Den 65 år gamle Ursula von der Leyen får fem nye år som president i EU-kommisjonen. Europaparlamentet ga henne fornyet tillit med 401 stemmer, i mot 284. Hvordan hver parlamentariker stemte er hemmelig.

Sist gang ble hun valgt med bare ni stemmer. Hun måtte ha minst 361 for flertall.

Den nye Kommisjonen vil neppe være klar før nærmere jul.

I sitt program for de neste fem årene legger hun mer vekt på å sikre næringslivets konkurransekraft, enn å komme med nye løfter i klimapolitikken. 

I sin tale til parlamentet la hun vekt på at de vedtakene som er gjort for å sikre 55 prosents utslippskutt i forhold til 1990 i 2030, skal gjennomføres på den «enkleste, rettferdigste og mest kostnadseffektive måte.»

Støtte industrien

«Vårt fulle fokus vil være på å støtte og skape de rette forholdene for selskaper for å nå våre felles mål. Dette betyr å forenkle, investere og sikre tilgang til billig, bærekraftig og sikre energiforsyninger og råvarer. Dette vil forberede veien mot 90 prosents utslippsreduksjonsmål for 2040 som vi vil foreslå å forankre i vår europeiske klimalov,» skriver hun i sitt program som hun presenterte i Europaparlamentet.

EUs egne eksperter har sagt at EU-landene må minst kutte utslippene med 90 prosent i forhold til 1990 i 2040, for å nå målet om klimanøytralitet i 2050.

Formuleringene rundt vilkårene for 90 prosents utslippskutt i 2040, kommer til å bli en het politisk potet. Sterke krefter vil at dette målet skal gjøres avhengig av at andre land følger opp. I tillegg at dette gjøres avhengig av at det ikke skader EU-landenes konkurransekraft. Andre ønsker tøffere formuleringer, som at kuttet skal være «minst 90 prosent.»

I sin tale knyttet von der Leyen klimapolitikk til en vekststrategi.

– EU skal dekarboniseres og industrialiseres på samme tid, sa hun.

I hennes nye Kommisjon skal alle medlemmene ha som oppgave å redusere tiltak som bremser næringslivet og investeringer. Dette gjelder ikke minst for små og mellomstore bedrifter. En egen visepresident i Kommisjonen skal samordne dette.

Bruke markedsmakt

Von der Leyen gjentok det som har vært Kommisjonens linje, nemlig at EU skal bruke markedsmakt for å sikre seg viktige forsyninger. I mer enn et år har EU hatt samordnet innkjøp av gass. Dette vil von der Leyen utvide til å omfatte hydrogen og kritiske råmaterialer. For å få dette til vil Kommisjonen jobbe med nye Ren handel og investeringspartnerskaper (Clean Trade and Investment Partnerships). De skal bidra til å sikre tilgang til viktige råmaterialer, ren energi og teknologier som kutter utslipp.

Ifølge den gjenvalgte presidenten skal EU fortsatt spille en ledende rolle i de internasjonale klimaforhandlingene.

Hun tok et kraftfullt oppgjør med Viktor Urban, Ungarns statsminister, som nylig besøkte den russiske presidenten Vladimir Putin. Hun slo fast dette ikke var en fredsreise, men å gi etter for en aggressiv angriper.

EU skal nå ta på seg ansvaret for en sterkere samordning av Europas forsvarsindustri. Det skal merkes at unionen har økte utenrikspolitiske ambisjoner og tar et større ansvar for sikkerhet.

Øke grensekontroll

Von der Leyen varsler en betydelig styrking av både Europol og EUs grensemyndighet Frontex. Europol skal bli en mer troverdig politimyndighet og over tid få doblet sin stab. Frontex skal tredoble antall ansatte til 30 000.

Dette er et svar på de bekymringer som ikke minst var drivstoff i ytre høyrepartienes fremgang ved valget i juni.  Det skal blant annet komme en egen kommissær for Middelhavsområdet.

Men hun tok også opp et annet tema. Særlig i Europas storbyer er det et voksende boligproblem. Boligpolitikk har sårlangt ikke vært på EUs agenda. Dette problemer skaper sosial uro og bidrar til å bremse det grønne skiftet i byene. Kravet om at EU skal engasjere seg i boligpolitikken, får støtte fra ordførere i europeiske storbyer.

– Jeg vil utnevne en kommissær som blant annet vil ha boligpolitikk som sitt ansvar. I tillegg lage en europeisk plan for å skape rimelige boliger, sa hun.

Nå skal hun sette sammen sin kommisjon. Hvert EU-land skal lansere sine kandidater. skal så igjennom en høring i Europaparlamentet. Dermed kan det tenkes av julegranen er tent på Grand Place i Brussel før den nye EU-kommisjonen er på plass.