Det var tidlig i desember at EU-kommisjonens direktør for fornybar energi, Luckasz Kolinski, inviterte Norge til å delta i den uformelle arbeidsgruppen. Formålet med gruppen er å bidra til å gjennomføre raskere konsesjonsprosesser for fornybar energi i EU-landene. De nye reglene for å gjøre konsesjonsreglene og behandlingen av for eksempel vindkraft enklere, er hjemlet i den siste versjonen av Fornybardirektivet, kalt RED III.

Energiråden ved den norske EU-delegasjonen, Johan Vetlesen, skriver i et følgebrev hjem til Energidepartementet at «dette må være en veldig nyttig anledning til å forstå REDIII direktivet.»

Det har tydeligvis departementet vært enig i, siden det har sagt ja til å oppnevne en person. Vedkommende får ikke stemmerett i den uformelle arbeidsgruppen, ifølge brevet fra EU-kommisjonen, som Energi og Klima har fått innsyn i.

Begge direktivene er merket EØS-relevant fra EUs side.

I EØS-prosess

Men EUs fornybardirektiver er omstridt i Norge. Det er også raskere behandling av vindkraftkonsesjoner.

Norge har ennå ikke sagt ja til å innlemme den forrige versjonen (REDII) i EØS-avtalen. Det har EU kritisert Norge for, senest da det var møte i EØS-rådet i november.

REDII ble vedtatt i 2018. Norge har i snart ett år vært utsatt for en sterkt press fra EU om å innlemme 2018-versjonen. Den er endel av Ren energipakke som regjeringspartiet Sp er imot. Den består av totalt åtte EU-lover.

REDIII ble vedtatt i 2023. Det har nylig vært på høring i Norge, som ledd i forberedelsene til innlemming i EØS-avtalen. Men så langt har ikke regjeringen sagt noe om når den vil innføre hverken REDII eller REDIII. REDIII innføres i EU nå og skal være på plass i alle medlemslandene i løpet av dette året.

Første mulighet til å signalisere at Norge vil gjennomføre REDII fra 2018 i EØS-avtalen, er på møte i EØS-komiteen i februar.

EU har vedtatt at andelen fornybar energi i energimiksen skal økes til 42,5 prosent i 2030 på EU-nivå. Dette var en skjerping av tidligere vedtak, der målet var 32 prosent. For å nå dette, settes det i verk detaljerte krav i det nye Fornybardirektivet.

Akselerasjonsområder

REDIII legger opp til et nytt system med kartlegging og prioritering av utbygging av fornybar energi. Medlemslandene skal kartlegge og rapportere på tilgjengelig areal til havs og på land som kan brukes til fornybar energiproduksjon. Det skal også kartlegges bruk av fleksibilitet, energiinfrastruktur og lagring. Det skal videre utpekes såkalte "akselerasjonsområder" for raskere konsesjonsbehandling.

Akselerasjonsområder er områder der potensialet for fornybar energi er stort, og den miljømessige risikoen er liten. I disse områdene skal maksimal behandlingstid være 18 måneder, utenfor slike områder er makstiden 27 måneder.

I Norge har kommunene vetorett når det gjelder vindkraftutbygging.

Kritikere har hevdet at de nye reglene kan undergrave kommunenes vetorett.

Den samme vetoretten har kommuner i Sverige, der en ikke ser at de nye EU-reglene vil endre kommunenes makt til å stanse vindkraft.

Uformelle eksperter

I EU-gruppen sitter det eksperter fra medlemslandene. Den har ingen beslutningsmyndighet. Det er en såkalt uformell ekspertgruppe hvor en skal utveksle beste erfaringer og mulige måter å fremskynde utbygging av fornybar energi på. Formålet er å hjelpe medlemslandene med utfordringene de møter når de skal øke tempo i utplasseringen av fornybar energi.

Det er ikke uvanlig at Norge deltar i uformelle ekspertgrupper som jobber med gjennomføringen av EU-lover før de er innlemmet i EØS-avtalen. Det skjedde i fjor da Finansdepartementet oppnevnte et medlem til arbeidsgruppen som ser på gjennomføringen av EUs karbontoll (CBAM). Først i forbindelse med budsjettet for i år, varslet regjeringen at den ville si ja til CBAM. Det formelle vedtaket er ikke gjort.

Både når det gjelder Fornybardirektivene og CBAM er det i siste instans Stortinget som avgjør om Norge skal slutte seg til dette.