Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Tørkesommer? Dataene peker mot alvorlig tørke i store deler av Europa, og Norge er også utsatt. Men værskifte kan ennå redde situasjonen.
• Skogbrann: Hyppigere og mer intense skogbranner – forskere har råd som haster.
• Vekk med kullet: Slik reduserte Polen kullkraftens andel fra 71 til 54 prosent på tre år.
• Norge og EU: 7000 norske bedrifter slipper å rapportere under EUs karbontoll. Gjennomslag for hydrogenprosjekter, og flere nyheter.

– Forholdene til rette for tørke

Nyheten: Tørke over store deler av Europa skaper bekymring før sommeren. Også Norge kan bli rammet. Ny forskerrapport om skogbrann har haste-råd til europeiske politikere.

Bakgrunn: Hele Danmark har per 21. mai høy risiko for tørke, og bønder er bekymret. I Tyskland er vannstanden i Rhinen nær rekordlave nivåer for årstiden – det kan skape problemer for den viktige skipsfarten. England og Wales har hatt den tørreste våren på over 100 år.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

I en rapport utgitt i begynnelsen av mai melder EU-prosjektet European Drought Observatory (EDO) om tørke over store deler av kontinentet (rapporten er basert på data for april). Årsakene er høye temperaturer og lite nedbør hittil i år. EDOs europakart viser at situasjonen er mest alvorlig i sørøst, men også i nordvest er det faresignaler.

– Det er veldig signifikant at det allerede er tørt, og at det dermed er en økt sannsynlighet for tørke. Dersom det har vært tørt lenge, så skal det ganske mye nedbør til for at faren for tørke forsvinner, sier forsker Erik Kolstad ved Norce Klima og Bjerknessenteret til Energi og Klima.

EDO peker på at uvanlig lav vannstand i elver allerede påvirker landbruk, økosystemer, energiproduksjon og transport mange steder.

• Lyspunkt: Det ser bra ut i mesteparten av Portugal, Spania og det vestlige og sentrale Frankrike grunnet godt med regn i vinter.

Stor usikkerhet: Værforholdene avgjør om det blir en alvorlig tørkesommer med store konsekvenser. Erik Kolstad forsker på sesongvarsler, der målet er å varsle været lengre frem i tid enn dagens tidagersvarsler. Sesongvarselet for nedbør i juni fra Copernicus gir imidlertid ingen signal i den ene eller andre retning, verken om tørrere eller våtere vær enn normalt i Europa, fremholder Kolstad.

– Hva som vil skje videre, er det veldig vanskelig å si noe om, fordi usikkerheten er så stor. Men forholdene ligger til rette for tørke, også i Norge, sier han.

Uvanlig lite vann: NVE overvåker tørketilstanden i Norge, i utgangspunktet med egne data, forteller spesialrådgiver og hydrogeolog Hervé Colleuille til Energi og Klima. Hovedkildene er målinger av grunnvannstand ved om lag 60 stasjoner, og målinger av vannføring i elver med 500 målepunkter. I tillegg bruker NVE hydrologiske modeller til blant annet å beregne en tørkeindeks for de nærmeste ni dager som er basert på værprognoser fra Meteorologisk institutt.

– Vi har en veldig god indikasjon på at det er uvanlig lite vann i grunnen og i elver nå, sier Colleuille.

Det er varslet en del regn i Sør-Norge de neste dagene, noe som kan forbedre situasjonen litt.

– Men det tar tid, og det trengs veldig mye vann. Det er veldig usikkert hvor mye som kommer, fordi det vil være bygevær. Det vil regne litt lokalt, og ikke nødvendigvis i hele området. Stedvis hjelper det, absolutt, sier han.

– Hvis det skulle bli tørkeperiode igjen etter dette regnet, kan det føre til at det blir problematisk tørt igjen?

– Tørke går langsomt og gradvis. Generelt sett regner det ikke mye i mai og juni, og det er veldig varmt. Det fører til at grunnvannet fortsetter å synke. I dag er det allerede lavere nivå enn normalt mange steder, og hvis det fortsetter i en måned til, vil det begynne å bli ekstremt lavt, sier han.

Tørke har ulike konsekvenser:

– De første konsekvensene vi ser, er skog- og lyngbrannfare, som vi har nå. Etterpå er det landbrukstørke – hvis det ikke kommer mye regn, kan det skape avlingssvikt. Deretter kan det bli problemer med vannforsyning, og tørrlegging av små vassdrag og lav vannstand i innsjøer som kan skape problemer for båtferdsel, sier Colleuille.

Skogbrann – hvordan skal Europa tilpasse seg? Skog brenner hyppigere i Europa, brannene blir mer intense og de rammer områder som har vært lite berørt tidligere. Derfor må Europa tilpasse seg, konkluderer en ny rapport fra rådet for de europeiske vitenskapsakademiene (EASAC). Forskerne har tre haste-råd til europeiske politikere:

• Prioriter klimapolitikk: EUs planer for utslippskutt og loven om naturrestaurering må settes ut i livet hurtig.
• Biologisk mangfold og treplanting: Passe på at risiko for skogbrann er grundig vurdert før en iverksetter den globale naturavtalen og EUs program for treplanting. En må unngå utilsiktede konsekvenser som økt fare for brann i områder med skogplanting og restaurering.
• «Leve med brann»: Spre og øke kompetansen om skogbranner og helserisikoene ved røyk. Målet er et samfunn som tilpasser seg den økende utfordringen med å «leve med brann» i Europa.

Fra Norge har Kemal S. Arsava (RISE) og Maria-Monika Metallinou Log (Høgskulen på Vestlandet) bidratt til rapporten.

Hva skjer videre? 4. juni vil EU-kommisjonen legge frem en vannstrategi. Målet er å bevisstgjøre folk på vannknapphet og oppmuntre til å spare på vannet.

Polen: «Kullets tid er forbi»

Nyheten: Andelen kullkraft i Polen faller i høyt tempo mens fornybar øker. Utfasingen av kull er ikke kontroversielt lenger, sier leder for tankesmie.

Bakgrunn: I 2024 sto kullkraft for 54 prosent av Polens kraftproduksjon, ned fra 71 prosent i 2021. I samme periode har sol og vind til sammen økt fra 11 til 24 prosent (se figur).

Kullets tid er forbi – selv ikke kullbransjen tror på en fremtid for kullet, sier Joanna Mackowiak-Pandera i tankesmien Forum Energii til Carbon Brief.

– Det er ikke kontroversielt lenger. Jeg snakker med politikere, med energiselskaper, med nettselskaper, til og med gruvearbeidere. Alle er klar over situasjonen, sier hun.

Utbyggingen av havvind i Østersjøen er nå i gang, og en lov som gjør det lettere å få gjennom vindprosjekter på land ble nylig vedtatt. Polen vil også bygge kjernekraft, og statsstøtte til det første prosjektet ble vedtatt i februar. Prosjektet er nå hos EU-kommisjonen til vurdering.

Utviklingen har pågått noen år, og begynte under den nasjonalkonservative PiS-regjeringen, slik vi har beskrevet i Energi og Klima tidligere. Oppdatert oversikt hos Clean Energy Wire.

Hva skjer videre? 1. juni avholdes andre valgomgang i presidentvalget. Dersom Rafał Trzaskowski fra partiet til statsminister Donald Tusk vinner, blir det lettere for regjeringen å få gjennom sin politikk. Tusk har lovet en raskere energiomstilling.

EØS-midlene: Norge og Polen inngikk nylig avtale om bruken av EØS-midlene for perioden 2021-28. Det er satt av 160 millioner euro til et eget program for grønn omstilling.

Norge og EU: Karbontoll-lettelse

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Fra de siste ukene.

Mer enn 7000 norske bedrifter slipper EUs karbontoll

EU vil ha mer konkurranse om energieffektivisering i bygg

Hydrogenstøtte, luftfart, EØS-notater

Hydrogenprosjekter får EU-støtte: Tre norske hydrogenprosjekter, alle for produksjon av grønt hydrogen til maritim transport, har fått tilslag på støtte fra EUs hydrogenbank. Gen2Energy i Mosjøen, GreenH i Hammerfest og Norwegian Hydrogen på Rjukan får til sammen 1,1 milliarder kroner i støtte. Spanske prosjekter dominerte listen over de øvrige prosjektene som vant frem i auksjonen.

• Les også: EU vil åpne for å bruke atomkraft til lavkarbon hydrogen

Europautvalget: EUs regler for kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials Act) og nullutslippsindustri (Net-Zero Industry Act) var blant temaene på møtet i Stortingets europautvalg 6. mai. Regjeringen ønsker å slutte seg til begge. Les referat. Neste møte i utvalget finner sted 6. juni.

Luftfart: Regjeringen vil slutte seg til EU-regelverket for biodrivstoff i luftfarten, ReFuelEU Aviation. Fra 1. januar er det krav om 2 prosent andel biodrivstoff i EU, dette skal trappes opp gradvis til 70 prosent i 2050. Norge vil innføre regelverket så snart som mulig.

Arbeidsprogram: Regjeringen har oppdatert sitt arbeidsprogram for EU- og EØS-saker.

EØS-notater: Norsk Industri har fått laget tre notater fra forskere og tankesmier om EØS-avtalen. Notatene ble diskutert på et debattmøte i Oslo 15. mai, og kan lastes ned her.

Høringer: Bærekraftsrapportering, energimerking

Finansdepartementet: Utsatt innføring av krav til bærekraftsrapportering, frist 23. mai.

Miljødirektoratet: Høring av endringer i klimakvoteforskriften – ikke-CO₂-effekter for luftfart, frist 6. juni.

NVE: Forslag til endringer i energimerkeforskriften for produkter, frist 10. juni.

Miljødirektoratet: Energipark (vindpark og solpark) Järnskog i Eda kommune, Sverige, frist 22. juni.

EU-høring: Ber om synspunkter på utbygging av kraftnett, frist 5. august.

Notert: Britene vil koble seg på, klimarisiko, havvindmilliarder

Britisk deal: Styrket energisamarbeid var et av budskapene fra toppmøtet mellom EU og Storbritannia denne uken. Det skal vurderes om britene skal delta i EUs indre elektrisitetsmarked, og det skal arbeides for å koble sammen kvotesystemene, skriver Alf Ole Ask.

Klimarisikoen går ikke sin vei: Flommer, skogbranner og andre klimarelaterte katastrofer utgjør en vedvarende og økende økonomisk risiko for EU. Det slår EU-kommisjonen fast i sitt økonomiske utsyn for neste halvår.

Advarer Merz: Den nye tyske regjeringens koalisjonsavtale er for vag om klimapolitiske tiltak, og setter klimamålene for 2030 i fare, advarer det tyske ekspertrådet for klimaspørsmål. Forbundskansler Friedrich Merz er pålagt i klimaloven å legge frem et klimapolitisk program senest i mars 2026. Et av de første tiltakene regjeringen har lovet, er å sette ned elavgiften for forbrukere og bedrifter. Et annet tiltak er å subsidiere strømprisen til industrien, men dette kan strande på EUs statsstøtteregler.

Milliarder til dansk havvind … Den danske regjeringen har inngått en avtale med en rekke andre partier om et nytt støtteopplegg for havvind basert på differansekontrakter. Det skal i første omgang lyses ut tre havvindparker på til sammen 3 GW. Rammen for statsstøtte er 27,6 milliarder danske kroner med et tak på 55,2 milliarder, tilsvarende omkring 85 milliarder norske kroner. Regjeringen fikk ikke inn noen bud i den siste auksjonsrunden, der selskapene måtte klare seg uten subsidier.

… og til norsk flytende vind: Mandag lyste regjeringen ut tre prosjektområder for flytende havvind på Utsira Nord. Grensen for statsstøtte er 35 milliarder kroner.

Russisk gass-stopp? Innen utgangen av 2027 skal EU-landene stanse import av all russisk gass, hvis EU-kommisjonens plan lykkes. Les om hvordan den vil få det til, og scenarioene for gassforbruk mot 2050.

Kalender: På dagsordenen fremover

21.-22. mai: Brussel: Møte i EØS-rådet.

21.-22. mai: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

1. juni: Presidentvalg i Polen, 2. valgomgang.

4. juni: Brussel: EU-kommisjonen presenterer vannstrategi.

5. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.

6. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

6. juni: Oslo: SSB legger frem Norges utslippstall for 2024. Se data om Norges utslipp på tilnull.no.

10.-12. juni: Brussel/digitalt: European Sustainable Energy Week.

13. juni: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

16.-19. juni: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

16. juni: Luxembourg: EUs energiministre møtes.

17. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

23.-27. juni: Visby: Almedalsveckan 2025.

26.-27. juni: Brussel: Det europeiske råd – EUs stats- og regjeringssjefer møtes.

30. juni: Frist for EUs medlemsland til å levere sosiale klimaplaner under det nye sosiale klimafondet.

1. juli: Danmark overtar formannskapet i EUs ministerråd.

2. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem «masterplan» for høyhastighetstog.

7.-10. juli: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

16. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem langtidsbudsjett for perioden etter 2027.

23. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem strategisk fremtidsanalyse.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EFTA, Clean Energy Wire, Stortinget, SSB.)