Fire uker inn i 2026 har vi sett hvordan Donald Trumps uansvarlige og aggressive atferd driver verden inn i kriser som må håndteres umiddelbart. Først Venezuela, så Grønland – fulgt av en endeløs rekke utfall og trusler politiske ledere i Europa og ellers er nødt til å forholde seg til.

Under toppmøtet i World Economic Forum i Davos burde den kortsiktige agendaen handlet om hvordan presset kunne vært økt mot Russland og Vladimir Putin, slik at Ukraina hadde fått mer støtte til å stå imot angrepene som nå i vinter rammer knallhardt.

Den langsiktige agendaen burde ha handlet om klima og natur.

I stedet var det USAs avsindige trusler mot Danmark og Grønland som tok oppmerksomheten og som krevde innsats fra alle tilgjengelige diplomatiske og politiske ressurser Europa og andre likesinnede land besitter.

Trusler om tolltariffer fra USA og respons gjennom EUs «bazooka» viser at risikobildet på kort sikt sammenfaller veldig godt med konklusjonene i undersøkelsen Global Risk Report, som World Economic Forum har gitt ut i mange år. Den er basert på en spørreundersøkelse og intervjuer med eksperter og ledere over hele verden.

• I det korte bildet, med en horisont på to år, er geoøkonomisk konfrontasjon, desinformasjon og polarisering de alvorligste risikofaktorene. Det er akkurat dette vi ser fra Maga-Amerika: Trusler og utpressing med økonomiske våpen, løgner/desinformasjon som for eksempel om Kina og vindkraft i Davos, og tilsvarende knyttet til drapene i Minneapolis.
• I det lengre bildet, med en horisont på ti år, dominerer miljø- og klimarelaterte trusler i Global Risk Report. Da er det ekstreme værhendelser, tap av biodiversitet/sammenbrudd i økosystemer og klimaendringer som er på topp, fulgt av desinformasjon/feilinformasjon. Dette er det gjennomgående synet blant alle aldersgrupper, og uavhengig av om det er næringslivsledere, akademikere, representanter for sivilsamfunn eller i politikken som gir sine svar.

Når dette sammenholdes med en oppsummering av de ti viktigste innsiktene klimaforskningen har gitt oss i 2025, blir bildet overtydelig for alle som vil se. Klimaendringer, sammen med risikoen for sammenbrudd i økosystemer og tap av natur, vil forsterke risikoen for en lang rekke andre konflikter av ulik karakter.

Slikt gjør naturligvis ikke inntrykk på Donald Trump og Maga-Amerika, som har forlatt ideen om at kunnskap og vitenskap driver verden fremover og må være grunnlaget for beslutningene vi tar som samfunn.

Men klimaendringene og risiko knyttet til økologiske sammenbrudd vil forme utviklingen uansett, og derfor være styrende for alle oss andre – i den grad vi makter å se lengre enn de neste to ukene. Derfor må klima og natur stå sentralt når Europa nå bygger nye allianser, i ulike grupperinger, uten at USA er med.

Innsikt fra ny klimaforskning

Det er professorene Kristie Ebi ved Universitetet i Washington og Sabine Fuss ved Potstdam-instittet for Climate Impact Research i Berlin som i en tekst i Carbon Brief oppsummerer de viktigste nye innsiktene klimaforskningen har gitt oss i 2025. Den er basert på en artikkel i Global Sustainability, og bygger på ny og policy-relevant klimaforskning publisert de siste 18 månedene. Her er en oppsummering.

• KLIMASYSTEMET ER UNDER PRESS: Det er «indikasjoner på akselerert oppvarming, rekordsettende marine hetebølger og svekkede karbonlagre», heter det. Oppvarming av havoverflaten, på en måte man aldri tidligere har sett, intensiverer marine hetebølger som skaper store økologiske tap. Karbonlagrene på landjorda viser tegn på svekkelse.

• SLIK VIRKER KLIMAENDRINGENE: Klimaendringer og tap av biologisk mangfold påvirker hverandre negativt. Når naturen svekkes, lagres det mindre karbon, noe som igjen akselererer oppvarmingen. Klimaendringer fører til at grunnvannsressurser tømmes ut, noe som kan føre til store problemer for ferskvannstilførsel i deler av verden. Et varmere klima fører til økt utbredelse av en sykdom som denguefeber. Klimaendringer reduserer produktiviteten i arbeidslivet i land med høye temperaturer.

• TILTAK FOR Å MØTE KLIMAENDRINGENE: Å begrense klimaendringene krever betydelig oppskalering av «trygg» fjerning av CO₂ fra atmosfæren. Klimapolitikk gjennom en «miks» av tiltak som karbonprising, reguleringer og incentiver, har større mulighet til å lykkes enn når et virkemiddel brukes alene. For å oppnå folkelig støtte, må politikken utformes slik at den tar fordelingshensyn og er godt tilpasset nasjonale forhold.

Carney i Davos

USA har som kjent forlatt ikke bare Parisavtalen, men også FNs klimakonvensjon og FNs klimapanel. Det er avgjørende at vi andre finner sammen om både forskning og utvikling av politikk. Derfor rykker vi tilbake til Davos, og til den canadiske statsministeren Mark Carney’s tale. Han er, som mange vil huske, tidligere sentralbanksjef både i Canada og Storbritannia. I siste egenskap satte han klimarisiko på dagsordenen gjennom både ord og handling. Som statsminister i Canada har han med miljø- og klimaøyne gått vel langt i å gi politiske konsesjoner til landets fossile industri og dempet en del klimatiltak som har hatt sviktende politisk støtte i befolkningen.

I Davos holdt han en appell om behovet for samarbeid, om allianser, der land med (tilstrekkelig grad) av felles interesser i en tid med rivaliserende stormakter finner sammen – og tar en plass ved bordet:

“If you are not on the table, you are on the menu”.

Ved å stå alene i forhandlinger med en hegemon (som USA), vil mindre land forhandle fra en posisjon av svakhet. Dette er en vei til underordning, mener Carney. Alternativet er å finne sammen med andre, for å skape en vei som gir reell innflytelse.

Et eksempel på slike initiativ er frihandelsavtalene som EU akkurat har inngått med India, og avtalen mellom EU og Mercosur. Disse avtalene har helt sikkert punkter som fra klima- og miljøståsted kunne vært sterkere, men helheten tilsier likevel at det er fornuftig og bra at EU inngår slike avtaler med viktige land og grupper av land. Så lenge folk møtes ved bordet, er det også mulig å forbedre ting etter hvert.

Hvor står vi nå?

Hvor tar alt dette oss – innen klima- og energifeltet – fire uker inn i 2026?

• Det er riktig å holde fast ved planer og ambisjoner om utslippskutt og omlegging av økonomien i bærekraftig og ressurseffektiv retning, tross at vi blir distrahert fra Donald Trump. Det er rett på lengre sikt, både for store og små selskaper, og for land. Klimaendringene, og effektene av dem, blir ikke borte. Snarere vil vi se større og mer alvorlige utslag, der tap av biodiversitet og klimaendringer blir konfliktforsterkere.

• Det er nødvendig å stå opp mot desinformasjon og løgn. Klimavitenskapen og kunnskap om hvordan vi møter klimaendringene er avgjørende redskaper for å sikre politisk stabilitet og en økonomisk utvikling som tjener folk flest. Det er viktig at befolkningen har reell innsikt i det langsiktige trusselbildet vi står overfor, og at politikken gjør oss mindre sårbare overfor de «lange» truslene Global Risk Report peker på.

• Norge bør styrke samarbeidet med andre likesinnede land, særlig i Europa, men også ellers. Det er en realitet at Kina dominerer en rekke verdikjeder innen teknologi. Denne dominansen medfører risiko, men det er umulig – og ikke ønskelig – å stenge dørene for handel med Kina. Det nye er behovet for en «dekobling» også fra USA. For Norge og Europa betyr det mer samarbeid, og tiltak som kan fremme omstilling som reduserer avhengigheter.

Donald Trump og Maga-Amerika er en trussel, både på kort og lang sikt. Som forskerne i den tyske tankesmien SWP sier i en ny rapport, må Europa ta klar stilling mot den fossildrevne politikken USA fører og styrke sine strategiske partnerskap med andre land, slik handelsavtalen med India er et eksempel på I multilaterale fora har USA under Donald Trump blitt den sterkeste opponenten mot en progressiv koalisjon med EU i sentrum, skriver forskerne. Trump-administrasjonen fører en utenrikspolitikk basert på promotering av fossil energi for å sikre USA «energidominans» på verdensmarkedet. Europa bør møte dette gjennom en «Clean Power Strategy», skriver forskerne i SWP.

Norge må finne sin plass i slike allianser. Det tjener våre interesser, både på kort og lengre sikt.