Regelrevansjen raser videre i EU
Det konservative partiet EPP vil kutte enda mer i kravene for bærekraftsrapportering enn det Kommisjonen har foreslått – og våre naboland spiller en viktig rolle.
Det EU-kritiske partiet Patrioter for Europa (PfE) samlet seg nylig i Loiret i Frankrike, med sin unge leder Jordan Bardella, grunnlegger av partiet Viktor Orban, og Nasjonal samling-leder, nå straffedømte Marine Le Pen. Partiet er blant de mest kritiske til EUs krav om bærekraftsrapportering. Foto: Benoit Tessier/Reuters/NTB
«USA innoverer, Kina imiterer og EU regulerer» er en kjent vending når statsvitere diskuterer EUs maktstatus.
Alle er ikke fornøyde med det. Innen slutten av året skal EU-parlamentet og Rådet bli enige om sin «omnibus» for bærekraft.
Loven er merket som EØS-relevant. Dermed vil den måtte implementeres i Norge.
Det konservative partiet EPP leder arbeidsgruppen i EU-parlamentet. I sitt første utkast om planene for forenkling av kravene for bærekraftsrapportering, foreslår de en voldsom nedskjæring:
- Terskelen for hvilke selskaper som får unntak, foreslås hevet til 3000 ansatte eller færre.
- Terskelen foreslås også hevet slik at selskaper som har mindre enn 450 millioner euro i omsetning i året eller mindre, skal få slippe kravene.
- Det foreslås at ingen selskaper lenger trenger å utarbeide egne planer for grønn omstilling.
- Planen foreslår å redusere kravene for aktsomhetsvurderinger (due diligence, CS3D) og regler for gjennomgang av verdikjeder.
- Medlemsland ville fått redusert evne til å kompensere for utvanningen gjennom nasjonale lover.
Fakta: Fire sentrale EU-regelverk for bærekraftsrapportering
- Bærekraftsrapporteringsdirektivet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive): Pålegger store og børsnoterte selskaper å rapportere om miljø, klima og sosiale forhold. Er tatt inn i EØS-avtalen og gjelder for mange norske selskaper fra og med regnskapsåret 2024.
- Aktsomhetsdirektivet CS3D (Corporate Sustainability Due Diligence Directive): Krever at store selskaper gjør aktsomhetsvurderinger i hele verdikjeden med hensyn til menneskerettigheter og miljø, samt at selskaper må legge frem en plan for klimaomstilling. Direktivet setter også krav til selskaper om å gjennomføre doble vesentlighetsanalyser. Direktivet er merket som EØS-relevant, og Barne- og familiedepartementet er hovedansvarlig.
- Taksonomien for grønne investeringer: Klassifiserer hvilke økonomiske aktiviteter som regnes som bærekraftige. Er tatt inn i EØS-avtalen, og har fra januar 2023 påvirket norske finansaktører og rapportering fra selskaper, men det utredes fremdeles hvor vidt sektorer som ikke er EØS-relevante, skal få unntak.
- CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism): Karbontoll på visse importvarer, basert på karboninnhold. En del av Fit for 55 og målet om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Merket som EØS-relevant, og vil bli gjeldende i Norge fra 2027.
Het potet
Ikke la deg lure av bokstavspaghettien ovenfor. Forenklingsforslagene er en av de aller heteste poteter i Brussel. Spørsmålet alle stiller seg, er om det blir forenkling, eller utvanning.
Kommisjonen foreslo allerede i slutten av februar omnibusen om EUs taksonomi og direktivet for bærekraftsrapportering for foretak (CSRD).
Den innebar blant annet at bedrifter med under 500 ansatte ville slippe eller få utsettelser fra bærekraftsrapporteringen.
Da skrev The Economist at «hvis byråkrati hadde et spirituelt hjem, så er det i Brussel», og beskrev Kommisjonens forslag som «ganske forsiktig».
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
I tillegg ønsker Kommisjonen å forenkle reglene for EUs karbontoll (CBAM).
Opprinnelig ville mekanismen omfatte rundt 8000 norske bedrifter. Etter det endrede forslaget er det nå bare 350 norske bedrifter som ligger an til å omfattes av reglene.
EPP: Regulere bedre, ikke mer
EPP-rapportens hovedforfatter er svenske Jörgen Warborn fra Moderaterna. Han forklarer den massive forenklingen slik i en pressemelding:
– Europa faller bak USA og Kina i det globale kappløpet om konkurransedyktighet. Jeg går inn i denne prosessen med en tydelig ambisjon: å kutte kostnader for bedrifter, og gå lenger enn Kommisjonen på forenkling. Mindre byråkrati og færre hindre, særlig for små og mellomstore bedrifter. Det er sånn vi skal styrke Europas økonomi.
Warborn mener ikke forenklingen går på bekostning av EUs grønne omstilling.
– Vi slipper ikke verdiene våre når det kommer til bærekraft. Vi får dem til å fungere. Målet er å forenkle, ikke å svekke, Europas mål for bærekraft.
Bygger bro til den ytre høyrefløyen i parlamentet
EPP er med sine 188 medlemmer den klart største partigruppen i parlamentet. De har støtte fra partiene lenger til høyre i forenklingsprosessen.
Leder i det høyreradikale partiet «Patrioter for Europa», Jordan Bardella, har for eksempel beskrevet Europa som et «regulatorisk helvete som nå er et mareritt å investere i». PfE har 86 medlemmer i EU-parlamentet.
Midt imellom EPP og PfE er det høyrepopulistiske Europeiske konservative og reformister (ECR), med 79 medlemmer, som håper omnibussen kan bidra til å flytte fokuset vekk fra EUs grønne giv.
– Europa slentrer etter og vi har fremdeles ikke følt den fulle effekten av lovene som kom med Den grønne given, sa svenske Charlie Weimers fra Sverigedemokratene til parlamentet i februar.
Sammen med ytre høyre-partiet Europa av Suverene Stater (ESN) har EPP formodentlig et knapt flertall i parlamentet, som de kan ta med seg til forhandlingene med Rådet.
Bekymret for «vaklende kurs»
Klimabevegelsen frykter at EPPs forslag vil sende EU «tiår bakover i tid» og kaste «Europas flaggskip», miljølovgivningen, på sjøen.
– Dette forslaget ville bygd ned rammeverk skapt for å bevare natur og tjene folket, tilby et jevnt konkurransefelt for selskaper, og bygge grunnlaget for et robust samfunn i fremtiden, sier Verdens naturfond (WWF)s Thibault Girardot, som er rådgiver for bærekraftig finans.
Han mener forenklingen vil lede til mindre klarhet og høyere risiko for banker, forsikringsselskaper og investorer.
Der en svenske leder forhandlingene i parlamentet, er det danskene som vil lede Rådet gjennom høsten. Forenklingsforslaget forbigås ikke i stillhet i København.
Danske Socialistisk Folkepartis representant i EU-parlamentet, Kira Marie Peter-Hansen, kritiserer egen regjering fordi de støtter forenklingene i CSRD.
Danmarks industriminister Morten Bødskov (Socialdemokratene) mener bærekraftskravene hindrer det grønne skiftet, at kravene er dyre og tungvinte for næringslivet, og særlig da dansk næringsliv.
Peter-Hansen fra Socialistisk Folkeparti kaller dette for myter:
– Ministeren, i sin iver etter å virke proaktiv, har kommet med en rekke udokumenterte påstander, skriver den unge danske parlamentarikeren i en kronikk i Altinget.
Hun peker på at reglene for bærekraftsrapportering skaper åpenhet. Fremfor alt mener hun at kravene hjelper bedrifter med å navigere det grønne skiftet og risiko knyttet til klimaendringer.
Hun viser blant annet til Kommisjonens egen konsekvensutredning av CSRD-direktivet, som viste at bedrifter kunne spare opptil 2 milliarder euro som følge av de nye reglene.
– Det er ikke CSRD som hindrer den grønne overgangen, men snarere politikernes vaklende kurs.
Debatten har senere rast videre i landet som fra juli overtar formannskapet i Rådet, og Bødskov peker fredag på EUs bærekraftsregler som et regelrett «byråkratisk monster».
«Komplekse», «overlappende» og «usammenhengende»
Energi og Klima har også tidligere skrevet om den voksende revansjelysten i deler av Brussel, som ønsker å forenkle regelverkene EU produserer.
- Les også: EU fremmer lov for å forenkle regelverk – kan skape trøbbel for EØS
- Lytt også: Podkast: – Noen tok litt mye Møllers tran
Kommisjonen la 21. mai frem sin nye indre markedsstrategi, døpt «En strategi for å gjøre det indre markedet enkelt, sømløst og sterkt». Målet er å redusere den totale administrative byrden for europeiske selskaper med 25 prosent innen 2029.
Politico har betegnet fenomenet som «Red tape revenge».
En av de viktige anbefalingene som kom med Draghi-rapporten om EUs konkurransedyktighet, var at byråkrati måtte skjæres ned.
Rapporten viste til spørreundersøkelser og omdømmeanalyser som Den europeiske investeringsbankens (EIB) investeringsundersøkelse fra 2023. Der sa 61 prosent av spurte selskaper at byråkrati var et hinder for langsiktige investeringer i EU.
Draghi-rapporten peker spesifikt ut reglene for bærekraftrapportering og aktsomhetsvurderinger som brysomme.
Den beskriver reglene som «komplekse», «overlappende», og «usammenhengende». I tillegg er rapporten kritisk til at reglene hyppig blir endret og at mindre bedrifter får uforholdsmessig mye jobb med å fylle kravene.
Rapporten kritiserer videre medlemslandene for å «gullplakkere» reglene ved å legge på ytterligere krav når de behandler EU-lover nasjonalt.