Om få år åpner Femern Bælt-tunnelen mellom den tyske øya Femern og den danske øya Lolland. Firefeltsvei og dobbeltsporet jernbane. Europas største infrastrukturprosjekt. Det grensesprengende prosjektet vil korte ned togreisen fra Hamburg til København med 2,5 time. Én flaskehals mindre. Mer transport mot Norden.

Snart har vi en sammenhengende transportåre fra Europa og opp til oss i nord. Og ikke bare en transportåre, men en kommunikasjonsåre. En grønn åre full av samarbeidsmuligheter i det grønne skiftet. Spiller vi på lag, kan vi bli en grønn megaregion i verdensklasse.

Det er bare ett problem. Én missing link. Norge er ikke koblet på. Dobbeltsporet som snart strekker seg hele veien fra Hamburg, via Lübeck og København, over broen til Malmø og videre opp til Gøteborg, stopper der. Fra Gøteborg til Oslo er forbindelsen brutt. Dobbeltsporet glir over i enkeltspor på store deler av strekningen. Og folk og gods flytter fra skinner til vei. Av gode grunner.

Godstog bruker i dag sju timer fra havna i Gøteborg, over grensen og til godsterminalen i Oslo. En trailer på veien bruker fire timer på den samme etappen. Med dobbeltsporet jernbane på hele strekningen vil godstoget bruke like kort tid som en trailer og dermed være konkurransedyktig på tid.

Dobbeltspor for klima, næringsliv og forsvar

De samfunnsøkonomiske og klimamessige fordelene er enorme. Alle er enige i det.

Vi møter sjelden politikere som ikke mener at strekningen bør oppgraderes.

Fordelene kan enkelt regnes hjem.

Dobbeltspor for klima. Dobbeltspor på jernbanestrekningen betyr at vi får flyttet mer gods fra E6 over på jernbanen. Det er bra for klimaet og for trafikkflyten. I dag går kun 3 prosent av alt gods i Norge på jernbane. Når Femern Bælt-tunnelen åpner i 2029, vil godsvolumet fra kontinentet øke betydelig. Da må vi sikre at godset forblir på toget hele veien fra Europa til Norge, og ikke flyttes over på trailer rett før grensen. Den norsk-svenske mulighetsstudien fra Jernbanedirektoratet og Trafikverket (2023) viser at dobbeltspor fra Gøteborg til Oslo kan erstatte flere hundre trailere med godstog – hver eneste dag. Men uten bedre infrastruktur vil vi fortsette å losse varer over på trailere. Og trafikken, som allerede står i stampe på E6 over og forbi grensen, vil tette seg enda mer.

Dobbeltspor for handel og industri. En bedre fysisk kobling mellom Norge og Sverige vil også ha stor betydning for handel og industri, og vil i tillegg styrke relasjonen til naboen vår. Men ikke bare til Sverige. En bedre fysisk kobling er vår grønne vei til Europa og det europeiske markedet. Næringslivet har for lengst sett verdien og viktigheten av bedre forbindelse mellom landene. Både NHO her i Norge og søsterorganisasjonen Svenskt Näringsliv har pekt på viktigheten av grønn infrastruktur i transformasjonen næringslivet i hele Europa nå står i. Vi vet hvor stor betydning infrastruktur har for grenseoverskridende samarbeid. Med Tyskland vendt mot Norden har vi muligheten til å posisjonere oss som en megaregion i verden. En region å regne med i det grønne skiftet. Men det krever at vi er koblet på hverandre.

Dobbeltspor for bedre forsvar. Et tredje argument er betydningen oppgradert infrastruktur har for forsvaret vårt. De neste tolv årene skal 1635 milliarder kroner gå til forsvarsformål i Norge. Det vil påvirke alle kostbare samferdselsprosjekter de neste årene. De må bygge opp under dette målet for å ha livets rett. I Nasjonal transportplan skriver regjeringen at «den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har (...) aktualisert behovet for å sikre transportsystemets evne til å bidra i totalforsvaret. Videre virker Finlands og Sveriges innlemmelse i NATO inn på premissene for forsvaret av Norge, og vil utløse nye behov og krav til transportsystemet.» Det er med andre ord tvingende nødvendig at vi oppgraderer jernbanen som krysser våre grenser.

Utenforlandet i nord

Tyskland og Danmark har klart det. Det tok tid. Flere tiår. Men de har klart det. Nemlig å enes om et felles prosjekt som knytter landene tettere sammen. Femern Bælt-prosjektet viser at samhandling er mulig. Det samme har København og Malmø vist med Øresundsbroen som knytter de to byene sammen.

Hvorfor er det så vanskelig å få til den samme samhandlingen mellom Gøteborg, Østfold og Oslo? Mellom norske og svenske myndigheter? Det har vært mye prat. Debatter. Rundbordskonferanser. Seminarer. Grenseoverskridende nettverk som det vi representerer. I disse samtalene er alle enige. Bedre infrastruktur er nødvendig.

For knapt to milliarder i investeringer i Norge og en milliard i Sverige, kan jernbanen rustes opp og forsterkes. I samferdselssammenheng er det småpenger. Likevel tør ikke politikerne å sette handling bak de gode argumentene. Mulighetsstudien fra Jernbanedirektoratet og svenske Trafikverket viser hvordan en etappevis oppgradering av strekningen Oslo-Gøteborg er mulig. Enkle grep som fremmer lengre og raskere godstog i tillegg til flere regiontog, det såkalte Godskonseptet, er første steg mot dobbeltspor på hele strekningen. Men da Nasjonal transportplan ble lagt frem i våres, var det lite optimisme å spore for Godskonseptet.

Alle vil ha mer tog, men ingen vil ta regningen i sin periode rundt maktens bord. Det er vanskelig å forstå, for dobbeltspor til Gøteborg burde være en valgvinner.

Tiden frem mot 2029 går fort. Med Femern Bælt åpnes en ny port til Europa i 2029. Men for Norge og norsk næringsliv er den grønne porten stengt, eller i alle fall mindre tilgjengelig.

Norge blir nok en gang utenforlandet, som ikke kobler seg på. Det kan vi ikke være tjent med.