Om to uker planlegger EU-kommisjonen å legge frem et dokument (Kommunikasjon) der den lanserer en lang rekke forslag for å gjøre det indre markedet mer effektivt. Energi og Klima har lest et utkast.

Et av de områdene som Kommisjonen retter søkelyset imot, er bygg- og anleggssektoren. Dommen er hard.

Nasjonale regler et hinder

Tilbudet av energieffektive boliger og infrastruktur i EU hemmes av restriktive og omfattende nasjonale reguleringer. Derfor vil EU-kommisjonen lansere konkrete lovforslag som skal gjøre det lettere å selge tjenester innenfor bygg- og anlegg i EUs indre marked. Disse forslagene vil omfatte Norge som en del av EØS-avtalen. 

Et slikt forslag om «en bygg- og anleggstjenestelov for å bedre grenseoverskridende markedsadgang for konstruksjons- og installasjonstjenester,» skal være klart innen utgangen av neste år. Det er Kommisjonens plan.

Men allerede i fjerde kvartal i år, legger Kommisjonen opp til å «lansere initiativ for å legge til rette for grenseoverskridende levering av industrirelaterte tjenester som installasjon, vedlikehold og reparasjonstjenester.»

Kutte energibruk

Energieffektivisering står høyt på dagsorden i EU. Det gjelder ikke minst for å gjøre seg mer uavhengig av import av fossil energi. Mer enn 80 prosent av all fossil energi som EU-landene bruker, importeres. Kommisjonen legger denne uken også frem en handlingsplan for å kvitte seg med russisk gass.

Europeisk fagbevegelse har vært skeptisk til en omfattende liberalisering når det gjelder konkurranse innen installasjon og håndverkertjenester, fordi en frykter sosial dumping. Det vil i praksis si at for eksempel norske håndverkere utkonkurreres av håndverkere fra  EU-land med dårligere lønnsavtaler.

Store summer å tjene

Det er betydelige summer å tjene på å gjøre bygg- og anleggssektoren mer effektiv, ifølge EU-kommisjonen.

Mens bygg- og anleggstjenester utgjør mer enn 11 prosent av EUs indre marked, er det bare 1 prosent av handelen med tjenester. Kommisjonen skriver at dersom en reduserer barrierene i bygg- og anleggssektoren med 10 prosent, vil det øke EUs brutto verdiskapning med 0,5 prosent.

Kommisjonen peker på at både innenfor bygg- og anlegg, men også andre sektorer, hindres det indre markedet av at ulike land ikke anerkjenner andre lands sertifikater eller kompetansebevis. Dette gjelder innenfor områder som helse og sikkerhet, energieffektivitet og miljø. I tillegg er det vanskelig å tegne grenseoverskridende forsikringer.

Kommisjonen vil også forslå å forenkle reglene for medlemskap i trygdeordninger for arbeidstakere som i perioder jobber i et annet EU-land.

Mer enn bygg og anlegg

I den mer enn 20 sider lange meldingen (kommunikasjon), som Energi og Klima har lest, legges det frem en rekke forslag for å styrke EUs indre marked. I dokumentet pekes det på behov for å samordne forsvarssektoren. Redusert byråkrati er virkemiddelet for å lette små- og mellomstore bedrifter for administrative byrder.

Kommisjonen peker på en rekke tiltak som kan bedre flyten i det indre marked.

EU har hatt en utreding av det indre markedets fremtid, ført i pennen av den tidligere italienske statsminister Enrico Letta. Her ble det lansert en rekke forslag til å gjøre det indre markedet mer effektivt. Disse følges opp i dette dokumentet.

Indre marked mot Trump

Kommisjonen understreker at den geopolitiske utviklingen gjør det enda viktigere å slå ring om og utvikle det indre markedet. Betegnende nok har dokumentet fått tittelen: «The Single Market: our European insurance in today’s uncertain world. Strategy for a Single, Simple and Seamless Market.»

Ifølge dokumentet vil en økning i den interne handel mellom EU-land på 2,4 prosent, veie opp for 20 prosent svikt i eksporten av varer til USA.

I dag utgjør det indre marked 450 millioner forbrukere, men EU vil ha med flere raskt.

Kommisjonen foreslår et hurtigspor som skal gjøre det lettere for Ukraina, Moldova og landene på Vest-Balkan å bli en del av det indre markedet. Ifølge dokumentet ønsker EU at disse landene skal ha et hurtigspor inn i det indre markedet med «tettere regulatorisk tilpasning som vil lette integreringen av deres industrier i europeiske verdikjeder foran full EU-tiltredelse.»