Omnibus-reguleringer blir nå det nye viktige begrepet i EU. Dette er en lov (regulering) som endrer flere lover i EU, uten at en behøver å åpne hver enkelt lov.

Allerede 26. februar legger EU-kommisjonen frem en «forenklings-omnibus» som vil dekke EUs taksonomi (regler for bærekraftige investeringer) og direktivet om bærekraftsrapportering for foretak. Begge er innført i Norge gjennom EØS. Regelendringene omfatter også aktsomhetsdirektivet (Sustainability Due Diligence Directive) og trolig også karbontollen (CBAM), disse to siste er ennå ikke innført i EØS-avtalen. Hvor omfattende disse forenklinger blir, er ikke kjent.

• Les også: Norsk Hydro ber Kommisjonen tettesmutthull i karbontollen (CBAM).

Etterslepets pris – mer byråkratisk

Allerede før deler av det nye klima- og bærekraftregelverket er innført i EØS og i endel av medlemsstatene, vil EU-kommisjonen legge frem endringer. Mange kritikere, ikke minst i industrien, mener at de byråkratiske ulempene er for store. Det viktigste grepet er at rapporteringen skal bli enklere og mindre omfattende, slik at bedriftene ikke må bruke mer ressurser enn høyst nødvendig på dette.

En omnibus-regulering skiller seg fra andre lovendringer, der Kommisjonen foreslår endringer i hvert direktiv for seg. Omnibus-reguleringen er en lov som endrer en rekke direktiver i én sveip. Det betyr at denne reguleringen må innføres i EØS-avtalen under ett. Dersom for eksempel et Efta-land sier nei til deler av forordningen som er å anse som EØS-relevant, vil ikke endringene bli endel av EØS. I praksis kan da, i verste fall, norske bedrifter ende opp med mer omfattende og dyre regler for rapportering enn konkurrentene i EU.

Ifølge et dokument (kommunikasjon) som ble presentert onsdag, inviteres Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet til en hurtigbehandling av disse endringene. Dette vil ikke minst være viktig for karbontollen som skal være i gang fra årsskiftet. Regjeringen forbereder at Norge skal delta i CBAM, men saken er ennå ikke behandlet hverken i Stortinget eller i EØS-komiteen.

Stort etterslep

Norge har et etterslep av EU-direktiver i EØS på 563 såkalte rettsakter. Det vil si både forordninger og direktiver. Lovgivningen i EU går raskt, og dermed vil det oppstå situasjoner der EU endrer lover før de er innført i EØS. Dette kan påvirke innføringen av nye regler i EØS-avtalen.

Hvor omfattende endringer Kommisjonen foreslår og om den får gjennomslag for alt hos medlemslandene og Europaparlamentet – gjenstår å se.

Betydelige endringer

EU-kommisjonens uttalte mål er å redusere de administrative byrdene på selskapene. Dette er en oppfølging av den såkalte Draghi-rapporten, som handler om å styrke EUs konkurransekraft. Næringslivet i Europa har vært opptatt av at det grønne skiftet har økt rapporteringsplikten betydelig.

EUs miljøkommissær Wopke Hoekstra sa nylig til Financial Times at Kommisjonen legger opp til forslag som vil gjøre at småbedrifter ikke omfattes av karbontollen. Det betyr at mellom 180 000 og 200 000 EU-selskaper ikke behøver å bli endel av rapporteringssystemet. Forslaget kommer trolig i den store omnibusen 26. februar.

I kommunikasjonen slår Kommisjonen fast at den nå legger mer vekt på forenkling enn noen annen EU-kommisjon har gjort før den. Ifølge Kommisjonen er målet å redusere de administrative byrdene på store selskaper med 25 prosent og på små og mellomstore med 35 prosent. På denne måten skal næringslivet spare betydelige milliardbeløp.

Forenkle, ikke deregulere

EU-kommisjonens medlemmer har vært tydelige på at forenklingen skal skje uten at man rører ved målene for det grønne skiftet.

På en pressekonferanse onsdag sa kommissær Valdis Dombrovksis at forenkling ikke betyr at en skal deregulere. Han minnet om at Kommisjonen har ansvar for å påse at EU-landene gjennomfører vedtak og at forenkling ikke betyr at man slakker på målene. Hverken når det gjelder sosiale standarder eller det grønne skiftet.

Strid om reguleringer

En rekke organisasjoner, som europeisk fagbevegelse, har sammen med klima- og miljøorganisasjoner likevel uttrykt bekymring. De mener prosessen er udemokratisk, og de frykter at den vil vanne ut kravene til bærekraft og faglige rettigheter.

EUs finansministre slo nylig fast at forenkling er nødvendig. 

Sentrum-høyre partiet EPP er det største partiet i Europaparlamentet. Det har gjort dette til en flaggsak, kombinert med at de også mener en må se over endel av klima- og miljøkravene.