Slik skal EU nå fornybarmålet: Hurtigbehandle ny vindkraft

Valg av energiform er opp til hver enkelt av EUs medlemsstater.

Men til slutt fikk de til en enighet som gir den åpningen for produksjon av lavkarbonenergi (hydrogen) med atomkraft som Frankrike var ute etter. Avtalen erkjenner i realiteten atomkraftens spesielle rolle som hverken en grønn eller en fossil energiform. Men det er først når den politiske enigheten meisles ut i en lovtekst at detaljene er klare.

Krav til transportsektoren

Transportsektoren sliter med økte utslipp, ikke minst fordi stadig mer godstrafikk går på vei.

Avtalen gir medlemsstatene mulighet til å velge mellom to ulike alternativer for kutt av utslipp i transportsektoren frem til 2030:

• Et bindende mål om 15 prosent reduksjon av utslippene fra transportsektoren ved å øke bruken av fornybar energi.
• Eller et bindende mål om at minst 29 prosent av energien i transportsektoren skal komme fra fornybare kilder.

Industri og hydrogen

Ifølge avtalen skal industrien øke bruken av fornybar energi med 1,6 prosent hvert år.

Hele 42 prosent av hydrogenet som brukes i industrien, skal komme fra fornybar av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO) i 2030, og dette økes til 60 prosent i 2035. RFNBO er fornybar energi i flytende eller gassform som lages av ikke-organisk materiale.

Avtalen gir medlemslandene mulighet for å kutte bidraget fra RFNBOs i industrien med 20 prosent, men de må da oppfylle to vilkår. Det ene er at de når det bindende overordnede målet for EU og at andelen av hydrogen laget av fossil energi (gass) ikke overstiger 23 prosent i 2030 og 20 prosent i 2035. 

I realiteten setter EU her inn tiltak for å bremse såkalt blått hydrogen som lages av naturgass, slik Norge har store planer om å eksportere.

Oppvarming og avkjøling i bygg

Det settes et veiledende mål om en fornybarandel på minst 49 prosent til oppvarming og kjøling av bygninger i 2030. Dette medfører gradvis økning av fornybarkrav til oppvarming og nedkjøling. Her settes et bindende mål på nasjonalt nivå om 0,8 prosent økning frem til 2026 og 1,1 prosent fra 2026 til 2030. Her vil det bli laget spesifiserte veiledende mål for hvert enkelt medlemsland.

Strengere krav til biomasse

Bærekraftskriteriene for bruk av biomasse til energi skal styrkes, for å redusere risikoen for ikke-bærekraftig produksjon av bioenergi, heter det i pressemeldingen. Konkret betyr det blant annet at biomasse fra skog ikke kan komme fra områder som er viktig for det biologiske mangfoldet eller som er viktige for opptak av CO₂.

Det vil bli forbudt å gi statsstøtte til energiproduksjon som bruker sagstokker, finérstokker, rundvirke av industrikvalitet, stubber og røtter.

I en pressemelding skriver forhandlerne fra Europaparlamentet at de har presset på for strengest mulig regler for biomasse. 

Europa, ikke bare i Norge

Et meget omstridt område er å gjøre prosedyrene for godkjenning av fornybare energiprosjekter raskere og smidigere. EU-kommisjonen har foreslått i Repower EU-pakken å gjøre det enklere å få konsesjon for blant annet solkraft og vindkraft. Medlemsstatene skal peke ut visse områder der en skal ha forenklede konsesjonsprosesser. Dette er i områder der potensialet for fornybar energi er stort, og den miljømessige risikoen er liten. I disse områdene skal maksimal behandlingstid være 18 måneder, utenfor slike områder er makstiden 27 måneder, skriver parlamentet i sin pressemelding.

Bygging av fornybar energi vil også antas å være av «overordnet offentlig interesse», noe som vil begrense grunnlaget for juridiske innvendinger mot nye installasjoner, skriver Ministerrådet i sin pressemelding.

• Olje- og energiminister Terje Aasland: Ikke begeistret for EUs nye regler om forenklet konsesjon.

Det siste er meget omstridt fordi storstilt utbygging av ikke minst vindkraft på land, har skapt betydelige protester i hele Europa, ikke bare Norge.

Tar noen «en tysk vri?»

Lovgivningsprosessen i EU er slik at Kommisjonen presenterer forslagene. Deretter behandles disse av Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet som lager sine vedtak. Deretter forhandler Ministerrådet og Europaparlamentet ved hjelp av Kommisjonen. Når EU-institusjonene er enige, skal teksten vedtas av parlamentet og Rådet. Dette er stort sett en formalitet, men nylig stanset Tyskland en slik godkjenningsprosess. Den gjaldt for utfasing av bensinbiler, og de fikk til endringer. Spørsmålet er om det blir en smitteeffekt. Vil dette få andre land til å ta «en tysker» om de har særoppfatninger i klimapolitikken?

Det er Sverige som på vegne av medlemslandene har ført forhandlingene. Denne enigheten er en fjær i hatten for det svenske formannskapet som nå er halvveis i sin halvårlige periode.