Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har møtt nordiske og europeiske kolleger i et vårlig Brussel. Han besøker EU-hovedstaden mens hans ministerkolleger diskuterer en forsterking av klimapolitikken frem mot 2040. I tillegg skal de finne botemidler mot EUs tap av konkurransekraft.  Et middel her er å avbyråkratisere og forenkle klimapolitikken. Det betyr mindre rapportering.

Forenkling eller svekkelse?

Bjelland Eriksen synes det er bra at EU forenkler endel av klimatiltakene. Men han ser at dette også kan bli brukt til å svekke EUs klimapolitikk. Særlig i de tilfellene der det fra før er lagt opp til en revisjon eller gjennomgang av klimareglene.

Et forhold han er spesielt oppmerksom på, er presset for at EU skal slappe av på regelen om at det i unionen ikke skal selges biler med forbrenningsmotorer etter 2035.

Vedtaket om at det ikke skal selges nye biler med forbrenningsmotorer etter 2035, skal Kommisjonen legge frem en vurdering av i år.

Sterke krefter i medlemslandene, i Europaparlamentet og i industrien, vil ha omkamp. De ønsker en mer teknologinøytral tilnærming, som betyr at det skal være mulig med flere løsninger enn elektrifisering.

Klare signaler fra Norge

Bjelland Eriksen viser til at Norge har vært veldig opptatt av kravene til kutt i CO₂-utslipp fra transportsektoren.

– Jeg har formidlet til Kommisjonen at den diskusjonen en nå har om CO₂ standarder for transport, er vi bekymret for. Nå er standardene tydelige. Det skal ikke omsettes nye biler med forbrenningsmotorer etter 2035. Fires det på de kravene med å tillate mer bruk av ulike typer biodrivstoff, så vil det være uheldig, understreker han.

– Men ser du tegn på at Kommisjonen beveger seg i den retningen?

– Jeg håper ikke det. Men når en åpner en del av disse diskusjonene, så kan det komme press fra grupper som ikke ønsker like strenge krav, sier han og nevner som eksempel medlemsland, Europaparlamentet eller industrien. 

Norge inn i CBAM

Norge har meddelt EU at vi vil innføre CBAM (karbontollen) fra 1. januar 2027. Det er ett år etter at ordningen er i full gang i EU.

Bjelland Eriksen sier at Stortinget vil få denne saken til behandling i vårsesjonen 2026. I utgangspunktet er ikke CBAM EØS-relevant, men Norge har valgt å slutte seg til ordningen.

CBAM er en avgift på import av jern, stål, aluminium, kunstgjødsel, sement, elektrisitet og hydrogen. Avgiften skal hindre at land der industrien ikke betaler for utslipp, selger disse varegruppene billigere på det europeiske markedet. Ordningen gjør det også mindre attraktivt for europeisk industri å flytte produksjon til land som Kina for å slippe unna europeisk klimapolitikk.

CBAM forenkles

EU har «prøvekjørt» CBAM siden høsten 2024. Allerede nå har Kommisjonen foreslått forenklinger av ordningen, som gjør at de som importører under 50 tonn av for eksempel aluminium eller stål, slipper å registrere importen. Det betyr at 90 prosent av importørene slipper en omfattende prosedyre, mens de 10 prosent øvrige, som står for 99 prosent av utslippene, omfattes av ordningen.

Dette er bare en av forenklingene som EU-kommisjonen har lagt frem for å redusere rapporteringsplikt i forbindelse med bærekraftsdirektivene. De andre er EUs taksonomi (regler for bærekraftige investeringer) og direktivet om bærekraftsrapportering for foretak. Begge er lov i Norge gjennom EØS. Regelendringene omfatter også aktsomhetsdirektivet (Sustainability Due Diligence Directive), som ennå ikke innført i EØS-avtalen.

Må ivareta konkurranseevne

– Ser du en risiko for at denne forenklingen kan bli brukt til å svekke klimapolitikken?

– Ja, det er det en risiko for. Men jeg synes dette stort sett er kjempepositivt. Kommisjonen retter nå oppmerksomheten mer mot hvordan vi innretter energi- og klimapolitikken, slik at vi ivaretar konkurransekraften til industrien. Alternativet er at industrien flytter ut. Det betyr mer utslipp og tap av arbeidsplasser, understreker han.

Klimaministeren viser til at forenklingene, sammen med revisjonen av vedtakene, kan skape bekymring for svekkelse av klimapolitikken, Særlig fordi en nå har fått et Europaparlament som etter fjorårets valg er mindre klimavennlig.

– Men jeg tror Kommisjonen har de beste intensjoner. Det vi hører av signaler fra Kommisjonen, er riktig, sier han og viser spesielt til forenklingen av CBAM som meget fornuftig.