso-E (europeiske systemoperatører) er i gang med sin egen granskning og har denne uken publisert ny faktainformasjon om hendelsen. Den spanske rapporten tas med i vurderingen. Ekspertgruppen har medlemmer fra en rekke EU-land og energibyrået Acer.

Mer gass: Spania har siden strømbruddet produsert mer gasskraft for å stabilisere nettet, skriver Bloomberg. Strømprisene har økt, også fordi strømforbruket til kjøling går opp med temperaturene.

Nå skal Tyskland bruke penger – også på klima

Nyhet: Mer gjeld smører det tyske statsbudsjettet: Også til klimaformål skal det gå mer penger, men det er strid om gassens rolle.

Bakgrunn: Den forrige regjeringen sprakk på budsjettspørsmål og pengemangel. Etter valget i vår ble regjeringspartiene CDU/CSU og SPD enige med De grønne om å endre grunnloven for å åpne for mer statsgjeld, ikke minst for å ruste opp forsvaret.

Så nå skal Tyskland endelig investere. I forsvar, men også i infrastruktur, energi og klimatiltak. I statsbudsjettet for 2025 som regjeringen la frem tirsdag, øker utgiftene med 6 prosent. Samtidig er det opprettet et spesialfond på 500 milliarder euro til investeringer som skal spres over 12 år. 100 av disse går til klimaomstilling. Hovedpunkter:

• Klimatiltak: 25 milliarder euro i investeringer i år. Blant annet blir støtte til varmepumper videreført, til tross for kritikk av den forrige regjeringens subsidier.
• Jernbane: Storsatsing på den skrantende jernbaneinfrastrukturen, med 107 milliarder euro spredd over valgperioden. 59 milliarder til øvrig transportinfrastruktur.
• Energipriser: Nettavgifter reduseres og industribedrifter skal få subsidiert strømpris.
• Strid om gass: 4 milliarder euro skal tas fra klimapotten for å finansiere lettelser for bedrifter og husholdninger i en gassavgift som ble innført etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina. Dermed finansieres fossil energi fra klimabudsjettet, sier kritikere. De grønne mener dette er avtalebrudd.

Norge og EU: Møt vår nye EU-korrespondent

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask har siden 2021 dekket disse sakene. Han får nå avløsning: Philippe Bédos Ulvin overtar som korrespondent i Brussel – og har rukket å tjuvstarte nå i juni.

Her er de viktigste sakene fra de siste ukene:

Regelrevansjen raser videre i EU

Tviler på Norges nye klimamål: – Nok en tapt mulighet

SV og Rødt: Ønsker forlenget klimasamarbeid med EU

EU: Ingen gruvedrift på havbunnen før det er sikkert

USAs tollkrig kan tvinge Norge inn i EUs handelspolitikk

ETS 2 vedtatt, Europautvalget, høringer, utlysninger

ETS 2: Stortinget har vedtatt endringer i klimakvoteloven som gir hjemmel til å innføre EUs nye kvotesystem ETS 2 i Norge. ETS 2 dekker forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer. Norge har mulighet til å få midlertidig unntak ved å vise til at vi har en nasjonal CO₂-avgift med samme virkeområde som ETS 2.

Stortingets europautvalg: På møtet 6. juni orienterte næringsminister Cecilie Myrseth om EUs plan for grønn industri (Clean Industrial Deal) og Norges oppfølging. Les hele referatet.

Strategisk status: To norske prosjekter, Nussir og Norgraph, har fått status som strategiske råvareprosjekter av EU-kommisjonen.

Forskningsmidler: Over 630 millioner euro lyses ut til forskningsprosjekter om klima, energi og mobilitet under Horizon Europe.

Høring: Endringer i klimakvoteforskriften om kvoteplikt og verifikasjon i ETS2. Frist 5. september.

Høring: Vidar offshore vindkraftanlegg i Sverige, nordre del av Skagerrak. Frist 24. september.

Høring: Forslag til endringer i markedsføringsloven mv. – gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet. Frist 30. september.

EU-høring: Sertifiseringsregler for permanent karbonfjerning, karbonlandbruk og karbonlagring i produkter. Frist 1. juli.

Fra tankesmier og forskning: Klimamål og kreditter, hydrogen

– Sats på varig karbonfjerning: Det er klimapolitisk og strategisk riktig av EU å diskutere bruk av internasjonale karbonkreditter nå, skriver forsker Felix Schenuit ved den tyske tankesmien SWP i en kommentar (engelsk). Temaet er på agendaen fordi det ventes at EU-kommisjonen vil åpne for kreditter i sitt forslag til klimamål for 2040. Schenuit mener EU bør prioritere teknologier som gir varig karbonfjerning, som direkte fangst av CO₂ fra luften (DACCS). Slik kan EU også bidra til utvikling av klimateknologi som har begrenset potensial innenfor EU. Les også: Spørsmål og svar om klimakvoter og -kreditter.

Hydrogen – en virkelighetsorientering: Splitter nytt temanotat fra Norsk klimastiftelse tar for seg hydrogen som klimaløsning. Utbygging og investeringer i hydrogen har gått langt tregere enn mange så for seg for få år siden. Hva var det som skjedde – og hvor bør vi rette blikket nå?

Nye data: Fornybarandel, svenske utslipp

Fornybarandel ned: 42,5 prosent av kraftproduksjonen i EU kom fra fornybar i første kvartal i år, ned fra 46,8 prosent i samme periode i 2024. Lavere vann- og vindkraftproduksjon var årsaken. Vind sto for over 40 prosent av fornybar-produksjonen (se figur).

Svenske utslipp opp: Sveriges klimagassutslipp økte med hele 7 prosent i 2024. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag, se tallene fra Naturvårdsverket, og fordyp deg i bakgrunnen for økningen.

Notert: Takket nei til stålsubsidier

Krisemøte om grønt stål: Tysklands finansminister Lars Klingbeil (SPD) vil kalle inn til «toppmøte» om grønt stål med selskaper, fagforeninger og delstatsregjeringer. Sist uke sa stålkonsernet Arcelor Mittal at det skrinlegger planer om å investere i omstilling til grønt hydrogen ved to stålverk i Tyskland, og sa samtidig nei til 1,3 milliarder euro i subsidier. Årsaken var for høye energikostnader. Prosjekter hos konkurrentene Thyssenkrupp, Salzgitter og SHS er imidlertid i gang.

Kan nå vindmål: Antall tildelte vindkraftkonsesjoner øker, behandlingstiden går ned. Tyskland kan nå sitt ambisiøse mål på 115 GW landbasert vindkraft i 2030, ifølge en analyse fra tankesmien Goal100. Innen solkraft ligger Tyskland allerede foran «skjemaet» til 215 GW i 2030.

København-Praha via Berlin: Tsjekkias statsbaner České dráhy planlegger et nytt direktetog mellom København og Praha fra desember i år. Toget vil kjøre via Hamburg, Dresden og Berlin, skriver Klimatgranskaren. Avgang fra Hovedbanegården kl. 11.25.

Kalender: På dagsordenen fremover

26.-27. juni: Brussel: Det europeiske råd – EUs stats- og regjeringssjefer møtes.

30. juni: Frist for EUs medlemsland til å levere sosiale klimaplaner under det nye sosiale klimafondet.

1. juli: Danmark overtar formannskapet i EUs ministerråd.

2. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til nytt klimamål for 2040.

3. juli: Aarhus: Offisiell åpning av det danske EU-formannskapet. Hele EU-kommisjonen deltar.

8. juli: Webinar (engelsk): Om den tyske regjeringens energipolitikk. Arrangør: Det tysk-franske kontoret for energiomstilling.

7.-10. juli: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

10.-11. juli: Aalborg: Uformelt møte for EUs miljøvernministre.

11. juli: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

16. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til langtidsbudsjett for perioden etter 2027.

4.-5. september: København: Uformelt møte for EUs energiministre.

8. september: Stortingsvalg.

8.-11. september: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EFTA, Clean Energy Wire, Europe Elects)