Det er en voksende bekymring i Europaparlamentet og i flere medlemsland om at den europeiske bilindustrien taper terreng. En skyteskive for kritikken er EUs vedtak om at det i 2035 ikke skal selges nye biler med forbrenningsmotor. Det var ventet at påtroppende kommissær for klima, Wopke Hoekstra (49), ikke ville signalisere at EU-kommisjonen ønsker å endre på dette. Han leverte og forsvarte vedtaket mot særlig spørsmål fra de liberale og sentrum-høyre.

Men han åpnet for nærmere dialog med bilindustrien da han torsdag morgen møtte til en tre timer lang høring i Europaparlamentet. Dette er en del av prosessen med å godkjenne den nye EU-kommisjonen.

Hoekstra er tidligere nederlandsk utenriksminister. Han overtok som kommissær da Frans Timmermans trakk seg i 2023 for å vende tilbake til nederlandsk politikk. Hoekstra har ansvar for klimasaker, netto null, skatt og utvikling av ren vekst.

–Den lengste jobbtittelen jeg har hatt i mitt liv, sa han.

Neppe omkamp i 2026

I 2026 skal man vurdere virkningen av vedtaket om utfasing av forbrenningsmotoren. Dette var en konsesjon til Tyskland da landet blokkerte det endelige vedtaket i Ministerrådet i mars 2023. Men signalene fra Hoekstra er at det ikke betyr at man slakker av på målet om ingen nye biler med forbrenningsmotor etter 2035.

–Jeg er i ikke sikker på at å endre målet er noe som vil redde bilen, sa han.

Derimot lovet han en betydelig økt satsing på nett og ladestasjoner i Europa.

Han viste også til at det er flere bilfabrikanter som er opptatt av forutsigbarhet og at vedtaket om ingen nye bensin- og dieselbiler etter 2035, nettopp gir forutsigbarhet. Men han åpnet for at Kommisjonen må se på hvordan de kan gjøre det lettere for bilindustrien å nå dette målet. Her er utbygging av nett og ladestasjoner viktig, gjentok han.

E-fuel – neppe for biler

Flere av parlamentsmedlemmene var opptatt av at såkalt e-fuel også blir en del av løsningen. Hoekstra sto fast på at for personbilmarkedet og små varebiler er fremtiden elektrisk. Han hadde ikke møtt bilfabrikanter som var opptatt av e-fuel, men understreket at det på en lang rekke andre områder vil være aktuelt med e-fuel, men ikke for personbilmarkedet.

• Les også: E-fuel trenger hjelp for å bli lønnsomt.

CCS er ikke løsningen alene

–Vi kan ikke fange og lagre oss ut av klimaproblemene, sa Hoekstra i høringen.

Med klar melding om at CCS blir viktig for å nå klimamålene, men det viktigste er å kutte utslipp.

Under høringen ble han blant annet presset på om EU vil gjøre mer for å bygge ut transportnett og lagring for CO₂.

Her viste Hoekstra til de ordningene som ikke minst EUs innovasjonsfond har og som er viktig. Konkret nevnte han at CCS blir viktig i områder der det er vanskelig å kutte utslipp som for eksempel tungindustri.

Mer marked – endre skatteordninger

Hoekstra kom til høringene med klare signaler om at markedsløsninger er viktig for klima. Han signaliserte at på skatt, som er et av hans ansvarsområder, må det gjøres mer på EU-nivå også for å skape mer like vilkår for bedrifter i EU. Hoekstra viste også til det arbeidet som EU er pådriver for i OECD og FN.

Hans skattevisjon hørtes tidvis ut som et frieri til de grønne og sentrum-venstre i parlamentet.

–Skatt er et verktøy for å gjøre Europa grønnere, og de rike bør betale mer, sa han og viste til at skattene må bidra til å styrke Europas konkurransekraft, velstand og være rettferdige.

Konkret betyr det at Hoekstra mener at de som forurenser og de store tech-selskapene må betale mer i skatt.

Mindre politisk spill

Hoekstra var den tredje av energi-, miljø- og klimakommissærene som møtte til høring. Energikommissær Dan Jørgensen passerte. Den svenske miljøkommissær Jessica Roswall er den som så langt har gjort det dårligst i høringene. Men hun ble reddet av en «bakromsavtale» som gjør at hun blir godkjent.

Den siste ut av dem som har energi-, klima- og miljøportefølje er spanske Teresa Ribera. Hun er den siste som møter til høring 12. november. Hun har også det overordnede ansvaret for det grønne skiftet og for statsstøtte.

Det var ventet at Europaparlamentet kunne ende opp med å sende to-tre kandidater hjem. Det pleier å være slik. Men mye tyder på at parlamentarikerne ikke er så opptatt av politisk spill og forsinke prosessen. EU-institusjonene har vært i limbo siden valget i juni.

Det er ventet at Europaparlamentet voterer over den nye EU-kommisjonen i slutten av måneden og at den tiltrer senest i begynnelsen av desember.