Det er ikke bare utsiktene til at Donald Trump ville bli gjenvalgt, som gjorde at EU-kommisjonen har fått mektige våpen. De nye reglene kan brukes om noe land forsøker å bruke økonomisk tvang for å få det som det vil overfor EU, EU-land eller selskaper i EU-land.

Fordi det er EU som reagerer som fellesskap, risikerer ikke hvert enkelt medlemsland å bli stående alene overfor press fra for eksempel USA, Kina eller Russland.

Dette er en forordning som lyder det omfattende navnet: «Beskyttelse av Unionen og dens medlemsstater mod tredjelands økonomiske tvang». Dokumentet er fra EUs side merket EØS-relevant.

Næringsdepartementet vurderer

Nærings- og fiskeridepartementet har på sitt bord å vurdere om Norge mener dette skal bli en del av EØS. Da vil Norge kunne omfattes av de strakstiltakene som Kommisjonen kan innføre om et av EU-landene blir utsatt for press og ber om bistand fra Brussel. På samme måte kan Norge få hjelp fra EU om et tredjeland legger press på Norge.

Det er mulig at Norge kunne ha vist til denne type EU-støtte i striden med Kina etter utdelingen av Nobel-prisen til Liu Xiaobo i 2010.

I en e-post til Energi og Klima skriver Næringsdepartementets kommunikasjonsavdeling: «Vurderingen av om forordning (EU) 2023/2675 er EØS-relevant er ikke endelig avklart, hverken på norsk side eller i de øvrige EØS/EFTA-landene.»

Ramme det indre markedet

Disse tiltakene vil omfatte EUs indre marked som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Men ettersom Norge ikke omfattes av EUs handelspolitikk, felles utenrikspolitikk eller tollunionen, kan dette falle utenfor EØS. Men kilder sier til Energi og Klima at det kan tenkes Norge og de andre Efta-landene ser seg tjent med å slutte seg til dette likevel. Det har Norge gjort ved andre anledninger, for eksempel når det gjelder EUs karbontoll (CBAM).

I de siste årene har EU og enkelte medlemsland opplevd at Russland, Kina og USA har lagt press på dem for å få næringslivet eller landene til å danse etter deres pipe.

Litauen og Kina

Den direkte bakgrunn for at EU vedtok dette kraftige våpenet var Kinas press mot Litauen. I 2021 ble Litauen utsatt for et betydelig press fra Kina, fordi landet lot Taiwan åpne et representasjonskontor i hovedstaden Vilnius. Kina innførte økonomiske sanksjoner mod Litauen. Myndighetene i Beijing forsøkte å hindre internasjonale selskaper til å samarbeide med selskaper fra Litauen. Alt for å presse Litauen til å stenge ned Taiwans representasjonskontor. Den gangen hadde ikke EU muligheten til å svare, men det at EU på rekordtid vedtok forordningen, fikk Kina til å roe seg ned.

Noe av bakgrunnen for denne forordningen er at EU skal ha verktøy som kan settes inn raskt i en mer akutt situasjon. For eksempel at USA innfører direkte sanksjoner som rammer Danmark økonomisk for å få kontroll over Grønland.

Dersom USA skulle innføre toll på en rekke europeiske varer, slik Trump også har signalisert, vil EU svare med økt toll. Dette tar tid og er et lite hensiktsmessig våpen om man utsettes for andre typer økonomisk press eller forsøk fra et tredjeland om å bruke tvang.

Kort lunte

Det holder at et EU-land ber Kommisjonen om å undersøke om det er utsatt for økonomisk tvang. Kommer Kommisjonen frem til at det er tilfelle, kan den sette i verk konkrete tiltak som vil omfatte alle medlemsland i EU.

«Dette instrument kan brukes mot USA, hvis den amerikanske regjering legger press på Danmark,» skriver Danmarks Radios EU-korrespondent Ole Ryborg i en analyse du kan lese her.

Ifølge Ryborg er dette instrumentet så kraftfullt at det internt i EU kalles en bazooka, som er en granatkaster.

Dette er tiltakene som EU kan sette i verk overfor USA eller andre land som forsøker å bruke økonomisk tvang for å presse enkeltland:

• Utestenge for eksempel amerikanske selskaper fra offentlige anbud. Det vil kunne ramme selskaper som Microsoft, General Electrics og legemiddelfirmaet Johnson & Johnson. Disse deltar ofte i offentlige anbud i EU.
• Amerikanske selskaper kan for eksempel bli nektet å investere i EUs medlemsland.
• EU kan nekte amerikanske selskaper å bruke sine patenter i Europa.
• Eksportforbud eller eksportbegrensninger på varer som tredjeland som USA ikke produserer selv, men som de er avhengig av å kjøpe fra Europa. Konkret kan det dreie seg om sjeldne metaller, medisiner, medisinsk utstyr eller ulike typer kjemikalier.

Toll og sanksjoner for omfattende

EU innførte i fjor høst straffetoll på elbiler fra Kina, fordi Kommisjonen mente at Kina subsidierte produksjonen. Det tok måneder å få dette tiltaket på plass.

EU har innført 16 sanksjonspakker mot Russland etter invasjonen i Ukraina. Det har vært stor uenighet innad i EU om disse pakkene. De må vedtas enstemmig av EU-landene. Norge er ikke omfattet av disse pakkene, men har sluttet seg til de fleste sanksjonene.

Foreløpig er det lite som tyder på at EU har hentet frem denne såkalte økonomiske bazookaen. Signalene fra både EU og Danmark at man vil forsøke å løse floker ved hjelp av samtaler og forhandlinger.

EU er pragmatiske, men …

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreket da også dette da hun nylig talte til World Economic Forum i Davos. Her la hun vekt på at førsteprioritet er å engasjere seg tidlig, diskutere felles interesser og forhandle.

En slik felles interesse er om EU kan enes om å sanksjonere russisk gass, og dermed øke muligheten for mer LNG (flytende nedkjølt gass) fra USA til EU.

Men von der Leyen kom også med tydelige signaler om at EU ikke vil la seg herse med.

– Vi er pragmatiske, men vi vil alltid stå ved våre prinsipper. Å beskytte våre interesser og opprettholde våre verdier er den europeiske måten å gjøre det på, sa hun.

De samme signalene kom fra et bredt flertall i Europaparlamentet da det nylig blant annet diskuterte forholdet til USA etter at Donald Trump nå er på plass i Det hvite hus.