Krav til nye klimatiltak i EU: Det grønne skifte må bli mindre byråkratisk
De administrative byrdene på næringslivet i det grønne skiftet må reduseres. Ting må gjøres mindre byråkratisk, var en av konklusjonene i en debatt om klimamålene i EU frem mot 2040. Det var oppsummeringen fra statssekretær Anikó Raisz fra det ungarske formannskapet.
EUs klima- og miljøministre er bekymret for at det grønne skiftet blir for byråkratisk. Foto: EUs medietjeneste
EUs klimaministre hadde nok en gang en debatt om EU-kommisjonens forslag om at EU skal kutte 90 prosent av utslippene i 2040, målt i forhold til 1990. Dette er i tråd med rådene for EUs egne eksperter, dersom unionen skal være klimanøytral i 2050.
Kommisjonens president Ursula von der Leyen har lovet at Kommisjonens skal legge frem et forslag om å lovfeste målet om 90 prosent kutt. Dette skal så meldes inn før neste klimatoppmøte (COP) i Brasil neste høst. Forslaget må komme neste år.
Det er en voksende erkjennelse blant medlemslandene om at EU må kutte 90 prosent i 2040 for å nå målet om klimanøytralitet i 2050, men hvordan det skal gjøres er det debatt om.
Da hun oppsummerte debatten, understreket den ungarske statssekretær for miljøspørsmål, Anikó Raisz, at et klart signal fra møtet var at man ønsket mindre byråkrati og administrative byrder på næringslivet.
Grønne skifte og konkurransekraft
–Vi må være konkurransedyktige for å få til det grønne skiftet, understreket Raisz.
De fleste av ministerne berørte mindre byråkrati og økt konkurransekraft som krav for å støtte EUs 90 prosents kutt i 2040. I tillegg at også andre land må forplikte seg til lignende kutt.
Dette er også i tråd med det som von der Leyen har lovet, nemlig forenkling. Dette er ikke minst viktig for å styrke EU-industriens konkurransekraft.
Raisz oppsummerte på pressekonferansen at EU-landene ønsker 90 prosent kutt i 2040, men det er uenighet om betingelsene for dette.
Sverige for, men…
– Vi er naturligvis glade for at vi i dag kan gi vår støtte til Kommisjonens mål om å kutte utslipp med 90 prosent i 2040, sa Sveriges klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari på EUs klimaministermøte.
Men støtten kommer ikke uten forbehold.
Sverige peker på at EUs krav om klimanøytralitet i 2050 må omfatte alle medlemsland og ikke være et felles EU-mål som betyr at land som Sverige må kompensere for land som ikke når sine klimamål.
Pourmokhtari var også opptatt av at de vanskelighetene som en står overfor når det gjelder å gjennomføre 90 prosents kutt, må diskuteres.
–Om vi ikke gjør det risikerer vi at dette bare blir retorikk for å styrke oppfatningen av EU som ledende i klima, sa hun til mediene før møtet.
Taler kjernekraftens sak
I likhet med flere andre kjernekraftland etterlyser også Sverige mer teknologinøytralitet i klimapolitikken. Det vil si at kjernekraft får muligheten til de samme ordninger som fornybar energi.
Både Finland og Danmark er blant landene som støtter at 90 prosent utslippskutt i 2040. Den danske klima og energiminister Lars Aagaard Møller understreket at EU må samle seg om 90 prosent kutt for å leve opp til sine forpliktelser under Parisavtalen.
Men det var også flere tydelige skeptikere til 90 prosent målet. Land som Latvia, Litauen og Tsjekkia var opptatt av mer fleksibilitet, både i forhold til 90 prosent kravet i 2040 og det gjelder deler av de «Fit for 55» direktivene som nå skal gjennomføres.
I tillegg var det flere skeptikere som etterlyser hvordan ytterligere kutt skal finansieres. De fryktet at den folkelige støtten forvitrer med for mange nye påbud.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Bilindustriens problemer
EU har vedtatt at det etter 2035 ikke skal selges biler som bruker fossilt drivstoff. Dette var også tema på tirsdagens møte, fordi det er betydelig bekymring for at dette forverrer krisen i europeisk bilindustri.
Klimakommissær Wopke Hoekstra understreket at bekymringene som kom frem, ville bli fulgt opp i den dialogen som EU-kommisjonen skal ha med bilindustrien. Men han gjentok at det ikke er noen løsning å endre de målene som er satt.
–De er også viktig for å gi industrien selv forutsigbarhet, slo han fast.
Må komme raskt
Flere av talerne mente at lovforslaget om 90 prosent utslippskutt i 2040 i forhold til 1990, burde komme sammen med «Clean Industry Deal.»
Den er ventet den 26. februar. Denne vil være det viktigste klimapolitiske tiltak som Kommisjonen leverer i år. Det som kommer i februar er ikke lovforslag, men mer en melding (kommunikasjon) om hva Kommisjonen vil foreslå i lovs form for å hjelpe industrien med å kutte utslipp.
I denne kommunikasjonen vil forenkling bli et eget avsnitt, har Kommisjonen lovet.
Men det er usikkert om det kommer et lovforslag i februar om 90 prosent kutt. Det ga ikke EUs klimakommissær Wopke Hoekstra noe svar på pressekonferansen etter møte heller.
–Gitt den tiden vi har, bør forslaget legges frem jo før enn senere, sa han.