EU splittet om å likestille støtte til kjernekraft med fornybar energi
Statssekretær Sven Giegold i det tyske departementet for økonomi og klima og den frranske energiminister, Agnès Pannier-Runacher fronter hver sin side i striden om hvorvidt kjernekraft skal få støtte på linje med fornybar energi i EU. Her under tirsdagens energiministermøte i EU.
Foto: EUs ministerråd
EUs energiministre hadde tirsdag den første diskusjonen om Draghi-rapporten, som har pekt ut billigere energi som avgjørende for å styrke EUs konkurransekraft. EU-selskapene har strømpriser som er to-tre ganger høyere enn i USA, og naturgasspriser som er fire-fem ganger høyere, ifølge rapporten. Dette undergraver EU-landenes konkurransekraft.
I tillegg peker den på hvordan det er et betydelig behov for store investeringer for å dekarbonisere energiproduksjonen i EU. I tillegg kan billigere energi brukes til å kutte utslipp i EU-industrien gjennom elektrifisering.
Mario Draghi er tidligere sjef i Den europeiske sentralbanken og har også vært statsminister i Italia. Rapporten om EUs konkurransekraft er laget på oppdrag fra EU-kommisjonen og vil prege den neste Kommisjonens arbeid.
Tydelig uenighet
Etter en to timer lang debatt for åpent kamera, kunne den ungarske energi- og klimaminister Attila Steiner slå fast at det er tydelige uenigheter mellom EU-landene.
– Dette er en uenighet som reflekterer den energimiksen som hvert land har, sa han.
Igjen spiller kjernekraften (atomkraften) hovedrollen i dette.
De landene som ikke har kjernekraft, er sterkt skeptiske til at EU-fond i fremtiden skal brukes til å finansiere utbygging av kjernekraft. Den som tydeligst fremførte dette på møte, var den tyske statssekretær for klima Sven Giegold. Han fikk støtte fra flere som blant annet Luxembourg og Østerrike.
Fransk aksjon
Han fikk tydelig motbør fra den nye franske energiministeren Agnès Pannier-Runacher. Hun, sammen med blant annet den finske og svenske ministeren, understreket at skal EU nå sine klimamål, trenger en både mer fornybar og mer kjernekraft. Hun viste til at under energikrisen i 2022 var fransk kjernekraft viktig for å sikre forsyningen i nabolandene.
Krangler om adgang til pengesekken
Debatten viste at striden i EU fremover kommer til å stå om i hvilken grad kjernekraft skal få tilgang til EUs støtteordninger på lik linje med fornybar energi.
Dette var en debatt som også preget behandlingen av reformen av markedsdesign for EUs strømmarked. Der fikk kjernekrafttilhengerne en viss åpning, etter fransk press.
Draghi-rapporten mener at tilnærmingen må være teknologinøytral, når det gjelder å velge veien mot å kutte utslipp og nå klimamålene. Det betyr at kjernekraft, ofte omtalt som lavutslippsteknologi, bør likestilles med fornybar energi.
Draghi viser til at EU vil ha behov for både mye ny kjernekraft og fornybar. Dette tar kjernekraftlandene som en tydelig beskjed om at tiden er kommet for at EU åpner for at kjernekraften som helhet får tilgang til EUs støtteordninger, for eksempel billigere lån.
Mer integrert marked – mer nett
Om EUs energiministre er uenige om energireform, var det bred enighet om andre deler av Draghi-rapporten. Den peker på at EUs energimarked må integreres bedre. I praksis betyr det en økt utbygging av nett, ikke minst gjelder det mellom medlemslandene. Flere pekte på at en styrking av det indre markedet i EU er et av svarene på utfordringene fra Kina og USA. Det vil styrke EUs konkurransekraft om energi flyter bedre mellom medlemslandene.
Prishopp i øst
Et veldig godt eksempel på hvor mangelfullt EUs indre marked for energi er, er prisutviklingen i Sør- og Øst-Europa. Energiprisen har i sommer vært fem ganger høyere enn i nord. Romania, Hellas og Bulgaria tok dette opp som et eget punkt på energiministermøtet, nettopp for å vise hvilke praktiske problemer Draghi-rapporten beskriver.
Årsaken til prisøkningen har nettopp vært at det ikke finnes nok utveksling mellom landene. EUs energimarked har ikke fungert, og flere ministre viste til at dette er et godt eksempel på at det må bygges mer nett og ikke minst lagre for å øke fleksibiliteten. Men noen kortsiktige løsninger på slike dramatiske prisøkninger, kom ikke. Draghi-rapporten selv peker på at EU, på grunn avhengighet av fossil energi, vil få elektrisitetsprisene definert av gassprisen ut dette tiåret. Og han advarer mot at det kan bli volatile priser, slik de tre landene har erfart i sommer.