Debatten på mandagens klimaministermøte var den første utvekslingen av synspunkter på EU-kommisjonens mål om å kutte 90 prosent av utslippene innen 2040, målt i forhold til 1990-nivå.  

Det var ikke ventet at så mange land ville flagge noen betingelsesløs støtte på dette første møtet. Tonen i den to timer lange debatten var preget av bekymring for økonomien. Flere av innleggene understreket at EU må være mer opptatt av industriens konkurransekraft.

Mål uten lov

Kommisjonen la i februar frem et forslag om at EU-landene må kutte 90 prosent av utslippene frem til 2040, dersom de skal nå klimanøytralitet i 2050. Dette forslaget var den nedre grensen for hva EU-kommisjonens vitenskapelige råd mente var nødvendig for å bli klimanøytral i 2050. Kommisjonen har ikke lagt frem lovforslag for å nå dette. Det blir den nye EU-kommisjonens oppgave. Den utnevnes etter valget til nytt Europaparlament i juni.

Flere land viste til at EU har vedtatt en omfattende klimalovgivning og at alt dette nå skal gjennomføres. Siden juli 2021 har EU behandlet og vedtatt hele den såkalte «Fit for 55»-lovpakken. Den skal sikre at EU kutter 55 prosent av utslippene av klimagasser i 2030 målt i forhold til 1990-nivå.

Danmark og Nederland

Det var i realiteten bare to EU-land som under mandagens miljøministermøte virkelig omfavnet EU-kommisjonens forslag om å sette et mål om 90 prosent kutt i utslippene innen 2040. Det var Danmark og Nederland. Mange av landene støttet tanken om et slikt mål, men hadde flere innvendinger.

På den andre siden var det heller ikke noen som virkelig advarte mot å sette mål på utslippene i 2040, med sikte på å nå klimanøytralitet i 2050. Klimamålene ligger fast, men uenigheten gikk mer på hvilke forhold en må vektlegge på veien dit.

Sverige var et av de mange landene som understreket at økonomisk vekst er en forutsetning for å nå klimamålene. I tillegg var Sverige og Frankrike to av landene som sterkest understreket atomkraftens rolle i klimapolitikken.

Forsiktig oppsummert

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra oppsummerte debatten med at han oppfattet at det var betydelig støtte for felles ambisiøse mål. Men han la til at det var bekymringer for den folkelige støtten, krav om at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og at man må ta hensyn til konkurransekraften.

Også klimaminister Alain Maron, som ledet møte på vegne av det belgiske formannskapet, pekte på at det var ulike holdninger blant medlemslandene. Flere land varslet at det kunne bli vanskeligere å nå de foreslåtte 2040-målene, gitt den økonomiske og geopolitiske situasjonen.

I tillegg understreket også han at flere var bekymret for manglende folkelig støtte og at mange land la vekt på at omstilling må være rettferdig.

Kravet om en rettferdig omstilling ble under debatten fremført på to plan. Mindre og fattigere EU-land understreket at de trengte støtte for å gjennomføre klimatiltak, mens andre var mer opptatt av at EU måtte sikre grupper som faller utenfor.

Dette var den første runden med debatt om 2040-målet. Både Kommisjonen og det belgiske EU-formannskapet skal nå jobbe videre med de signalene de har fått, før det nye utslippsmålet endelig kan vedtas.