EU vil åpne for å bruke atomkraft til lavkarbon hydrogen
I 2028 kan det bli fritt frem i EU for å produsere lavkarbon hydrogen med kjernekraft. Det åpner EU-kommisjonen for når det nå skal defineres hva som kan karakteriseres som lavkarbon hydrogen.
Kjernekraftens rolle i EUs totale energiforsyning er omstridt. Kommisjonen legger snart frem nye regler for lavkarbon hydrogen og kjernekraftens rolle. Foto: Alf Ole Ask
Det er i et lekket utkast til en såkalt «delegert lov,» som Kommisjonen skriver: «Innen 1. juli 2028 skal Kommisjonen vurdere virkningen av innføringen av alternativer, særlig å vurdere lavkarbonelektrisitet fra kjernekraftverk.»
Kjernekraftlobbyen er ikke fornøyd. Den mener dette er en utsettelse på tre år, som gjør at kjernekraften taper i konkurransen med fornybar energi.
Hydrogen produsert med en kraftkjøpsavtale med et kjernekraftverk, bør ansees som lavkarbon, ifølge Nuclear Europes uttalelser til Reuters.
Teknisk og politisk
Kommisjonen har fått i oppdrag å definere hva som er lavkarbon hydrogen. Dette er hydrogen laget med strøm (elektrolyse) der kraftkilden er nær utslippsfri. Definisjonen av dette er omstridt, blant annet på grunn av kjernekraftens rolle.
Grønt hydrogen lages med fornybar energi.
Energi og Klima har lest det lekkede dokumentet.
Dette er nå på intern høring i medlemslandene. Medlemmer av Europaparlamentet har også uttalt seg.
Den største partigruppen i Europaparlamentet EPP (konservative/kristelig demokrater) har sendt et eget brev til energikommissær Dan Jørgensen. Her er de meget kritiske til forslaget, ikke minst fordi det ikke slår fast at også kjernekraft alt nå karakteriseres som lavkarbon energi.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Forslaget er ennå ikke lagt frem. En delegert lov behandles annerledes enn vanlige lover. Her kan Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) avvise den eller godta den. Loven kan ikke endres i behandlingen.
Det går for sakte
Målet for EU er å ha et marked for 20 millioner tonn fornybart (grønt) hydrogen i 2030. Det vil si hydrogen som er laget med elektrolyse og med fornybar energi.
10 millioner tonn skal produseres i EU, mens 10 millioner skal importeres.
I fjør høst kom den første rapporten som Acer har laget om hydrogenmarkedet i Europa. Den viser at det både er for liten etterspørsel etter, og for liten produksjon av, grønt hydrogen. I tillegg er grønt hydrogen tre til fire ganger dyrere enn hydrogen laget av gass (grått hydrogen).
Acer slår fast at i industrien og transportsektoren øker bruken av grønt hydrogen for sakte. Slik det nå ser ut, når ikke EU sitt mål for grønt hydrogen i 2030. Det store spørsmålet er om definisjonene som Kommisjonen legger til grunn for hva som er lavkarbon hydrogen, vil endre på dette.
Mange av kritikerne tviler på det, noe brevet fra EPP viser til.
Atomlobbyen vil ha mer
Nær halvparten av EUs medlemsland har kjernekraft, også kjent som atomkraft. Med Frankrike i førersetet har disse landene lenge ønsket seg at det åpnes for bruk av kjernekraft til å lage lavkarbon hydrogen.
De synes ikke at det går raskt nok når dette først skal vurderes ferdig i 2028.
I den vurderingen som EU-kommisjonen nå er i ferd med å gjøre for bruk at kjernekraft for å produsere lavkarbon hydrogen, vil en se på hvilke utslippsbesparelser som kan oppnås. I tillegg hvordan dette vil påvirke konkurransen mellom kjernekraft og fornybar energi.
Dette griper direkte inn i en gammel strid i EU, der Tyskland og Frankrike har stått på hver sin side i synet på kjernekraftens rolle i energiforsyningen.
Nye holdninger på vei
Tyskland har vært det landet i EU, ved siden av Østerrike, som tydeligst har vært en stemme mot kjernekraft i EU. Tyskland har helt avviklet sin kjernekraft.
Men den nye tyske koalisjonsregjeringen har signalisert til sine franske venner at det ikke lenger vil motsette seg at kjernekraft får tilgang til de samme ordninger som fornybar energi. Det betyr blant annet de samme kontraktene med prisgaranti (CfD) som fornybar kraft nyter godt av.
Det var Financial Times som først meldte om den nye tyske holdningen, som senere er bekreftet av Frankrike. Den franske regjeringen vil, som motytelse, ikke lenger legge hindringer i veien for mer tysk statsstøtte til egen industri.
Kjernekraft er på offensiven i Europa. Belgia har stanset utfasingen av kjernekraften, Sverige og land i Sentral-Europa planlegger å bygge mer kjernekraft. Men flere av kjernekraftlandene har lenge ment at Kommisjonen ikke gjør nok for å legge forholdene til rette for flere reaktorer. Det gjelder ikke minst for å hjelpe til med finansiering.
Støtte fra Draghi-rapporten
Den såkalte Draghi-rapporten, om EUs konkurransekraft, mener at tilnærmingen må være teknologinøytral, når det gjelder å velge veien mot å kutte utslipp og nå klimamålene. Det betyr at kjernekraft bør likestilles med fornybar energi.
Draghi viser til at EU vil ha behov for både mye ny kjernekraft og fornybar for på dekke kraftbehovet. Dette tar kjernekraftlandene som en tydelig beskjed om at tiden er kommet for at EU åpner for at kjernekraften som helhet får tilgang til EUs støtteordninger, for eksempel billigere lån. Og at det kan brukes til lavkarbon hydrogen.