Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Hvorfor klarer vi ikke kvitte oss med kull?

I årene etter at Parisavtalen ble vedtatt, lovte den ene statslederen etter den andre å slutte med kull. I 2020 erklærte IEA at kulltoppen lå bak oss. Det var feil. Kullforbruket øker fortsatt.  
 
I en grundig gjennomgang, forklarer Financial Times hvorfor.
Kull er billig og vi har rikelig av det. Kull er enkelt å lagre og produserer intens varme. Kull gir strøm døgnet rundt. «Sort svane»-hendelser har vippet energisystemene i kullets favør: Covid-pandemien resulterte i store økonomiske stimulansepakker, særlig i Kina, som er verdens største kullbruker. Pandemikaoset presset klima lenger ned på den politiske prioriteringslisten. Og da Russland invaderte Ukraina ble nok en sak viktigere enn klima: Energisikkerhet. Gassprisene steg – og det hjalp kullet.  

Storbritannia, Østerrike og Portugal har sluttet med kull. Men kullets fremtidsutsikter avhenger av Kina og India. India får tre fjerdedeler av strømmen fra kull. Statsminister Modi vil at landet skal nå netto nullutslipp innen 2070. Men enda høyere på prioriteringslista er økt levestandard.

I Kina øker kraftetterspørselen mer enn økonomien. Kullproduksjonen holder seg på et høyt nivå – ikke minst i regioner der en stor del av befolkningen er sysselsatt i kullindustrien.

IEA estimerer nå at kullbruken vil flate ut i løpet av de neste årene, og potensielt nå en topp rundt 2027. 

IEA: Kina når oljetoppen i 2027 – verden to år senere  

I den ferske rapporten Oil 2025 venter Det internasjonale energibyrået (IEA) at Kinas oljeforbruk når toppen i 2027. For hele verden samlet når oljeforbruket en topp på 105,6 millioner fat om dagen i 2029.

Ifølge rapporten er den raske veksten i salg av elbiler en hovedforklaring på at Kinas oljeforbruk slutter å øke. Svakere elbilvekst i USA og økt etterspørsel fra petrokjemisk industri – som vil konsumere ett av seks fat olje innen 2030 – bidrar til at verden når toppen først to år senere.  

OPEC er ikke like «pessimistisk» på oljens vegne og venter at etterspørselen vil vokse til 118,9 millioner fat innen 2045. De store oljeselskapene er delt. ExxonMobil ser ingen nedgang i oljeetterspørselen før i 2050. Europeiske energiselskap tror i større grad at toppen nærmer seg.   

– Fraværet av forsterkede klimamål er en politisk fiasko

Hvis vi fortsetter å slippe ut klimagasser på dagens nivå, vil vi om kun to år ha sluppet ut mer enn planeten tåler hvis vi skal unngå at den globale oppvarmingen overstiger 1,5 grader. Det viser en fersk studie publisert i tidsskriftet Earth System Science Data, omtalt i The Guardian og andre medier.

Knappe fem måneder før klimatoppmøtet COP30 Belém i Brasil har kun 23 land sendt inn oppdaterte klimamål – også kjent som Nationally Determined Contributions (NDC). Etter Parisavtalen er alle land forpliktet til å oppdatere sine NDC-er med forsterkede klimamål hvert femte år.

«Hvis ikke 2030-målene forsterkes vesentlig – vil den globale oppvarmingen langt overskride 1,5 °C, selv om 2030-målene etterfølges av sterke 2035-mål. Det vil være en alvorlig politisk fiasko. Vi har teknologisk og økonomisk kapasitet til å redusere utslippene raskt nok, men det største hinderet er politisk vilje», sa Bill Hare, administrerende direktør i Climate Analytics.

Hvis industrien tilpasser strømforbruket, trenger Tyskland mindre gasskraft   

Tyske industriselskap kan flytte 10-15 prosent (5-7 GW) av eget strømforbruk fra tider med høyt effektforbruk til tider der forbruket i Tyskland er lavere. Det viser en undersøkelse fra konsulentfirmaet McKinsey, omtalt av Clean Energy Wire.  

Å utnytte dette fleksibilitets-potensialet kan holde nettet stabilt, redusere kostnadene og ikke minst redusere behovet for reservekapasitet etter hvert som fornybar energi utvides og kull fases ut. 

Tysklands nye koalisjonsregjering planlegger å bygge 20 GW nye reservegasskraftverk. Hvis industribedrifters strømforbruk blir mer fleksibelt, reduseres behovet.

Største økning i svenske klimagassutslipp på 14 år

Sveriges klimagassutslipp økte med 7 prosent i 2024, viser foreløpige tall. Årsaken er først og fremst økt bruk av diesel i transportsektoren. Utslippene har ikke gått så mye opp på ett år siden 2010 – da utslippene økte etter finanskrisen. Siden 1990 er Sveriges utslipp redusert med 33 prosent.  

– Økningen skyldtes i hovedsak at reduksjonsplikten (tilsvarende Norges innblandingskrav for biodrivstoff) ble redusert i januar 2024, sier Roger Sedin, leder av enheten for klimamål hos Naturvårdsverket i Sverige.

Til sammenlikning viser foreløpige tall fra SSB at utslippene i Norge sank med 3,5 prosent i 2024. Men her er utslippene siden 1990 kun redusert med 12,4 prosent.

Et lite lesetips på tampen: Denne uka kom granskningsrapporten etter det massive strømbruddet i Spania og Portugal 28. april. Årsaken til strømbruddet var en kombinasjon av «dårlig planlegging» hos den statlige nettoperatøren og feil ved kraftverk. Les ekspertintervjuet: Derfor gikk strømmen i Spania