EU-kommisjonens kommende sjef for det grønne skiftet, spanske Teresa Ribera, var siste kommissær ut i høringene som ble avsluttet tirsdag kveld. Hun lettet ikke på sløret når det gjaldt hva EUs «Ren industriavtale» (Clean Industry Deal) skal inneholde.

Dette er nå det store spørsmålet for europeisk industri. Clean Industry Deal er ikke blitt mindre aktuell etter valget av Donald Trump som president i USA, fordi denne saken knyttes til styrking av EUs konkurransekraft. Men fortsatt vet ingen mer om hva Kommisjonen planlegger, heller ikke etter timer med høringer.

Europaparlamentets høringer er en del av prosessen før parlamentet i slutten av måneden skal stemme over kommisjonen.

Clean Industry Deal skal den nye Kommisjonen presentere etter 100 dager. Det vil si rundt påske neste år.

Signalene kandidatene kommer med under høringene, gir føringer for hva som blir viktig for Kommisjonen.

De fire kommissærene med energi-, klima- og miljøporteføljer, er danske Dan Jørgensen (49) for energi og bygg, nederlandske Wopke Hoekstra (49) som har klima og skatt, svenske Jessika Roswall (51) for miljø og spanske Teresa Ribera (55), som har ansvaret for konkurransepolitikken og er hovedansvarlig for det grønne skiftet.

Etter at alle har vært igjennom høringene, er det lite konkret som er kommet frem om den nye kommisjonens mange varslede initiativer, som for eksempel «Loven om sirkulær økonomi» (Circular Economy Act).

Her nøyde Ribera seg med å konstatere at markedet for sirkulære- og bio-produkter knapt eksisterer. Men medga at det var viktig å få dette på plass.

Næringslivet og gjennomføre

Kommisjonen prioriterer å gjennomføre vedtatte klimalover («Fit for 55» og «Repower EU»). Det har vært en gjennomgangsmelodi for alle fire i høringene. Det gjaldt ikke minst Ribera.

Men det er også industriens tur. Flere kommissærer uttrykte ønske om bedre dialog med industrien, men avviste å slakke på klimapolitikken.

Ribera, som blir en av flere visepresidenter, regnes som Kommisjonens nest mektigste etter president Ursula von der Leyen.

Hun var tydelig på at EU må øke tempoet i det grønne skiftet.

–Industriens kappløp for å nå klimanøytralitet øker i hastighet. Resten av verden venter ikke på oss, sa Ribera.

Innhentet av flommen

Sosialdemokraten Ribera var klima- og energiminister i Spania. I høringene ble hun også konfrontert med flomkatastrofen i Spania og kritikken mot den regjeringen hun satt i.

Hun avviste kritikken fra spanske parlamentarikere på høyrefløyen:

–Min største bekymring for fremtiden er et samfunn som ikke er i stand til å håndtere risikoen ved klimaendringer, svarte hun.

Ribera har fått ansvar for konkurranse og dermed statsstøtte. Hun skal sørge for at statsstøttereglene hjelper til i det grønne skiftet.

–Vi må finne ut hvordan konkurransepolitikk kan hjelpe oss til å forbedre konkurransekraften, sa hun.

Fond for bilindustrien?

Situasjonen for bilindustrien ble også et hett tema i høringene med Ribera. EU har forbudt salg av nye bensin- og dieselbiler etter 2035. Samtidig utkonkurreres europeiske elbiler av kinesiske.

Flere presset Ribera på om hun ville støtte et omstillingsfond for bilindustrien. Hun avviste å binde seg til det, men understreket at hun var oppmerksom på hvordan det grønne skiftet påvirket arbeidsplasser.

Mer marked og rettferdig skatt

Klimakommissær Wopke Hoekstra var tydelig på at klimapolitikken ligger fast. Det gjelder også vedtaket om ikke å selge nye bensin- og dieselbiler etter 2035.

Hoekstra er tidligere nederlandsk utenriksminister fra kristeligdemokratene.

Han helte også litt kaldt vann i blodet på CCS-entusiastene.

–Vi kan ikke fange og lagre oss ut av klimaproblemene, sa Hoekstra i høringen.

Med klar melding om at det viktigste er å kutte utslipp. Konkret nevnte han at CCS blir viktig i områder der det er vanskelig å kutte utslipp, som for eksempel i tungindustrien.

Hoekstra kom til høringene med klare signaler om at markedsløsninger er viktig for klima. Han signaliserte at på skatt, som er et av hans ansvarsområder, må det gjøres mer på EU-nivå også for å skape mer like vilkår for bedrifter i EU.

Med kjernekraft i blikket

Den danske sosialdemokraten Dan Jørgensen er EUs første boligkommissær i tillegg til å ha ansvaret for energi.

Han var tydelig på målet om å holde energiprisene nede. Noe som både er viktig for folk flest og næringslivet. Men energipriser er et tema der EUs direkte innflytelse i markedet er begrenset.

Jørgensen har som dansk energiminister vært motstander av kjernekraft. Nå vil det være hans oppgave å se til at EUs allianse for små, modulære reaktorer lykkes. Han gjorde det da også klart at han står på EUs kjernekraftspolitikk.

Særlig franske parlamentarikere ville at kjernekraft skal få adgang til EU-finansiering på linje med fornybar energi. De oppnådde ikke noe løfte om det, hverken fra Jørgensen eller Ribera.

Og den påtroppende energikommissæren pekte på de planene som Kommisjonen skal legge frem allerede neste år og viste til «Clean Industrial Deal,» «Action Plan on Affordable Energy Prices» og «Clean Investment Strategy.» I tillegg skal den styrke energiunionen sammen med medlemslandene.

Men de som forventet noen konkretisering av disse initiativene, ble ikke mye klokere av høringene som har pågått i vel en uke.

Hva er EUs boligpolitikk?

Spørsmålsrundene Jørgensen hadde med parlamentarikerne om boligpolitikk, kokte ned til om EU-kommisjonen vil slakke på statsstøttereglene. De siste årene har medlemsstater blitt nektet å gi statsstøtte i boligpolitikken. Her kunne ikke Jørgensen gi noen konkrete løfter, fordi dette ligger under kommisjonens visepresident Teresa Ribera.

Hun ble også konfrontert med EUs rolle i å løse boligkrisen i storbyene. Den spanske kandidaten understreket at EU ikke kan løse dette problemet alene, men at EU må gjøre sin del i samarbeid med medlemslandenes myndigheter.

Svak svenske reddet av hestehandel

Påtroppende miljøkommissær Jessika Roswall (51) er tidligere europaminister i den svenske regjeringen for Moderaterna, det svenske Høyre.

Hun fikk kritiske spørsmål om sin uavhengighet i forhold til den svenske regjeringen. Den har de siste årene vært uenig i EU-vedtak som regler for skog og naturrestaurering. Men hun understreket at det var kommissær hun skulle bli og ikke svensk EU-ambassadør.

Hun var vag når hun ble spurt om behov for ny grønn lovgivning som styrker bevaring av natur og hindrer forurensning. 

Roswall ble også presset på om hun ville gå inn for et naturfond i forbindelse med EUs neste langtidsbudsjett. Det svarte hun ikke på.

Hun har ansvar for natur, ikke minst vil det å ta vare på Europas vannressurser blir et hett tema for henne.

Roswall oppfattes som den svakeste av de fire.

Ifølge Politico sklir hun igjennom takket være hestehandel på bakrommet i komiteen med ansvar for miljø, som vurderte henne. Både hun og den belgiske kandidaten, tidligere utenriksminister Hadja Lahbib blir godkjent, fordi sentrum-høyre (EPP) og sosialdemokratene ble enige om ikke å lage trøbbel for hverandre.

Stalltipset nå er at alle kommissærene passerer nåløyet. Det er ventet at den nye EU-kommisjonen vil være på plass rundt 1. desember.