EU-kommisjonen la onsdag frem et såkalt «kompass»for hvordan EU skal styrke sin konkurransekraft. I dokumentet understrekes det at tiltakene som EU skal gjennomføre, ikke rokker ved EUs mål om å være klimanøytrale i 2050.

Den kommunikasjonen ( tilsvarer stortingsmelding) som Kommisjonen la frem onsdag, er en oppfølger av Draghi-rapporten om EUs konkurransekraft.

Dette er et av de dokumentene som EU-kommisjonens president lovet å fremme i løpet av de 100 første dagene.

Et overordnet mål for EU-kommisjonen er å svare på kritikken om at det grønne skiftet har skapt for mye byråkrati. Derfor er forenkling en viktig del av dette kompasset.

Har det som trengs

Kommisjonen slå fast at i løpet av de siste par tiårene har EU sakket akterut når det gjelder konkurransekraft, sammenlignet med andre store økonomier.

Denne rapporten og en rekke andre politiske initiativer dreier Kommisjonens oppmerksomhet fra regler for det grønne skiftet til å styrke EUs konkurransekraft.

–Europa har det som trengs for nå toppen, men vi må fikse svakhetene for gjenreise vår konkurransekraft, var beskjeden fra Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, på onsdagens pressekonferanse.

Hun viste også til at tiden der billige produkter kom fra Kina og billig gass fra Russland, var definitivt over.

Her er Kommisjonens faktaark omkonkurransekompasset

Forenkle og samordne

I dokumentet understrekes det at to ting oppsummerer det EU skal gjøre på dette området: Forenkle og øke tempo i å redusere de administrative byrdene. I tillegg skal politikkutforming på EU og nasjonalt nivå samordnes bedre.

Dette kompasset er en såkalt «Kommunikasjon» som kan sammenlignes med en stortingsmelding. Her ramses det opp tiltak som senere skal presenteres i lovs form.

Bærekraftige investeringer

EU-kommisjonen varsler at den alt 26. februar kommer med konkrete forslag til forenklinger. Det gjelder «områdene bærekraftig finansrapportering, bærekraftig due diligence (selskapsgjennomgang) og taksonomien.»

Norge er omfattet av gjennom EØS omfattet av EUs regler for bærekraftige investeringer.

• Her finner du alle våreartikler om taksonomien.

Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier for hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige økonomi. Dette er et meget viktig instrument for å lede privat kapital inn i investeringer som fremmer et grønne skiftet og klimanøytralitet innen 2050.

Men det har vært kritisert fordi reglene er rigide og skaper mye ekstra arbeid for bedriftene. Men det er også kritikere som har ment at reglene i realiteten åpner for grønnvasking.

Færre og enklere regler

Konkret vil Kommisjonen ha oppmerksomheten rettet mot at ordningene tilpasses de dataene investorene behøver, og fokusere mer på rapportering om de skadelige økonomiske aktivitetene. I tillegg vil man sørge for at reglene ikke legger for stor byrde på de mindre bedriftene. Det betyr at en skal redusere såkalt overrapportering.

I dokumentet er ikke Kommisjonen mer konkret om de forenklinger som kommer, men det gjentas at Kommisjonen vil ta de nødvendige skritt for å levere på målet om kutte 25 prosent av rapporteringsplikten for selskaper og 35 prosent for små- og mellomstore bedrifter.

–Vårt mål er at vi ved slutten av denne mandatperioden kan ha spart næringslivet for 37 milliarder euro i året, sa von der Leyen.

Kommisjonen kommer også til å foreslå at det opprettes en gruppe bedrifter som er mellom de små- og mellomstore og de store bedriftene. Ifølge Kommisjonen vil det bety at 31 000 bedrifter i EU vil ha nytte av de samme forenklede rapporteringskravene som de små- og mellomstore bedriftene skal få.

Klimaendringer truer konkurransekraften

Ekstremvær som skyldes klimaendringer er i økende grad en trussel mot Europas konkurransekraft, er også en av konklusjonene i dokumentet.

Konkret pekes det på at EU-landene må være bedre forberedt på utslag av klimaendringer.  Klimarisikovurderingene må bli en bedre integrert del blant annet i byplanleggingen. Kommisjonen varsler at den i denne perioden vil legge frem en strategi for bedre utnyttelse av vannressursene og en europeisk klimatilpasningsplan.

Les hele dokumentet her.

Denne saken ble oppdatert med endringene ved fremleggelsen av selve forslaget, 29. januar.