Hovedregelen er at handelspolitikk ikke er endel av EØS-avtalen. Men dette er nå kommet under press. President Donald Trumps tollsjokk og Kinas dumping av for eksempel elbiler og solpaneler, har skapt en ny situasjon. Den kaster skygger over EØS-samarbeidet. Dette var tema da EU og Efta-landene denne uken møttes i EØS-rådet i Brussel.

Økonomisk sikkerhet er nå blitt viktigere. Det griper inn på alle områder, viser EØS-rådets konklusjon fra 21. mai:

«EØS-rådet understreket viktigheten av et nært samarbeid mellom EU og EØS-Efta-statene for å øke økonomisk sikkerhet, motstandskraft, samt sikre og styrke forsyningskjeder.» Konkret nevnes «å bygge produksjonskapasitet i det indre marked, særlig innen null- og lavutslippsteknologier.»

Barth Eide: Vil være med

På bordet ligger det flere direktiver som så langt ikke er merket som EØS-relevante, men Efta-siden ser nærmere på dette.

–Vårt hovedbudskap til EU er at vi vil inn i tematikken økonomisk sikkerhet, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Energi og Klima.

Men det utfordrer at handelspolitikk ikke er en del av EØS. Da EØS-avtalen i sin tid ble konstruert, valgte man å lage en modell som ikke knyttet Efta-landene til EUs tollunion og dermed til EUs felles handelspolitikk.

Omfattende endringer

Professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen har laget en lengre og detaljert gjennomgang av utfordringene ulike direktiver eller forordninger innenfor økonomisk sikkerhet har for Norge og EØS.

Det er en dramatisk utvidelse av EØS-avtalens virkeområde som nå drøftes, og det vil ha stor betydning for Norges forhold til land utenfor EU.

Her er fem lover (forordninger eller direktiver) om økonomisk sikkerhet som skaper problemer for EØS. Fremstillingen som følger, er delvis basert på Haukeland Fredriksens notat. Les hele notatet her.

Beskyttelse mot økonomisk tvang fra tredjeland

Denne betegnes på folkemunne i EU som en handelspolitisk bazooka. Formålet med forordningen er å avskrekke tredjeland fra å misbruke handelspolitiske virkemidler som importforbud, kvoter, ekstra kontroller eller straffetoll for å påvirke politiske beslutninger i EU. Et mye omtalt eksempel på slikt misbruk er importforbudet Kina innførte mot litauiske varer i 2021. Bakgrunnen var at Litauen lot Taiwan åpne et representasjonskontor i Vilnius. 

Denne forordningen var markert som EØS-relevant av EU. Dette er senere endret. Traktatgrunnlaget er ene og alene handelspolitikken. Forordningen vil ikke fungere i EØS uten at Efta-statene blir innlemmet i EUs handels- og utenrikspolitikk.

Dersom EU bruker denne mot tredjeland, kan dette indirekte ramme Norge og norske aktører.

Selv om Norge ikke vil opptre overfor EU på et vis som gjør det aktuelt for EU å svare ved å ta i bruk mottiltak overfor Norge, så vil bruk av forordningen mot tredjeland kunne få konsekvenser som også vil kunne ramme Norge og norske markedsaktører. EUs mottiltak kan ramme både varer, tjenester og investeringer fra det aktuelle tredjelandet som har virksomhet i Norge.

Presset på at Norge og de to andre Efta-statene solidariserer seg med EU i en slik sak, vil være stort. Men det rettslige grunnlaget for Norge som utenforland, vil være svakt. I tillegg vil ikke Norge automatisk være dekket av EUs mottiltak, om vi ikke er en del av forordningen.

Overvåking av investering

EU ønsker bedre oversikt over hvem som investerer i det indre markedet. Kommisjonen har lagt frem forslag til nye regler. De bygger på EUs handelspolitikk. Det samme er rammeverket fra 2019. Derfor er det ikke vurdert av EU som EØS-relevant.

Kontroll med investeringer er viktig av sikkerhetsmessige grunner, for eksempel for å begrense innflytelse fra Kina, som i dag blant annet dominerer EU-markedet for både solceller, vindturbiner og elbiler.

Men Efta-landene ser at de ikke kan ha andre regler på dette området enn EU, fordi det vil undergrave det indre markedet. Efta-landene ønsker et nærmest mulig samarbeid med EU på dette området. Det er meddelt EU i et eget dokument. På den andre siden vil det bety at man på dette området utvider EØS til nok et område av handelspolitikken.

Gjensidighet for offentlige anskaffelser

Formålet med forordningen er å sikre gjensidig markedsadgang for offentlige anskaffelser. Selskaper fra tredjeland som ikke åpner sine anskaffelser for selskaper fra EU, kan ikke uten videre få konkurrere om offentlige kontrakter i EU. Ettersom forordningen handler om markedsadgang for selskaper etablert utenfor EU, er traktatgrunnlaget EUs handelspolitikk og utenfor EØS.

EU mener den er EØS-relevant, antakelig fordi EU-regelverket om offentlige anskaffelser er en sentral del av EØS-avtalen og det indre marked. Men dersom Efta-statene innfører denne forordningen, kan det påvirke Efta-landenes mulighet til å inngå handelsavtaler med tredjeland. Holdes den utenfor EØS, vil det likevel være problematisk om tredjeland skulle få lettere adgang til EUs indre markedet via Efta-land. Efta-landene kan dermed «bli tvunget» til å tilby den samme adgang til markedet for offentlige anskaffelser som EU. Det betyr at selvråderetten i realiteten ikke vil eksistere.

Kontroll av utenlandske subsidier

Dette regelverket har som formål å motvirke at utenlandske subsidier forårsaker konkurransevridning til fordel for selskaper som opererer i det indre marked. Dette er blant annet knyttet til oppkjøp av andre selskaper eller deltakelse i offentlige anbudskonkurranser. Forordningen (loven) om utenlandske subsidier er knyttet til EUs handelspolitikk. Men den retter seg også mot selskaper som allerede er etablert i EU. Derfor er den også en del av EUs regulering av det indre markedet.

Karbongrensejusteringsmekanismen – en mulighet?

CBAM eller karbontoll kalles også dette. Det er en avgift som legges på gjødsel, aluminium, jern og stål, sement, hydrogen og elektrisitet. Avgiften skal sikre at disse produktene fra land med en slappere klimapolitikk, ikke kan dumpe varene på EU-markedet. I tillegg skal den hindre at det er lønnsomt for europeisk industri å flytte til land der en ikke betaler for utslipp.

Dette er et handelspolitisk virkemiddel, men er viktig for EUs kvotehandelssystem (ETS).

Norge har bestemt seg for å slutte seg til CBAM, selv om Utenriksdepartementets vurdering er at det ligger utenfor EØS. Det pågår nå tekniske forhandlinger, blant annet fordi Norge først slutter seg til denne i 2027, selv om den i EU er i gang for fullt fra 2026.

Innlemmelsen av CBAM representerer det klareste eksempelet hittil på EØS-regelverk som regulerer import av varer fra tredjeland, og som dermed legger føringer på EØS/EFTA-statenes handelsavtaler. På den måten er det fremhevet som et eksempel for resten av pakken for økonomisk sikkerhet.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen

Det er den nye sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i, som gjør det aktuelt å ta disse direktivene inn i EØS.

–Når det kommer til å gjennomføre direktivene, har vi behov for en nærmere dialog. Vi er med i EUs indre marked. Noen av disse tiltakene er hjemlet utenfor EØS. Derfor er de ikke sett på som EØS-relevante, men vi kan likevel slutte oss til det, forklarer Espen Barth Eide.

–Betyr det at man kan innlemme dette i en egen protokoll, slik en gjør med EUs karbontoll (CBAM)?

–Nå ligger du et skritt foran oss.  Det som er etablert som en felles Efta-linje og forstått av EU-kommisjonen, er at vi vil være med i det arbeidet som skjer rundt økonomisk sikkerhet. Så er det neste spørsmålet hvilke EU-direktiver er vi klare til å ta. Vi er ikke klare til å si det ennå, fordi vi må se på hvilke områder det kan være problematisk, sier Barth Eide.

Den norske utenriksministeren vil ikke gi noen tidsramme for dette arbeidet. Han viser til at det var den første runden i EØS-rådet nå i mai.

Hvordan Norge slutter seg til EUs regler om økonomisk sikkerhet og de konsekvensene det har for EØS, er langt fra avklart.

Det er enighet om at denne dialogen fortsetter på både politisk- og embetsnivå mellom EU og Efta-landene.