Knapphet på vann allerede en stor trussel mot euro­sonens økonomi

Vannmangel på grunn av ekstrem tørke vil sette hele 15 prosent av økonomien i eurolandene i fare. Land i Sør-Europa er mest utsatt, men økonomisk risiko knyttet til natur sprer seg nordover, viser ny analyse.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Det er Den europeiske sentralbanken (ECB) og forskere ved universitetet i Oxford som står bak den nye studien. Den er ledd i et større prosjekt for å bygge opp kunnskap om betydningen for økonomien av tjenestene som naturens økosystemer leverer.

– Vi bruker naturressurser 1,7 ganger raskere enn økosystemene kan regenerere dem. Som en følge av det reduseres bidraget som naturen kan gi til økonomien – og livsformen vår – hver eneste dag, sier Frank Elderson, medlem av toppledelsen i ECB. Han presenterte analysearbeidet torsdag.

Kritisk avhengig av naturen

72 prosent av alle bedrifter i eurolandene er kritisk avhengig av økosystemtjenester. De samme virksomhetene står for tre firedeler av alle lån til bedriftskunder. Dermed er naturrisiko også et spørsmål om finansiell stabilitet, slår analysen fast.

Økonomiske følger av tørke er på dagsordenen nå: Energi og Klima skrev sist uke om at tørke over store deler av Europa skaper bekymring før sommeren.

Her er noen av hovedpunktene om naturrisiko i eurosonen:

  • Største risiko: Knapphet på overflatevann er den mest betydelige økonomiske risikoen.
  • Sannsynlig scenario: Ekstrem, men sannsynlig tørke som kan opptre hvert 25. år vil sette nesten 15 prosent av eurosonens samlede økonomi i fare.
  • Kaskadeeffekter: Press på vannressurser har effekter på mange økonomiske aktiviteter samtidig: Tørke i jordsmonn gir mindre avlinger, øker kostnader og forstyrrer industriproduksjon, lav vannstand i elver gir mindre kraftproduksjon og påvirker elvetransport.
  • Inflasjon: På lengre sikt kan vedvarende vannmangel drive opp prisene på råvarer, vann og mat og bidra til mer inflasjonspress.
  • Verst i sør: Opptil 30 prosent av landbruksproduksjonen er i fare i landene i Sør-Europa, fallende til 12 prosent i Finland. Også sektorer som industri, gruvevirksomhet, vannforsyning og byggebransjen ville bli hardt rammet, igjen hardere i sør.
Andel av økonomisk produksjon utsatt for risiko ved knapphet på overflatevann fordelt på 12 sektorer, for hvert euroland. (Kilde: ECB/Oxford Systemic Risk Score, EXIOBASE, ENCORE)

Truer økonomisk stabilitet

Knapphet på vann kan også undergrave finansiell stabilitet, påpeker forskerne. Dette vil skje gjennom at flere bedrifter ikke klarer å betjene lån. Det igjen eksponerer bankene for mer finansiell risiko.

Mer enn 34 prosent av lånene fra 2 500 banker i eurosonen er gitt til sektorer som er utsatt for høy risiko ved knapphet på vann, viser analysen. Her er industrien mest utsatt.

Økonomien er utsatt for flere typer vann-relaterte risikoer enn knapphet på overflatevann:

  • Grunnvann: Under press fra uttak og forurensning.
  • Flom: Det blir færre uberørte områder (flomsletter) som beskytter mot flom.
  • Lav vannkvalitet: Forurenset vann fører til brå nedgang i turisme i berørte områder.

«Disse foreløpige funnene fra forskningsprosjektet understreker viktigheten av å integrere natur-relatert risiko i rammeverkene som brukes til å vurdere finansiell risiko, særlig når det gjelder vann-relaterte risikoer,» slår forskerne fast.