EU åpner døren for å få britene inn i felles energimarked
I en felleserklæring fra det første toppmøte mellom EU og Storbritannia, er en av konklusjonene at energisamarbeidet skal styrkes.
Toppmøte mellom EU og Storbritannia i London. Presidenten i EUs råd, António Costa, den britiske statsministeren Keir Starmer og presidenten i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen.
Foto: EC – Audiovisual Service
Den britiske statsminister Keir Starmer understreket på pressekonferansen mandag at økt energisamarbeid mellom Storbritannia og EU vil føre til lavere energipriser.
Britene er tett forbundet med sine naboer på andre siden av kanalen gjennom et nettverk av kabler for strøm og rør for gass.
Men hvordan samarbeidet kan styrkes, skal nå avklares. Og her ligger det en rekke utfordringer.
I slutterklæringen heter det at de to skal «utforske Storbritannias deltakelse i EUs indre elektrisitetsmarked.»
Konkret skal EU-kommisjonen og Storbritannia undersøke Storbritannias mulige deltakelse i EUs indre elektrisitetsmarked, inkludert deltakelse i EUs handelsplattformer.
I mellomtiden vil dagens strømhandelsordninger fortsette å gjelde, heter det i den felles erklæringen.
Møter motstand
Men allerede da erklæringen ble kjent, var det stemmer på britisk side som mente at dette var å gå inn i det indre markedet bakdøren.
Dette er det første toppmøte mellom EU og Storbritannia etter at britene forlot unionen.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, understreket at et energipolitisk samarbeid vil styrke alle parter, nettopp fordi man allerede er knyttet sammen.
Inn i kvotehandelssystemet
De to partene har også forpliktet seg til å arbeide for å koble sammen kvotehandelssystemene (ETS) fra EU og Storbritannia. Men dette skal ikke hindre EU og Storbritannia fra å ha høyere klimaambisjoner i tråd med deres internasjonale forpliktelser.
Men en slik sammenkobling vil også bedre handelsstrømmen mellom partene, fordi det betyr at de kan samordne sin karbontoll (CBAM).
«Avtalen om å koble sammen UK ETS og EU ETS bør skape forutsetninger for at varer med opprinnelse i våre jurisdiksjoner kan dra nytte av gjensidige unntak fra de respektive EU- og Storbritannias karbongrensejusteringsmekanismer (CBAM),» heter det i dokumentet.
– Tettere samarbeid om utslipp gjennom kobling av våre respektive kvotehandelssystemer, vil forbedre Storbritannias energisikkerhet. Vi vil unngå at bedrifter rammes av EUs karbongrensejusteringsmekanisme som kommer neste år, sa Starmer.
Han viser til at EUs CBAM ville ha sendt 800 millioner pund direkte til EUs budsjett.
Karbongrensejusteringsmekanisme er EUs begrep for karbontoll, fordi dette av EU ikke er definert som en toll.
Samarbeide om nye teknologier
Men avtalen handler ikke bare om marked for kvoter og strøm. Den handler også om utvikling av viktige teknologier. Britene ble i sin tid kastet ut av havvindsamarbeidet rundt Nordsjøen etter brexit, men er nå tilbake.
Uten at det konkretiseres nærmere, skal EU og Storbritannia også samarbeide på viktige fremtidsteknologier for energi og for å nå klimamålene.
Storbritannia og EU-kommisjonen ønsker fortsatt tekniske utvekslinger om nye energiteknologier som hydrogen, karbonfangst, -bruk og -lagring (CCSU) og biometan, slås det fast i erklæringen.