EUs klimaministre med tydelige krav for 90 prosents utslippskutt i 2040
Færre lover og regler som regulerer næringslivet, mer penger til forskning, utvikling og mer sosialt rettferdig klimapolitikk. Det er noen av kravene som EU-landene vil ha på plass før de slutter seg til Kommisjonens forslag om 90 prosents utslippskutt i 2040.
Det var en travel dag for EUs klimaministre. Her er Brussels klimaminister Alain Maron, fra det belgiske formannskapet, foran er klimakommissær Wopke Hoekstra og helt i bakgrunnen miljøkommissær Virginijus Sinkevicius. Foto: EUs ministerråds pressetjeneste.
EU-landene stiller tydelige krav for å slutte seg til et mål om 90 prosents utslippskutt i 2040. Det kom frem på mandagens klimaministermøte i EU.
Grunnen er at det er en betydelig bekymring blant EUs medlemsland for at EUs klimapolitikk skal svekke unionens konkurransekraft. I tillegg ser en at EU-landene i økende grad er opptatt av at det grønne skiftet må være sosialt rettferdig. Dette var ikke minst resultatet av valget til Europaparlamentet et tydelig tegn på, der de grønne partiene gikk tilbake.
Signalene fra klimaministermøtet mandag, var i tråd med de innvendingene ministerne hadde på et uformelt møte tidligere i år. Men nå var de mer detaljerte.
Betydelige ambisjoner
– Jeg oppfatter at det var et klart flertall for tydelige ambisjoner for 2040, sa klimakommissær Wopke Hoekstra da han oppsummerte debatten på en pressekonferanse mandag kveld.
Men han var tydelig på at det hadde kommet konkrete innspill.
EU-landenes klimaministre hadde mandag en omfattende debatt om Kommisjonens forslag om 90 prosents utslippskutt i forhold til 1990-nivå innen 2040. Den neste Kommisjonen som utnevnes i høst, må komme med mer detaljerte regler for hvordan dette skal skje, og der har medlemslandene tydelige meldinger.
På møtet var det et stort flertall som understreket at EU må sikre at 1,5 gradersmålet i Parisavtalen nås. I tillegg at det man vedtar som mål for 2040, er basert på vitenskapelige data. Kommisjonens forslag er i det laveste sjiktet som EUs egne eksperter mener er nødvendig for å nå klimanøytralitet i 2050.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Vil ha rask avklaring
Kommisjonen ønsker at EU innen høsten 2025 skal samle seg rundt en beslutning om å kutte 90 prosent.
Det betyr at dette skal være klart innen FNs klimatoppmøte COP30.
En rekke EU-land signaliserte at det er viktig med en rask beslutning, fordi næringsliv og EU-borgere trenger forutsigbarhet.
– Beslutningen må tas innen 12 til 18 måneder, fremholdt den finske klimaministeren Kai Mykkänen.
I tillegg er dette viktig for at EU skal holde på posisjonen som pådriver i klimapolitikken.
Ungarn overtar fra juli presidentskapet i EU. Klimaminister Annikò Raisz understreket på møtet at de vil fortsette samtalene med andre EU-land om dette. Men hun understreket at når EU skal vise internasjonalt lederskap i klimapolitikken, er det viktig at det kan vise til en økonomi som vokser. Det vil være viktig for å få andre land til å følge EU i klimapolitikken, slo hun fast og advarte mot at EU skjerper kravene slik at det går utover industrien.
Ungarn er en av de tydeligste klimabremsene i EU.
Atomkraften må med
Frankrike nevnte spesielt atomkraftens rolle, men flere land var inne på at det må være en teknologinøytral vei til å nå målet om netto null i 2050. Finland er tradisjonelt også en tydelig stemme for atomkraftens rolle i det grønne skiftet.
Den svenske miljøministeren, Romina Pourmokhtari, gjentok at Sverige ennå ikke har tatt stilling til målet om 90 prosent utslippskutt i 2040. Hun understreket også styrking av konkurransekraft som viktig forutsetning.
De landene som var tydeligst i sin støtte til Kommisjonens forslag om 90 prosents kutt i 2040, var Nederland, Danmark, Luxembourg, Portugal og Spania. Men også disse landene understreket at det er viktig å styrke konkurransekraften og ha et sosialt rettferdig grønt skifte.
Konkret var det et stort antall land som etterlyste konkrete opplegg for finansiering av tiltak fra 2030 til 2040. I tillegg et betydelig krav om at de nye klimakravene ikke må øke, men heller redusere, de administrative byrdene på næringslivet.
Mer karbonfangst
EU-kommisjonen har slått fast at det må fanges 280 millioner tonn CO₂ årlig for at EU skal nå 2040-målet. Dette gjentok klimakommissær Wopke Hoekstra i sitt innlegg.
Både han og flere av ministerne viste til at dette krever betydelig satsing på utvikling av teknologi og utbygging av infrastruktur.
Flere land ga også tydelig signaler til Kommisjonen om at karbontollen (Carbon Border Adjustment Mechanism) må utvides til å omfatte flere produkter enn det som er vedtatt. CBAM som den kalles, testes nå, men settes i drift i 2026 . Den omfatter jern, stål, aluminium, sement, kunstgjødsel, hydrogen og elektrisitet. Det innføres en avgift på import av disse produktene til EU. Men frem til 2026 skal EU vurdere å utvide ordningen.
Regjeringen har ennå ikke avgjort om Norge skal delta i CBAM. UD har slått fast at CBAM ikke er EØS-relevant, men at Norge likevel bør slutte seg til det. Grunnen er at CBAM er uløselig knyttet til EUs handel med utslippskvoter, der Norge er med. Finansdepartementet, som håndterer CBAM, har lagt lokk på hva de forhandler med EU om når det gjelder CBAM.