Forskerne har benyttet nye metoder for å kunne gi et hurtig estimat på de økonomiske tapene samfunnet påføres av ekstremværhendelsene. I dag tar det lang tid å få oversikt over slike tap, noe som kan forsinke politiske tiltak etter ekstremvær, skriver de.
43 milliarder euro tilsvarer 0,26 prosent av EUs samlede økonomi. Det er stor forskjell på hvor hardt ulike regioner og land ble rammet. Malta, Hellas og Kypros opplevde de største økonomiske tapene relativt sett, mens Sverige, Tyskland og Polen kom fra sommeren med små eller ingen tap.
De økonomiske konsekvensene av ekstremvær blir verre, ifølge studien. Forskerne venter at de økonomiske tapene vil øke til 126 milliarder euro innen 2029.
Forskerne poengterer at dette er konservative anslag, blant annet fordi tap som følge av skogbranner ikke er beregnet. I analysen har de kombinert oppdaterte værdata med estimater av historiske effekter av ekstremvær på europeiske regioners økonomi.
Ekstremværhendelser i regioner i EU sommeren 2025. (Kilde: Usman et al 2025)
Oregon og Colorado innførte i fjor kvotesystemer som setter en pris på klimagassutslipp, og New York vil følge etter. Globalt er nå 41 kvotesystemer i drift, som dekker 26 prosent av utslippene.
Mars 2026 var den varmeste som er registrert i Norge siden målingene startet i 1901. Globalt var mars den fjerde varmeste, og sannsynligheten øker for at 2026 blir svært varmt.