Støtten til EUs 90 prosent utslippskutt i 2040 forvitrer
Presset øker for at EU-kommisjonen skal gjøre målet om 90 prosent utslippskutt i 2040 mer fleksibelt. Det kan bety at EU åpner for kvotekjøp utenfor unionen for å nå klimaforpliktelsene.
EUs klimakomissær Wopke Hoekstra utsetter stadig å legge frem lovforslaget om 90 prosent kutt i 2040. Foto: Nicolas Landemard, EU-kommisjonen
Det var meningen at EU-kommisjonen i slutten av mars skulle ha lagt frem forslaget om å lovfeste 90 prosents utslippskutt i 2040, målt i forhold til 1990-nivå. Signaler fra EU-kommisjonen er at lovforslaget kommer før sommeren. I EU-systemet er det sommerferie i august.
Men støtten til et mål om 90 prosent kutt svinner blant EUs medlemsland. Sist ute er den nye regjeringen i Østerrike, som nå ikke vil støtte dette målet. Østerrike har tidligere vært ansett som en alliert for EU-kommisjonen, selv om heller ikke den forrige regjeringen ga sin uforbeholdne støtte, skriver Politico. Men den forrige regjeringen, der de grønne var med, var i utgangspunktet positiv til 90 prosent kutt.
Tidligere har Italia vært tydelige motstandere mot en lovfesting av 90 prosents utslippskutt. På ulike klimaministermøter i EU har 90 prosent kutt i 2040 vært en het potet. Flere land har stilt tydelige krav om at gjennomføringen ikke må gå utover konkurranseevnen.
Skal lovfestes
Det var i februar i fjor at EU-kommisjonen publiserte en melding der den varslet at EU skulle kutte 90 prosent av utslippene i 2040. Dette er i tråd med de vitenskapelige rådene fra EUs eksperter, som mener at dette er det lavest mulige 2040-målet om EU skal nå klimanøytralitet i 2050.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varslet i fjor sommer at Kommisjonen vil legge frem forslag om å lovfeste dette. Det er dette forslaget som nå møter motbør, før det er lagt frem. Bakgrunnen er uenighet om hvilke krav som skal stilles til disse kuttene, og hvordan de skal oppnås.
Mange hindre
Internt i EU og i ulike fagmiljøer har det lenge blitt debattert om hvor realistisk et slikt mål er. Ikke minst om det vil være mulig å nå det, og hvilke store hindre som må passeres.
Det har lenge vært kjent at EUs klimakommissær Wopke Hoekstra har vurdert å gjøre 90 prosentmålet mer fleksibelt. Dette er i tråd med de mange innspillene som er kommet fra en rekke medlemsland. De har vært bekymret for at et 90 prosents mål som er for rigid, skal gå utover EU-landenes økonomi og svekke deres konkurransekraft.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Slakke på kravene
Alternativene, som diskuteres internt i EU-kommisjonen, spenner fra å la land utsette tøffe kutt til å la dem telle karbonreduksjoner de betaler for i andre land. Det vil si at land kan kjøpe kvoter utenfor EU. Dette vil bryte med det prinsippet EU har hatt om at kuttene skal tas hjemme.
En annen idé som diskuteres, er å lene seg mer på utslippskutt ved at skog eller teknologi fjerner CO₂ fra luften.
Tiltak som dette vil gjøre det lettere å få 90 prosent-målet igjennom i Europaparlamentet og få den nødvendige støtten fra EUs medlemsland. I den største partigruppen i Europaparlamentet, sentrum-høyre partiet EPP, er skepsisen voksende. Partiets klimapolitiske talsperson, Peter Liese, karakteriserte nylig 90 prosent-målet som «overambisiøst.»
Lovforslaget fra EU-kommisjonen om 90 prosent utslippskutt kan bli en av de mest omstridte klimasakene i år. På siste klimaministermøte i EU var det også sterk kritikk av at forslaget lar vente på seg.