Globale CO₂-utslipp ligger an til å øke med 0,8 prosent i 2025 sammenlignet med fjoråret, viser estimatet som forsker Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning har laget. Dersom dette slår til, når de globale CO₂-utslippene et nytt rekordnivå.

Estimatet er basert på data fra Det internasjonale energibyrået (IEA) om forbruket av kull, olje og gass. Utslippene fra alle disse ser ut til å øke i 2025, mens utslippene fra sementproduksjon ligger an til en nedgang.

Med fem måneder igjen av året, presiserer Peters at estimatet er usikkert. Men han ser lite som taler for at utslippene vil falle i 2025.

«Jeg tror vekst (>0%) er det mest sannsynlige utfallet i 2025», skriver han i en epost til Energi og Klima.

Den etterlengtede stagnasjonen og deretter fallet i globale utslipp ser dermed ut til å la vente på seg enda et år. Dersom Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal nås, må utslippene reduseres med 43 prosent innen 2030 (sammenlignet med nivået i 2019) og 60 prosent innen 2035.

Peters peker på at for at utslippene skulle falle totalt sett i 2025, måtte eksempelvis kull ha en større nedgang for å kompensere for vekst i olje og gass. Eller olje måtte falle for å kompensere for vekst i kull og gass. Han er ikke kjent med analyser som forutsier at kull, olje eller gass vil få en ordentlig nedgang, for eksempel over 2 prosent. Og hvis ikke det skjer, vil utslippene øke.

Hva skjer i de største utslippslandene?

Kina, USA, India og EU er de fire store utslippslandene/-regionene, og står til sammen for rundt 60 prosent av globale utslipp. Noen hovedpunkter om utviklingen i første halvår, basert på informasjon fra Peters og hans forskerkollega ved Cicero, Robbie Andrew:

Kina: Som alltid er det avgjørende hva som skjer i det største utslippslandet. Glen Peters har merket seg at noen eksperter mener Kinas utslipp kanskje vil falle i år, men klok av skade vil han ikke slutte seg til dette ennå. «Kina har for vane å gripe til stimuleringstiltak for å få fart på økonomien hvis den svekker seg. Kina bygger stadig ut masse vind, sol, elbiler, osv, så strukturelt sett ville vi forvente at utslippstoppen nås «snart», men det har vi sagt i ti år ….. Vi er ikke der ennå,» skriver Peters.

USA: U.S. Energy Information Administration (EIA) går ut fra en økning i utslippene på rundt 1,9 prosent i år (estimat laget i august). Økningen i USAs eksportkapasitet for flytende naturgass (LNG) har ført til høyere gasspriser i USA. «Det fører da til høyere forbruk av kull i kraftverkene, samtidig som det nå er økende etterspørsel etter strøm,» skriver Andrew i en e-post.

EU: Utslippene i EU økte med 1,8 prosent i første halvår, viser Andrews beregninger. Utslippene fra gass gikk opp med 4,8 prosent. Produksjonen av vindkraft var svært lav i februar og relativt lav i april, samtidig som produksjonen av vannkraft har vært under fjorårets nivå i hver måned i år, fremholder Andrew. «Disse fallene i produksjon fra vind og vann ble bare delvis kompensert ved økning i solkraft, så mer gass ble tatt i bruk for å dekke kraftetterspørselen», skriver han.

India: Utslippene økte med 0,8 prosent i første halvår, ifølge Andrews beregninger basert på data om forbruk av fossil energi. De siste par tiårene har Indias utslipp økt i høy takt – de doblet seg fra 2009 til 2024. Derfor er en lavere veksttakt et lite lyspunkt. Lavere temperaturer har gitt mindre behov for kjøling, og dermed mindre kullkraftproduksjon. «Det var tidligere monsun enn vanlig, og det fører med én gang til lavere temperaturer, som da fører til lavere produksjon av strøm. Så er det en økning i fornybar, særlig solkraft. Og så ser det ut som at økonomien ikke går helt på skinner, påvirket av usikkerhet i den globale situasjonen», skriver Andrew.