EU når ikke sitt mål for grønt hydrogen i 2030

Målet for EU er å ha et marked for 20 millioner tonn fornybart (grønt) hydrogen i 2030. Det vil si hydrogen som er laget med elektrolyse og med fornybar energi. 10 millioner tonn skal produseres i EU, mens 10 millioner skal importeres.

Men den første rapporten som Acer har laget om hydrogenmarkedet i Europa, viser at det både er for liten etterspørsel etter og for liten produksjon av grønt hydrogen. I tillegg er grønt hydrogen tre til fire ganger dyrere enn hydrogen laget av gass. Acer slår fast at i industrien og transportsektoren øker bruken av grønt hydrogen for sakte.

Slik det nå ser ut, når ikke EU sitt mål for grønt hydrogen i 2030.

Denne nyheten slapp Acer på Hydrogenuken her i Brussel. Der den internasjonale hydrogeneliten er samlet her til sitt årlige møte.

Ikke bli for pessimistisk

Direktør i Acer, danske Christian Zinglersen, var i sin presentasjon tydelig på at EU henger langt etter sitt ambisiøse mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen i året i 2030.

Ifølge Acer-sjefen bruker EU nå 7,2 millioner tonn med hydrogen. 99,7 prosent av dette er hydrogen som er laget fra gass.

Zinglersen advarte forsamlingen av Europas hydrogenelite at man ikke burde bli for pessimistisk.

Han pekte på at det i noen år var en overdreven optimisme på vegne av fornybart hydrogen i Europa, men at man nå har grunn til å advare mot at man svinger for langt og blir for pessimistisk.

Kommisjonen har trua

Visedirektøren i EU-kommisjonens DG Energi, Mechthild Wörsdörfer, var ikke uenig i Acer-sjefens fremstilling av situasjonen nå. Men hun hadde et mer optimistisk syn på fremtiden.

Hun viste til at det å nå målet handlet om å gjennomføre den lovgivningen som EU alt har vedtatt i de store klimapakkene «Fit for 55» og «Repower EU,» der man blant annet har satt mål for fornybar energi.

– Gjennomføring av disse i medlemslandene vil trigge fornybart hydrogen, understreket hun.

Hun innrømmet at det var hindringer, men det var derfor EU-kommisjonen nå står på for å hjelpe medlemslandene med gjennomføringen.

Medlemsland henger etter

Men det er også et annet problem. I sommer gikk fristen ut for medlemslandene til å sende inn sine klima- og energiplaner til Kommisjonen. Bare 14 land har så langt levert slike, ifølge direktøren fra DG Energi.

Hun viste til at mangel på slike planer gjør det vanskelig å ha oversikt over situasjonen når det gjelder gjennomføringen av EUs klima- og energilover. Men hun viste også til at de planene som er levert, har betydelig innslag av hydrogen.

EU-kommisjonen har landet lovgivning for fornybart karbon. Wörsdörfer viste til at Kommisjonen nå jobber med en definisjon av hva som er lavkarbon hydrogen.

Hun advarte meget tydelig mot å endre på det som er vedtatt, men sa at Kommisjonen er åpen for innspill. Den er ikke så opptatt av fargen på hydrogenet som tidligere, er mer teknologinøytral. I tillegg, selv om EU har en egen Hydrogenbank, er ikke dette nok for finansiering.

– Det trengs nasjonale bidrag og privat kapital, understreket hun.

Acer med råd

De rådene Acer kommer med, er i stor grad sammenfallende med det EU forsøker å få til. De etterlyste også gjennomføring av vedtatte EU-lover: Fremskynde utbygging av fornybar energi og utplassering av elektrolyseanlegg.

I dag er det usikkert hva fremtidig etterspørsel av grønt hydrogen blir, det betyr at Acer mener en må være forsiktig med å bygge ut for mye infrastruktur for blant annet transport. Det kan føre til overkapasitet.

I flere land i Europa, der man har brukt gass, mener Acer en må vurdere å bygge disse om til å transportere hydrogen for å minimalisere kostnadene.